Siden jeg nå er blitt en såkalt "blogger", hører det jo også til at man får "bloggtørke" innimellom - gjør det ikke?? I alle fall, det har vært mye å tenkt på den siste uken, så jeg har ikke helt funnet tid og konsentrasjon til å satt meg ned å skrevet noe i det siste. Men det jeg har villet skrevet om, er at sist torsdag - den 20., så var jeg på medlemsmøte i NKK region Trøndelag. Temaet for møtet var Designerhunder. Hørtes jo spennende ut, og vi var nok mange som så for oss et foredrag og en debatt om labradoodles, cockerpoo osv. Litt var vi innom det også, men det handlet faktisk mest om ulike typer av ekstremavl hos ulike hunderaser. At det blir designerhunder, ble forklart med at de ble avlet så ekstreme for å dekke ulike hundeeieres behov og ønsker. Plutselig gikk det opp for meg at Dag og jeg er to lykkelige eiere av en designerhund!! Lille Vilja passer perfekt inn i det som ble beskrevet, uten at jeg fikk noen dårlig samvittighet for det. Visst er Vilja utypisk av utseende og avlet fram for et visst behov, men hun er i alle fall en ytterst sund hund. Verre er det med de andre rasene som har fått så korte neser at de har pusteproblemer, eller så store og mange hudfolder at de må operere bort skinn over øyenen for å kunne se osv... Det ble drøftet hvordan man best mulig kunne gjøre noe med denne problematikken, og det kom mange gode forslag. Kvelden ble sen, men svært givende og interessant!
På hundefronten har det vært en rolig uke - været har slått om så nå er det mye is og nokså glatt rundt om. Er så redd for at hundene skal skade seg på isen, eller at jeg selv skal falle å skade meg, så det har ikke blitt turer hver dag denne uken. De er jo ganske heftige og hensynsløse når de løper som galinger på tur, og da er det skummelt med isete underlag synes jeg... Heldigvis er våre hunder veldig fleksible, så de krever ikke tur hver dag. Det har vi bevisst vent de til, for er det noe spesielt en dag - så går de ikke av skaftet selv om de ikke kommer seg ut på tur. Dessuten har vi hundegård de har muligheten til å løpe og leke i, slik at de får rast av seg den verste overskuddsenergien.
Gullkorn fra barnemunn er noe vi kunne ha bidratt mye til her i huset! Både Ida og Vilde sier så mye rart, og så mye morsomt nesten hver dag, så det er egentlig synd at jeg ikke skriver det ned. Her i morgest da vi skulle kjøre til skole og barnehage, forsøkte Ida å komme seg ut av kjøkkenet uten at Anderz og Carro skulle følge etter. Carro adlød flink som hun er (mammas pike), mens Anderz er helt håpløs (pappas gutt....) og smatt seg ut også denne gangen. Jeg ble irritert på han, da dette ikke er første gangen, og sa med streng stemme at nå fikk han gå på kjøkkenet og holde seg der som han ble bedt om! Ida ble nok litt forskrekket over at jeg var så streng mot Anderz, og i øyekroken så jeg at hun skyndte seg å gi begge to kos før hun gikk - og sa at de ikke måtte være lei seg fordi om jeg var streng :-) Da Ida kom til gangen sa jeg til henne at det var fint at hun gav de kos, for når vi blir sinte på hundene, skal vi aldri være langsinte. Vilde hadde stått og observert dette, og så bryter hun inn og sier veslevoksent at hun er aldri sint på "Vilja-sin" hun, hun bruker bare flinkestemmen sin og da blir Vilja så glad :-) Nå blir ikke dette det samme når jeg gjenforteller det, men utrolig søtt å høre en liten jente som snart er 4 år si noe sånt! Hun bruker ellers å spørre om å få ha med Vilja på rommet sitt, for Vilja liker ikke å være på hunderommet sier Vilde, hun vil være på Vilde sitt rom hun, oppi sengen hennes, hihi.
Ida er nok den som har kommet med flest gullkorn opp igjennom årene. Glemmer aldri den gangen vi snakket om at Ida skulle få sin egen hund når hun ble gamlere. Hun lånte det ene hundeleksikonet mitt, og jeg spurte henne om hvilken rase hun kunne tenkt seg. Det visste hun ikke, så jeg spurte om hun ville ha hund med lang eller kort pels. Da tenkte hun seg nøye om, og svarte svært så voksent og reflektert at det måtte nok bli en korthåret rase. Hun hørtes litt trist ut over den konklusjonen, så jeg måtte spørre hvorfor det? Da svarte hun: Jamen mamma, jeg tror ikke jeg klarer å passe pelsen til en langhåret hund - jeg har jo mer enn nok med å holde håret til Barbie dukkene mine flokefritt! Himmel og hav som jeg strevde for ikke å le meg ihjel der og da, stakkar Ida var jo bare ærlig og gjennomtenkt hun :-)
Enda kunnet jeg ramset opp en lang liste med morsomme utsagn fra våre to småjenter - men det kan vel vente til en annen gang ;-)
Ellers så driver vi å ser etter bil til meg, og vi har som vanlig bestemt oss og ombestemt oss flere ganger allerede. Skal ikke nekte for at jeg ønsker meg en ny Chrysler, bare en nyere en. De er så gode å kjøre, og har perfekt med plass til det jeg behøver. Ville fått bedre plass baki om vi kjøper en 3 seter igjen, men da har jeg ingen bakseter til barna. Til og fra skolen og barnehagen her på Støren er det vel ikke så farlig, men liker ikke å kjøre med de frammi om vi skal kjøre lengre. Føles best å ha baksete til de. Peugot 807 ble for liten føler jeg, vil ha en større bil - er ingenting som stresser meg så som en trang bil! Kanskje det har noe med at min far sverget til Toyota Hi-Ace - og at vi hadde flere av de i min oppvekst. Der var det i alle fall plass nok! Allikevel satt hundene sammen med meg i baksetet uansett hvor vi kjørte, kunne jo virkelig ikke sette de i varerommet. Både det og bur var dyreplageri i følge mine foreldre. Sannelig har tiden forandret seg!
