Den første helgen

- med Elliot i huset har gått veldig bra. På lørdag dro vi en tur til Tiller for å handle litt forskjellig. Der er det masse kjøpesenter, og vi skulle på City Syd denne dagen. Elliot var med og delte bur med Carro i bilen. Også i dag overrasket han med ikke en eneste lyd i buret - sååå flink dutt :-) Vel framme slapp Dag av meg og Elliot utenfor inngangen, før han kjørte å lette parkering. For de av dere som har vært på City Syd en lørdag - vet at det er ikke bestandig enkelt å finne god parkering der... Jeg stod utenfor en stund med Elliot, og lot han få se på livet av mennesker, barn, handlevogner, biler og traktoren som flyttet handlevognene. Hadde med godbiter, så vi fikk startet så vidt med litt kontakttrening. Men de var så drøye å tygge på syntes Elliot - så jeg må få tak i noen andre tror jeg. Miljøtreningen gikk veldig bra - og da kunne vi legge han i buret til Carro med god samvittighet etterpå. På vei hjem stoppet vi utenfor huset til en klassevenninne av Ida. De var på vei ut, men vi ble stående å prate en liten stund. De har selv en liten cockervalp som er 7 dager gamlere enn Elliot - Minni heter hun. Først tror jeg ikke Elliot forstod at den som var mindre enn han faktisk var en  hund!! Har har sikkert aldri sett noen som er mindre enn seg selv noen gang. Men ganske fort så fant de tonen, og det ble masse lek og herjing på de!! Ute på våt og grusete asfalt, vel og merke... Det var en helbrun valp vi tok med oss hjem!!!

Søndagen var hjemmedag, og det var strålende sol fra skyfri himmel hele dagen!! Dette var årets første riktige vårdag for min del. Sola smeltet snøen i rekortfart, Ida var ute hos venner og til og med Vilde fant seg en kompis ute. Dag vasket og ordnet i bobilen, mens jeg var barnepike for Elliot. Vilde ville vi skulle gå tur med han, og hun skulle leie han. Snakk om verdens søteste par:


Er ikke så lett å holde styr på det lange båndet - for noen av de!

Vi gikk bare en liten tur nedover gaten vår og tilbake igjen. Vilde så i alle fall ut til å være veldig fornøyd da vi kom tilbake:



Og Elliot fikk låne solbrillene hennes, hi-hi:



Solen varmet deilig og vi hadde 14 grader i skyggen. Det må være årets varmeste dag her oppe. Satte meg ned i solveggen en liten stund, bare for å nyte været og høre den deilige lyden av piplende vann når snøen smeltet og småfuglene som sang. Lille Elliot ble trett etter aktivitetene, så han la seg god til rette ved siden av meg og sovnet godt i varmen:



Vilde gikk inn å la seg på sofaen, og sovnet selvfølgelig der. Vi hadde invitert til kakeselskap for å feire Ida, Vilde og Dag sin burdag med venner, så Vilde fikk ladet riktig opp til det :-)



Etter vel endt kakeselskap, var Elliot trett av alle opplevelsene. Han sov mye i går, og ser ut til å være rolig i dag også. Det har nok vært mange opplevelser for han de siste dagene, og nå tror jeg han er såpass husvarm at det er lettere for han å slappe av å sove. Han har flere gode "barnevakter" å sove sammen med også:


Ida og Elliot koser seg. Ida har funnet ut at det er lurt å ha et bein i hånden som han kan tygge på :-)


Nesten like store - hi-hi :-)

Ikke alle her i huset synes at det er soving man skal gjøre sammen med valper. Neida, vi har jo to store valper også, og de har mer sansen for å ta seg en skikkelig lekerunde. Carro tar mest ansvar for å lære opp Elliot:


Bildet ble ganske uskarpt, men de var jo såklart ikke i ro ett eneste sekund!

Heldigvis ser han ut til å ha normal matlyst, så han spiser maten sin til alle måltider. Han foretrekker også å tisse og bæsje ute, og har allerede forstått hvilken dør som gjelder da. Noen små uhell har det blitt, men det er bare fordi vi ikke har fulgt godt nok med.