Nei, nå må jeg komme i gang med dagens gjøremål - det er husvask som står for tur i dag. Funderer litt på om jeg skal flytte om på hunderommet også, kanskje blir det liiiiitt bedre plass der da.... I alle fall smart å flytte om og vaske samtidig - da blir det vasket over alt :-)
Ha en fin helg alle sammen!
fredag 28. januar 2011
torsdag 20. januar 2011
Klokke
HA - få fikk jeg stilt klokken med riktig tid. Den var nemlig innstilt på tidssonen ved Stillehavskysten.......
Felix på besøk
I går kom Felix hit på besøk. Han får damebesøk til helgen, og da måtte han få seg en klipperunde av ekstra-mamma Vanja først. Er alltid så koselig å ha Felix på besøk, han er så snill og enkel. Bjeffer aldri, maser ikke om annet en kos, går knirkefritt sammen med alle i flokken og er selv bare fornøyd med tingenes tilstand. I natt sov han i sengen sammen med meg, må jo sørge for litt ekstra kvalitetstid når han først er her ;-) I formiddag ble det klipping av håret, og fin ble han gutten. Nå ligger han og Anderz tett i tett og sover i hundesengen på kjøkkenet, såååå søte gutter :-) Litt helan og halvan da - Anderz er nok en str eller to mindre enn Felix, hi-hi!
Etter at Ida og Vilde var levert på skole og barnehage i dag, gikk turen til veterinæren med Zelina, Anderz og Carro. Anderz og Carro fikk første runde med rabies vaksine, og Zelina skulle cord 1 testes. Nå går vi noen spennende uker i møte før vi får svar fra AHT i England.... Håper, håper såååå at hun er fri ettersom hannen vi helst vil pare henne med er carrier. Er Zelina også carrier, må vi starte å lete etter en fri hannhund til henne. Nå skal hun ikke pares før sensommeren/høsten, så det er ingen stress. Men vi blir veldig glade dersom ting kan gå slik vi håper! Litt morsomt var det at veterinæren konkluderte med at våre to yngste var usedvanlig sosiale skapninger, de stod helt oppi veterinæren og fulgte alt hun gjorde. Og ved hver mulighet som bød seg, hoppet de opp på henne for å få kos. Kanskje ikke det smarteste vi har lært de....
Ida sitter ved siden av meg med leksene sine nå, hun jobber med en bok om ukedagene som hun har laget selv. Inni der har hun skrevet fra hvor alle ukedagene sine har fått navnet sitt, og laget en tegning til hvert tema. Mandag er månens dag, så på første side i boken sin har hun skrevet mandag så pent hun kan og forklart under hvor navnet kommer fra. Så har hun tegnet med måne som vinker med en hånd :-) Kjempesøtt! Ida er så flink og interessert i skolearbeidet sitt, og det er jeg så utrolig glad for. Husker selv hvordan det var med meg - jeg kunne være så flink som bare det og få bare toppkarakterer i alle fag, men det var bare noen av lærerne som klarte å vekke den motivasjonen i meg. Så det var mye av skolearbeidet som var og ble et ork husker jeg... Ikke rart jeg begynte å jobbe etter at jeg var ferdig på videregående. Angrer litt på det nå da, og mange sier at det ikke er for sent med etterutdanning. Men jeg vet ikke jeg, om jeg hadde orket å satt jeg på skolebenken igjen nå. Motivasjonen er visst ikke blitt bedre med årene! For de av dere som ikke vet det, så er jeg utdannet helsesekretær.
Når det gjelder denne bloggen, ser jeg at klokken på den er feil, så jeg skal se om jeg får stilt den riktig. Tenker også ofte på at jeg burde ha hatt med bilder i bloggen.... Grunnen til at jeg ikke har det med, er at da er det så mye enklere å sette seg ned å skrive, det blir ikke så mye ekstra styr med å laste opp bilder osv. Jeg har lastet opp så j... mange bilder på hjemmesiden de siste årene, og attpåtil redigert nesten alle i photoshop først - så jeg er så forferdelig lei akkurat det! Så sorry til dere som synes det blir kjedelig med bare tekst, men inntil videre blir det blogg uten bilder, eller ingen blogg for min del ;-)
Nå er det leseleksen til Ida som står for tur, så da må jeg avslutte her :-)
Etter at Ida og Vilde var levert på skole og barnehage i dag, gikk turen til veterinæren med Zelina, Anderz og Carro. Anderz og Carro fikk første runde med rabies vaksine, og Zelina skulle cord 1 testes. Nå går vi noen spennende uker i møte før vi får svar fra AHT i England.... Håper, håper såååå at hun er fri ettersom hannen vi helst vil pare henne med er carrier. Er Zelina også carrier, må vi starte å lete etter en fri hannhund til henne. Nå skal hun ikke pares før sensommeren/høsten, så det er ingen stress. Men vi blir veldig glade dersom ting kan gå slik vi håper! Litt morsomt var det at veterinæren konkluderte med at våre to yngste var usedvanlig sosiale skapninger, de stod helt oppi veterinæren og fulgte alt hun gjorde. Og ved hver mulighet som bød seg, hoppet de opp på henne for å få kos. Kanskje ikke det smarteste vi har lært de....
Ida sitter ved siden av meg med leksene sine nå, hun jobber med en bok om ukedagene som hun har laget selv. Inni der har hun skrevet fra hvor alle ukedagene sine har fått navnet sitt, og laget en tegning til hvert tema. Mandag er månens dag, så på første side i boken sin har hun skrevet mandag så pent hun kan og forklart under hvor navnet kommer fra. Så har hun tegnet med måne som vinker med en hånd :-) Kjempesøtt! Ida er så flink og interessert i skolearbeidet sitt, og det er jeg så utrolig glad for. Husker selv hvordan det var med meg - jeg kunne være så flink som bare det og få bare toppkarakterer i alle fag, men det var bare noen av lærerne som klarte å vekke den motivasjonen i meg. Så det var mye av skolearbeidet som var og ble et ork husker jeg... Ikke rart jeg begynte å jobbe etter at jeg var ferdig på videregående. Angrer litt på det nå da, og mange sier at det ikke er for sent med etterutdanning. Men jeg vet ikke jeg, om jeg hadde orket å satt jeg på skolebenken igjen nå. Motivasjonen er visst ikke blitt bedre med årene! For de av dere som ikke vet det, så er jeg utdannet helsesekretær.
Når det gjelder denne bloggen, ser jeg at klokken på den er feil, så jeg skal se om jeg får stilt den riktig. Tenker også ofte på at jeg burde ha hatt med bilder i bloggen.... Grunnen til at jeg ikke har det med, er at da er det så mye enklere å sette seg ned å skrive, det blir ikke så mye ekstra styr med å laste opp bilder osv. Jeg har lastet opp så j... mange bilder på hjemmesiden de siste årene, og attpåtil redigert nesten alle i photoshop først - så jeg er så forferdelig lei akkurat det! Så sorry til dere som synes det blir kjedelig med bare tekst, men inntil videre blir det blogg uten bilder, eller ingen blogg for min del ;-)
Nå er det leseleksen til Ida som står for tur, så da må jeg avslutte her :-)
tirsdag 18. januar 2011
En ny uke
Da har hele familien vært igjennom omgangssyken for denne gang - Dag slapp ikke unna han heller... Det hele var over på ikke så lang tid, men desto mer intenst når det stod på. Heldigvis var han i såpass form på søndagen at jeg kunne dra å se på Izzie som skulle inn i BIS finalen på valpeshowet på Ler. Izzie var nok litt sliten etter dagen før - men hun fikk er flott 3.plassering i BIS'et! Gratulerer så mye Dina!!
I går var vi på besøk hos noen naboer som har jämthundvalper på drøyt 8 uker. Jeg var med da de ble født, og de to siste valpene måtte forløses ved keisersnitt. Det var første gangen jeg var med på et keisersnitt, og egentlig håper jeg at det blir lenge til neste gang.... 4 av 5 valper klarte seg, og har vokst opp til å bli staute fine jämthunder! Det var dessverre bare to valper igjen da vi kom for å se i går, de to andre hadde allerede flyttet. Med en gang valpene møtte oss i gangen, falt øynene mine på den ene av de - hun var bare sååå vakker! Nå kjenner jeg ikke rasen så godt, men en vakker hund kan man allikevel legge merke til. Hun var full av selvtillit og utstrålning, hadde en flott reisning, lang hals, stram og sterk over det hele, flotte proposjoner, supert kryss og halen var riktig godt krøllet over krysset. I hodet hadde hun fine tegninger, og et herlig uttrykk. Hun håper jeg får prøvd seg i utstillingsringen etterhvert!
Vi var hele familien som gikk på besøk, da Siri og Svein Olav også har to døtre. Det gikk etterhvert ganske så heftig for seg med leking og organisering på barna. Er ikke til å stikke under en stol at vår eminente Vilde-Mathilde var i spissen for det meste.... Hun styrte showet godt og heftig, slik som hun liker best :-D Tenker på når oppdrettere har valpekjøpere på besøk, så vil mange at familier har med seg barna slik at man får sett hvordan barna er sammen med hundene, og hvordan samspillet mellom barn og foreldre er i familien. Vel, om vi hadde vært valpekjøpere på besøk i går - tror jeg ikke vi hadde fått kjøpt valp engang :-O De ville nok trodd at vi ikke hadde noen som helst kontroll på Vilde (og det har vi jo, stort sett, når hun vil det selv...), og at vi var uskikket til å ha hund! Er glad dette ikke var noen opptaksprøve for å kjøpe valp hos en streng oppdretter... Når det er sagt, så må det også sies at Vilde er veldig snill med alt og alle, og særlig hundene <3
Ida fikk seg en super overraskelse i dag! Jeg sa til henne at pappa hadde med seg en overraskelse da han kom hjem fra jobb i dag - og dere kan tro at hun ble glad da Liza kom løpende inn døren!! Hun er hjemme på "permisjon" en stund nå, og det satte Ida stoooor pris på! Og det var ingen tvil om at Liza skulle ligge i sengen hennes i natt :-) Marta skal være hjemme på Verdal en stund nå, så da trengs ikke Liza som selskapsdame. Tror hun har hatt det som plommen i egget, og hun var litt høy på pæra da hun kom hjem - for å vise de andre at hun, dronningen, forventet respekt! Særlig av Anderz, hi-hi :-)
Nå ligger alle hundene rundt om i hver sin sofa eller stol å sover, barna sover søtt i sengene sine - og man kjenner den deilige kveldsroen senke seg i huset Winton....