I dag skal vi ta oss av litt kloklipp og div - er spent på hvordan det går med Elliot. Men jeg får bare prøve å være så tålmodig som jeg kan, og vennlig men bestemt. Høres jo så flott ut i teorien!!! :-)

Elliot

Så er han endelig her - lille gutten vår!! Ventetiden har gått både fort og uendelig tregt. Akkurat nå synes jeg ikke det er så lenge siden vi kontaktet hans oppdrettere å meddelte vår interesse, samtidig som at dagene i det siste har snirklet seg avgårde - og da vi var på Crufts føltes det som en EVIGHET til vi skulle få han hjem... Er nesten en litt merkelig følelse at han er her nå - på en eller annen måte har jeg følt på meg at noe ville gå galt slik at ting ikke ble som vi håpet. Nå ble det forresten endel spenning underveis - det ble født 3 hannvalper og 1 tispe i kullet. Vi var glade for at det var overvekt av hanner, da fikk man i det minste noe å velge mellom. Så etter en runde med magesyke hos mor, døde den ene hannvalpen.... En liten stund etterpå fikk vi en oppgitt mail fra oppdretterne om at en av de to gjenværende hannene hadde krokhale!! Ja, ja, da ble det ikke noen å velge mellom for vår del. Heldigvis var det den valpen som levde og var uten krokhale som appellerte mest til meg. Nå var de enda for små til å si noe særlig ut ifra bilder, men med tiden skulle det vise seg at vår Elliot absolutt var den peneste valpen i kullet - og at han tiltalte oss veldig også etterhvert som han vokste til. Det var ikke vanskelig å takke ja til han da jeg så han live på 7 uker :-)

Som sagt, ventetiden har vært preget av mye uro, særlig den siste uken. Har jeg sjekket ut og forstått alle regler, ordner det seg i tollen, tenk om vi ikke får han ut på Gardermoen osv.... Da jeg og Lise kom fram til Cargo avdelingen på Gardermoen i går, var jeg nesten på gråten av spenning og uro. Var så redd for at noe ikke skulle være i orden... Vi ventet i ca en time før vi fikk dokumentene til Elliot utlevert, en laaaang time...

Heldigvis hadde Lise med seg iPhone'en sin, så jeg fikk roet nervene med å surfe litt rundt å lese litt på Internett :-D

Hver gang denne døren åpnet seg, hoppet hjertet mitt i håp om at noen kom trillende på Elliot.

Når papirene hans var stemplet og godkjent av fraktselskapet, måtte vi gå til Tollen for å fortolle han. Først forstod vi ikke hvor vi skulle, men oppdaget etterhvert at det var nabobygningen som var Tollen.

Her inne skulle vi vise flere papirer, og betale toll for Elliot.

Så langt var vi ikke særlig imponert over servicen vi ble vist. Det var en spennende og stor dag for oss, men alle folkene bak skrankene vi snakket med, var både sure og korte. Det kjentes ikke noe hyggelig, og man følte nesten behov for å si unnskyld for at jeg forstyrrer.... Bedre ble det ikke da vi kom til utleveringen av cargoen - som slettes ikke var rett bak døren jeg tok bilde av. Neida, vi måtte gå gjennom den døren og langt inne i en hall, minner om vareutleveringen på Obs, IKEA o.l. De som jobbet på utleveringen var heller ikke særlig blide, og behandlet oss som om vi skulle ha hvilken som helst flatpakke utlevert.... Den første tok bare i mot "ordren" og sa at det kommer noen i løpet av 5 minuttet. Så tok han med seg sekken sin og bare gikk ut at kontoret... Så stod vi der da, lettere irriterte. Da det kom en annen mann, var det flere som stod og ventet på sine "flatpakker". Han spurte om vi fikk hjelp, og da sa vi at vi hadde levert en ordre som vi ventet på. Ha så fort på arket, og henvendte seg til de andre kundene. Da måtte jeg bare tilføye at det hastet med det vi skulle hente - klokken var da rundt 12, og Elliot hadde sittet i buret i godt over 6 timer... Fikk bare et avvisende svar om at "alt hastet". Heldigvis for den mannen ble han raskt ferdig med de andre kundene, og gikk for å hente Elliot. Kjente jeg kunne bli ganske vanskelig å ha med å gjøre snart...