I går var vi på besøk hos noen naboer som har jämthundvalper på drøyt 8 uker. Jeg var med da de ble født, og de to siste valpene måtte forløses ved keisersnitt. Det var første gangen jeg var med på et keisersnitt, og egentlig håper jeg at det blir lenge til neste gang.... 4 av 5 valper klarte seg, og har vokst opp til å bli staute fine jämthunder! Det var dessverre bare to valper igjen da vi kom for å se i går, de to andre hadde allerede flyttet. Med en gang valpene møtte oss i gangen, falt øynene mine på den ene av de - hun var bare sååå vakker! Nå kjenner jeg ikke rasen så godt, men en vakker hund kan man allikevel legge merke til. Hun var full av selvtillit og utstrålning, hadde en flott reisning, lang hals, stram og sterk over det hele, flotte proposjoner, supert kryss og halen var riktig godt krøllet over krysset. I hodet hadde hun fine tegninger, og et herlig uttrykk. Hun håper jeg får prøvd seg i utstillingsringen etterhvert!
Vi var hele familien som gikk på besøk, da Siri og Svein Olav også har to døtre. Det gikk etterhvert ganske så heftig for seg med leking og organisering på barna. Er ikke til å stikke under en stol at vår eminente Vilde-Mathilde var i spissen for det meste.... Hun styrte showet godt og heftig, slik som hun liker best :-D Tenker på når oppdrettere har valpekjøpere på besøk, så vil mange at familier har med seg barna slik at man får sett hvordan barna er sammen med hundene, og hvordan samspillet mellom barn og foreldre er i familien. Vel, om vi hadde vært valpekjøpere på besøk i går - tror jeg ikke vi hadde fått kjøpt valp engang :-O De ville nok trodd at vi ikke hadde noen som helst kontroll på Vilde (og det har vi jo, stort sett, når hun vil det selv...), og at vi var uskikket til å ha hund! Er glad dette ikke var noen opptaksprøve for å kjøpe valp hos en streng oppdretter... Når det er sagt, så må det også sies at Vilde er veldig snill med alt og alle, og særlig hundene <3
Ida fikk seg en super overraskelse i dag! Jeg sa til henne at pappa hadde med seg en overraskelse da han kom hjem fra jobb i dag - og dere kan tro at hun ble glad da Liza kom løpende inn døren!! Hun er hjemme på "permisjon" en stund nå, og det satte Ida stoooor pris på! Og det var ingen tvil om at Liza skulle ligge i sengen hennes i natt :-) Marta skal være hjemme på Verdal en stund nå, så da trengs ikke Liza som selskapsdame. Tror hun har hatt det som plommen i egget, og hun var litt høy på pæra da hun kom hjem - for å vise de andre at hun, dronningen, forventet respekt! Særlig av Anderz, hi-hi :-)
Nå ligger alle hundene rundt om i hver sin sofa eller stol å sover, barna sover søtt i sengene sine - og man kjenner den deilige kveldsroen senke seg i huset Winton....
lørdag 15. januar 2011
Forandring i planene....
Vel, helgen her hjemme hos oss ble ikke heeeelt slik vi hadde håpet.... I går ettermiddag begynte Ida å kaste opp, gang etter gang etter gang. Det pågikk også i natt, og gav seg ikke før ved tolv tiden i dag. I tillegg ble jeg dårlig i natt, men det har ikke pågått så lenge som hos Ida. Vilde var syk på onsdagen og natt til torsdag, så vi ventet sånn halvveis på at vi andre også skulle bli syke. Men det har hendt før at Vilde har vært syk, uten at noen av oss andre har fått det. Slik gikk det ikke denne gangen nei... Stakkar Dag, som er den eneste som ikke har vært syk, han har vasket så mye tepper, klær, møbler og gulv i det siste at nå tok han med seg Vilde å kjørte seg en tur. Ville vel se på den bilen han har sett seg ut ;-) Og det er han vel unt! Det toppet seg tidligere i dag da han skulle ha Vilja fra hunderommet og inn på kjøkkenet. Grinden fra kjøkkenet og inn til stuen var ikke lukket, slik han trodde. Så Vilja føk inn på stuen i høy fart, og tok sats oppi sofaen til Ida - via spybøtta! Bøtta veltet selvfølgelig, og det var et frustrert brøl jeg hørte som lå inne på soverommet... Vilja ble flat som en padde stakkar, og hun har vært ganske flat siden. Men veldig god til å høre etter hvert et minste lille vink :-) Nå er vi jo aldri langsinte mot hundene, så Vilja har begynt å forstå at hun ikke skal dø allikevel :-) Hun er en veldig myk frøken, men det er ingen problemer synes vi, fordelen er at man ikke behøver de store korrigeringene før hun er med på notene igjen.
Valpeshowet som jeg hadde gledet meg såååå til, gikk jeg glipp av :-( Men fikk sms fra Dina om at Izzie hadde blitt BIR valp av 3 springervalper. Heia Dina og Izzie i gruppefinalen!!
Dersom Dag slipper å bli syk, kan det allikevel hende at det blir en litt trivelig helg på oss enda...
Valpeshowet som jeg hadde gledet meg såååå til, gikk jeg glipp av :-( Men fikk sms fra Dina om at Izzie hadde blitt BIR valp av 3 springervalper. Heia Dina og Izzie i gruppefinalen!!
Dersom Dag slipper å bli syk, kan det allikevel hende at det blir en litt trivelig helg på oss enda...
fredag 14. januar 2011
Helg igjen!
Ja, da nærmer det seg helg igjen folkens! Dag har ikke brøytevakt i helgen, så vi skal være hjemme å koooose oss. Må passe på å benytte muligheten til det nå når det er rolige tider på hundefronten. Føles som at når man har hektiske helger i perioder, så setter man så mye større pris på de helgene man er hjemme. Og særlig når alle er hjemme sammen :-) I løpet av helgen skal vi male rommet til Ida og gjøre om litt innpå der. Hun mener hun skal ha plass til hundeseng til Liza, men vi skjønner ikke vitsen med det siden Liza bare ligger under Idas dyne hele natten uansett. I morgen er det valpeshow på Ler arrangert av Chow Chow klubben. Felix sin datter Izzie (Zelini's Hat Trick) er påmeldt, så jeg må i vei en liten tur å heie på henne :-) Sist jeg så henne ble hun BIR og BIG-2 valp, og denne ungen frøkenen kommer til å blir en sterk konkurrent! Først og fremst pga hennes utrolig gode og korrekte bevegelser - så heia Izzie! Nå skal det sies at matmor Dina gjør en super jobb med henne også!
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på lenge - gikk morgentur med hundene! Jepp, kl ti over ni stod vi på trappen og var klare for litt trim. Jeg glemte å sjekke gradestokken, og merket etterhvert at det ble ganske kaldt til meg... Hundene var fulle av rim i ansiktet, og lille søte Vilja var helt hvit - jeg så nesten ikke øynene hennes :-) Da jeg kom hjem så jeg at det var -14 grader, brrrr... Å ha med unghunder og en jaktspringer på tur er ganske heftig, så jeg skal si de fikk kjørt seg! De løp i full fart fra meg, så oppdaget Vilja at de var utenfor skuddhold, så da bråsnur hun og løper mot meg igjen, med de andre hakk i hæl! Alle brøytekantene på 70-80 cm måtte det spinges opp og ned av, og litt inn i skogen helt til de oppdaget at de nesten druknet i snøen, opp igjen, løpe fra meg, mot meg osv.... Morsom gjeng :-) Må tilføye at jeg ble klok av skade, så i dag hadde jeg ikke musikk på ørene da jeg gikk. Og mistanken er sterk om hvem som var synderen for to dager siden - Anderz hadde flere tilfeller hvor han løp nesten rett på meg, så han er foreløpig hovedmistenkt. Vet ikke om det er snakk om noe motiv i saken, det er vel snarere mangel på vett!! Han skulle hett Jølle den gutten - hadde passet han sååå fint så :-) He-he!
I løpet av helgen skal vi kanskje i vei å se på ny bil til meg :-D Dag slår seg ikke helt til ro med at jeg reiser rundt med en bil han ikke stoler helt på, ansvarsfull som han er :-) Så nå er det utskiftninger på gang! Hadde det vært opp til meg skulle det blitt en Chrysler til, bare en nyere en. Men jeg fikk ikke mye gehør for akkurat det... Nå er planen å kanskje kjøpe en Peugot 807. Det er mange taxisjåfører bl.a. på Melhus som kjører Peugot, og det er nok en grunn til det. Er spent på om hvor god plass det blir i en slik, men vi får bare prøve å se. Har jo Caravellen uansett, og der er det ikke mangel på plass! Blir spennende å se om vi finner en fin bil til en god pris.
God helg til alle sammen!
I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på lenge - gikk morgentur med hundene! Jepp, kl ti over ni stod vi på trappen og var klare for litt trim. Jeg glemte å sjekke gradestokken, og merket etterhvert at det ble ganske kaldt til meg... Hundene var fulle av rim i ansiktet, og lille søte Vilja var helt hvit - jeg så nesten ikke øynene hennes :-) Da jeg kom hjem så jeg at det var -14 grader, brrrr... Å ha med unghunder og en jaktspringer på tur er ganske heftig, så jeg skal si de fikk kjørt seg! De løp i full fart fra meg, så oppdaget Vilja at de var utenfor skuddhold, så da bråsnur hun og løper mot meg igjen, med de andre hakk i hæl! Alle brøytekantene på 70-80 cm måtte det spinges opp og ned av, og litt inn i skogen helt til de oppdaget at de nesten druknet i snøen, opp igjen, løpe fra meg, mot meg osv.... Morsom gjeng :-) Må tilføye at jeg ble klok av skade, så i dag hadde jeg ikke musikk på ørene da jeg gikk. Og mistanken er sterk om hvem som var synderen for to dager siden - Anderz hadde flere tilfeller hvor han løp nesten rett på meg, så han er foreløpig hovedmistenkt. Vet ikke om det er snakk om noe motiv i saken, det er vel snarere mangel på vett!! Han skulle hett Jølle den gutten - hadde passet han sååå fint så :-) He-he!