Vi gitt ut av det lille kontoret i lagerbygningen, og stod å ventet en kort stund før mannen kom kjørende med en truck - hvor buret med Elliot var plassert på gafflene. Vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg eller forventet, men det var nok alt annet enn dette!!! Heldigvis var Elliot helt stille, men herregud så trist det var å se at en levende liten valp ble behandlet som hvilken som helst pappkartong..... Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skal være ansvarlig for at en liten valp blir sendt med fly igjen - dette orket jeg ikke flere ganger.

Første møtet med Elliot, som logret med halen da han fikk se meg :-) Her står buret hans på gafflene enda...

Ååååå, som jeg hadde lengtet til dette!!! Følelsen av å ENDELIG få holde han var ubeskrivelig....

Han så ut til å synes det var deilig å få ut av buret å strekke på bena - første gang på norsk jord!

Det var utrolig godt å kunne konstantere at han var helt tørr da han kom ut av buret, og likeså var han så glad og kontaktsøkende da han kom ut av buret. Var jo forberedt på at han kunne være noe preget av den lage reisen, men nei da - det så vi ingen tegn på :-)

Litt kjipt syntes han nok det var å bli lagt i buret igjen, for en ny reise - denne gangen med bil. Til tross for dette, hørte vi ikke et eneste pip på han i løpet av den 6 timers lange bilturen hjem til Støren.

Stoppet på Tiur'n Kro på vei hjem, det var ca halvveis. Godt å få komme ut av buret igjen ja!

Se såååå søt da :-)

Der fikk han også litt mat, det var nok lenge siden forrige måltid. Kan vi kalle dette for det første ståbildet??? :-)

Vel hjemme ventet barna i ekstase, så spent på valpen vi skulle få! Han ble sluppet ut på tomten vår, hvor det kun er snø enda (og DET klarer jeg snart ikke snakke mer om!). Glad og fornøyd løp han rundt omkring å så seg rundt. Han gikk også opp de tre trappetrinnene til inngangen vår, og gikk inn i gangen selv. Det var mye nye lukter og lyder her, men han tok det med en fin ro. Ida hadde en venninne på besøk da vi kom hjem, og som sagt var barna i ekstase.... Jeg var sikker på at alt styret ville skremme vannet av han, men neida, han syntes det bare var litt kult han :-) Barna er han ikke noe betenkte ovenfor, så da slipper vi den tilvenningen.

Minstemor Vilde var såååå glad for å se Elliot :-)

Hold hodet litt på skakke her.... ;-)

I natt har alt gått over all forventing - og det var stille helt til jeg var oppe kl sju for å slippe ut alle hundene. Elliot hadde vært tørr hele natten - så dette lover godt :-) Ingen tvil om at oppdretterne hans har gjort en god jobb med han!

Nå ser vi fram til tiden med lille prins Elliot i huset - og til å bli bedre kjent med han! Skriver nok mer om ikke så lenge :-)

Tuuuuuuusen takk Lise for at du ville være med på turen - alltid like trivelig å reise sammen med deg, og alltid har vi like god humor :-D

Spent, spent, spent!!!

Da har jeg nettopp stått opp, klokken viser 04.20. Nå skal jeg bare spise litt mat og ordne meg litt - så kjører jeg, Lise og Zelina til Oslo Lufthavn Gardermoen for å hente Elliot!! Om en time blir han lever på flyplassen i England, og må være i buret sitt helt til han er tollklarert i Norge - ca kl 11.30 regner jeg med å få han ut. Stakkar liten gutt, og stakkars oppdretterne som må sende han avgårde.... Er så glad for at jeg er den som skal hente han, og ikke sende han. Det vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart, men så er jeg litt pysete sånn.

Vel, mulig jeg skriver litt om turen i kveld - ellers så kommer jeg sterkt tilbake i morgen!