I løpet av helgen skal vi kanskje i vei å se på ny bil til meg :-D Dag slår seg ikke helt til ro med at jeg reiser rundt med en bil han ikke stoler helt på, ansvarsfull som han er :-) Så nå er det utskiftninger på gang! Hadde det vært opp til meg skulle det blitt en Chrysler til, bare en nyere en. Men jeg fikk ikke mye gehør for akkurat det... Nå er planen å kanskje kjøpe en Peugot 807. Det er mange taxisjåfører bl.a. på Melhus som kjører Peugot, og det er nok en grunn til det. Er spent på om hvor god plass det blir i en slik, men vi får bare prøve å se. Har jo Caravellen uansett, og der er det ikke mangel på plass! Blir spennende å se om vi finner en fin bil til en god pris.
God helg til alle sammen!
onsdag 12. januar 2011
Knall og fall
Oj da, det ble litt av et innlegg jeg skrev i går ser jeg... Men sånn er det når man er på opplevelsesrike turer :-) Formen er noe preget av helgens tur, og det at Loke nå er på prøve i nytt hjem. Vi får bare gode tilbakemeldinger så langt, og ting går akkurat så greit som vi håpet og trodde de skulle. Robert har laget egen krok til Loke på stuen sin, hvor han har fått en madrass inntil videre. Planen er å snekre en seng etterhvert slik at han slipper å ligge på gulvet. Kjennes så godt at Loke er i så gode hender!
I dag tok jeg med meg alle hundene ut på tur. Vi har en grusvei som går fra boligfeltet vårt og opp til drikkevannet vårt. Der oppe er det et kontrollhus, og pga det blir veien opp dit brøytet hele vinteren. Genialt for letthvinte turer! Jeg hadde med meg den nye telefonen jeg fikk av Dag på mandagen, og hørte på musikk mens jeg gikk. Skulle bare stoppe å bytte sang, så jeg stilte meg med ryggen til motbakken og så nedover mens jeg fiklet med knappene på telefonen. I løpet av et tiendels sekund deiser jeg i bakken, med bakhodet og øvre del av ryggen først. Hundene hadde sprunget meg ned, og fy søren så vondt det gjorde!! Fra før har jeg en veldig øm muskel rundt venstre skulderbla etter snømåking, og det kjentes ut som at all vekten ble lagt på akkurat DEN muskelen. Det ble svart med det samme, og jeg kjente kvalmen bre seg. Første tanke var å gi Dag beskjed om hva som var hendt, i fall jeg skulle besvime el.l. Så med ville og gale hunder hoppende rundt meg (de syntes jo det var rasende morsomt at jeg lå der på ryggen å kavet...), fikk jeg vridd meg over på siden og ringt Dag. Jeg var nok ganske redd og smertepåvirket, for det ble mye gråt og hulk på telefonen. Dag ble naturlig nok kjemperedd, og var nok nesten klar til å ringe etter luftambulansen! Men etter at jeg fikk roet meg, ble vi enige om at han skulle ringe meg tilbake etter 10 min for å sjekke at alt var bra. Jeg kom meg hjem, men følte meg nokså mørbanket... Var ingenting jeg heller ville enn å legge meg på sofaen å sove litt før Ida kom hjem, men Dag krevde at jeg måtte ringe mamma å forsikre meg om at det var greit etter å ha slått hodet. Noen hjernerystelse visste jeg at jeg ikke hadde, men lydig som jeg er (!), ringte jeg mamma å spurte. Hun mente at det var greit å sove, men ikke lengre enn en time. Skal si jeg sovnet fort med Carro og Zelina oppå magen etterpå!
Føler meg fortsatt forslått og trøtt, men det blir sikkert bedre i morgen!
I dag tok jeg med meg alle hundene ut på tur. Vi har en grusvei som går fra boligfeltet vårt og opp til drikkevannet vårt. Der oppe er det et kontrollhus, og pga det blir veien opp dit brøytet hele vinteren. Genialt for letthvinte turer! Jeg hadde med meg den nye telefonen jeg fikk av Dag på mandagen, og hørte på musikk mens jeg gikk. Skulle bare stoppe å bytte sang, så jeg stilte meg med ryggen til motbakken og så nedover mens jeg fiklet med knappene på telefonen. I løpet av et tiendels sekund deiser jeg i bakken, med bakhodet og øvre del av ryggen først. Hundene hadde sprunget meg ned, og fy søren så vondt det gjorde!! Fra før har jeg en veldig øm muskel rundt venstre skulderbla etter snømåking, og det kjentes ut som at all vekten ble lagt på akkurat DEN muskelen. Det ble svart med det samme, og jeg kjente kvalmen bre seg. Første tanke var å gi Dag beskjed om hva som var hendt, i fall jeg skulle besvime el.l. Så med ville og gale hunder hoppende rundt meg (de syntes jo det var rasende morsomt at jeg lå der på ryggen å kavet...), fikk jeg vridd meg over på siden og ringt Dag. Jeg var nok ganske redd og smertepåvirket, for det ble mye gråt og hulk på telefonen. Dag ble naturlig nok kjemperedd, og var nok nesten klar til å ringe etter luftambulansen! Men etter at jeg fikk roet meg, ble vi enige om at han skulle ringe meg tilbake etter 10 min for å sjekke at alt var bra. Jeg kom meg hjem, men følte meg nokså mørbanket... Var ingenting jeg heller ville enn å legge meg på sofaen å sove litt før Ida kom hjem, men Dag krevde at jeg måtte ringe mamma å forsikre meg om at det var greit etter å ha slått hodet. Noen hjernerystelse visste jeg at jeg ikke hadde, men lydig som jeg er (!), ringte jeg mamma å spurte. Hun mente at det var greit å sove, men ikke lengre enn en time. Skal si jeg sovnet fort med Carro og Zelina oppå magen etterpå!
Føler meg fortsatt forslått og trøtt, men det blir sikkert bedre i morgen!
tirsdag 11. januar 2011
Årets første eventyr
Sist fredag pakket jeg og Hege bilen og satte kursen for Göteborg og My Dog utstillingen. Med oss hadde vi kun Liza og Winton. Vi startet i vei en time senere som vanlig, og hadde det riktig så lystig, som så mange ganger før. Da vi var rundt Rena, hostet/rykket bilen til noen ganger. Vi så på hverandre, og lurte på hva som stod på. I tillegg fungerte ikke vinduspylerne, så jeg ringte til Dag og fortalte om både vinduspylerne og hvordan bilen oppførte seg. Han lurte på om det var kaldt, og det visste jeg ikke siden jeg ikke har temp.måler inni denne bilen. Vel framme på Elverum stoppet vi, og bilen var fortsatt ikke helt frisk fra hosten sin... Ringe til Dag igjen, og da møter jeg en skeptisk Dag i telefonen som lurte på om bilen hadde stoppet for oss? Han mistenkte at dieselfilteret var på vei til å speke. Men nei da, bilen MIN hadde da vel ikke stoppet for oss! Hege overhørte en kunde på bensinstasjonen som ba om en kopp varmt vann til vinduspylerdysene - for det hadde vært så kaldt i Østerdalen... Den idèen hørtes smart ut, så vi ba også om en kopp varmt vann og skylte over dysene med varmt vann i fall det var frosset inni de. Vi fylte også på spylervæske, men fikk plass til kapt en desiliter. Så startet vi bilen, og etter litt små-host kjørte vi videre i retning Myklegard og E6. Ca 300-400 meter før Myklegar får bilen en skikkelig hostekule, og jeg gir gass. Så på en liten bakketopp, døde bilen heeeeelt.... Var ikke råd å få liv i den igjen! Måtte ringe Dag nok en gang, som nå var mye mer oppstemt enn sist jeg ringte siden bilen fungerte bedre enn han mistenkte. Jeg måtte bare si - NÅ har den stoppet... Da var han i den andre enden ikke særlig glad kan jeg si, kan tenke meg at han følte seg ganske så hjelpesløs der han satt... Overraskende mange biler kjørte forbi uten å stoppe til oss. Men så kom helten vår, en skikkelig hedmarking som kjørt en Suzuki Grand Vitara stoppet foran oss og lurte på om vi behøvde hjelp med noe. Jeg forklarte at bilen hadde stoppet og at den fortsatt var død. Han tauet oss til bensinstasjonen på Myklegard, og begynte å se på bilen. Til vårt hell hadde han tydeligvis greie på motorer! Da det var snakk om dieselfilteret, begynte han å tenke på hvor man fikk kjøpt det.... Han skulle kjøre sønnen sin til Hamar, og kunne evt kjøpe med til oss. Sønnen hans satt i bilen å ventet. Men først måtte han sjekke om dieselfilteret var tett eller ikke. Det gjorde han faktisk med å smake på dieselen som gikk inn til filteret, og den som gikk ut! Tett var det tydeligvis ikke.... Smaker ikke godt dette her, kunne han fortelle. Det var bedre med brennevin :-) Så ba han meg starte bilen igjen, og da startet den! Litt småhoste kom det, og da slo det han at den kanskje hadde problemer med kondens. Inn på bensinstasjonen gikk han og Hege for å kjøpe West Frost. Han helte det på tanken vår, og vi konkluderte med at vi like gjerne kunne fortsette å kjøre mot Göteborg. Noe spente var vi begge to der vi la ivei, kan man trygt si! Litt host-host var det på vei mot Oslo, men dersom jeg slapp gassen og gav gass igjen når hosten var borte, gikk det bra. Etter Oslo, og hele veien hjem var bilen helt hostefri :-)
Tenk at det finnes så hjelpsomme mennesker - og for et godt forbilde denne mannen var for sønnen sin! Men trodde ikke det skulle gå så lang tid før noen tok seg bryet med å stoppe da de kjørte forbi....
Vel framme i Göteborg fant vi hotellet, Quality Panorama. Det lå i en oppoverbakke, midt i et boligblokk området. Hotellet kunne likegjerne vært en boligblokk det også, mtp beliggenheten. Det var H Å P L Ø S T med parkering i området!! Verste jeg har vært borti.... Vi presset oss til slutt inn i en plass i parkeringsgarasjen, som egentlig ikke var parkeringsplass i det hele tatt. Det var presisjonsparkering på høyt nivå for å få bilen mellom de to søylene som stod der. Men vi fikk det til!!
På lørdagen var det tidlig opp, fôre og lufte hunder, dusje, ordne seg og spise frokost. Vel framme på utstillingen var vi heldige med at det var holdt av plass til oss. Hele 60 springere var påmeldt, så det var mange springerfolk rundt ringen. Og slik som i fjor, var det veldig hyggelig stemning rundt ringen. Så mange trivelige folk!! Winton og Hege kom på en knepen 2.plass i åpenklasse, og Winton ender til slutt som 5.beste hannhund. Liza vant tispenes championklasse foran verdens vakreste Pärling, og blir til slutt 3.beste tispe. Kennel Barechos oppdrettergruppe bestående av Vegas, Winston, Pärlan og Liza ble BIR, så vi ble enige om å vente til finalen. Jeg og Hege gikk å shoppet litt, og også denne gangen fikk jeg brukt godt med penger. Det samme gjorde jeg i Stockholm, så hvis jeg ikke skjerper meg nå, har jeg ikke råd til å reise på så mange utstillinger :-O Men synes det er greit å kjøpe inn ting man allikevel må ha, men som er så mye billigere i Sverige. F.eks. en sjampo som jeg liker veldig godt, den må jeg betale 700 kr pr gallon for her, og da er det innprisen til butikken, slik at jeg faktisk får den billigere. I Göteborg betalte jeg 340 svenske kroner for en gallon, dvs ca 295 norske kroner.... Så det kan være mye penger å spare der! Ellers stod vi ved finaleringen å hørte på intervju med Ceasar Millan som var invitert til My Dog. Jeg er sikkert en av få som ikke har sett TV programmene hans, men syntes han snakket veldig fornuftig og veldig likt hva jeg selv tenker om mye ang hund. Dog syntes jeg ikke han kom med noe nytt og revolusjonerende.
Etter noen timer med venting gikk vi inn med oppdrettergruppen "vår". Kjennes nesten litt som det, siden jeg har vært med på kennel Barechos oppdrettergruppe så mange ganger med Liza og Loke. Begge er de så flinke å ha med på akkurat dette. Men Liza var vel fyrrig i finalen ringen, og trodde nok det var om å gjøre og springe ifra de tre foran.... Jeg holdt henne igjen etter beste evne, men da viser hun seg ikke fra sin beste side akkurat. Uansett, blandt mange fine grupper ble det ingen plassering på oss denne gangen.
David, som den gentlemanen han er, hadde vært ute å booket bord til senere på kvelden. Så halv åtte gikk en sliten Hege og Vanja ned fra hotellrommet sitt for å bestille taxi. Jeg hadde gjentatt samme presisjonsparkering i parkeringsgarasjen, og var veldig fornøyd med det, så vi orket ikke å ta bilen ut igjen. Taxien kom, men den stod ikke i vårt navn, så vi fikk ikke sitte på den, selv om vi bestilte bil før de andre gjestene som stod der :-| Etterhvert kommer det en ny taxi, og denne var tydeligvis vår. Mouhammed Jouzef kjørte oss til Gothia Towers hotell i øspøsende regnvær - og litt etter avtalt tid (som vanlig) møtte vi de andre - Helene og David, samt Emelie (som eier Winston), og hennes reisefølge Ulrika som eier Robin fra kennel Searoad's. Emelies mor Agnetha skulle også være med, men det dukket opp noen jobb-plikter som hun måtte ta seg av. Vi gikk ned til restauranten, i paraplyer lånt av Gothia Towers Hotel - det er service det! Vel framme på den italienske restauranten var det mye godt på menyen, og valget falt på en spaghettirett som het Carbonara. De andre bestilte seg hvitløksbrød, men det kjente jeg at jeg ikke orket så sent på kvelden. Så jeg bestilte meg grillet tomatbrød, og syntes det hørtest veldig godt ut. Maten kom, og pastaretten var veldig god - inneholdt derimot mer enn nok hvitløk... Tomatbrødet var også kjempegodt, men inneholdt antagelig mer hvitlløk enn hvitløksbrødene :-S Hege bestilte rødvin til maten, og fant en hun likte. Helene skulle også ha vin, men ikke rød. Siden hun tilhører den litt mer kresne delen av befolkningen, fikk hun smake seg fram - og det var med nød og neppe at en type kom gjennom nåløyet! Selv syntes jeg det var ganske safet å drikke vann jeg da - det enkle er ofte det beste :-)
Siden jeg betalte taxien fra hotellet vårt, skulle Hege betale hjem. Dvs at jeg ble plassert i baksetet! Oppover veien passerte vi de vi spiste middag med, og jeg ruller ned vinduet og roper og vinker da vi kjører forbi. Taxisjåføren ble så redd, at jeg nesten gav han hjerteinnfarkt sa han. Da han hørte at vi var norske, forklarte det visst endel?? Resten av turen ble brukt til å overbevis han at jeg ikke var full, til å forklare han at han kanskje hadde rett til evt yrkesskade erstatning, og dersom det skulle bli aktuelt med traumeterapi - kunne vi lete opp noen gode behandlingsinstitusjoner i Norge til han. Alt i en morsom og humoristisk tone - og både jeg og Hege lo godt da vi kom inn på hotellet!!
Neste morgen trodde jeg at jeg var død da jeg våknet.... Følte meg helt forferdelig, så det var litt av et ork å få ordnet at som skulle ordnes. Sånn er det å være ute på byen å drikke vann!! Bedømmelsen startet heldigvis ikke før kl halv ti, og ti over åtte kjørte vi fra hotellet. Fant grei parkeringsplass, dog lengst borte fra inngangen til tunnelen mellom parkeringen om Messen. Lite fornøyde med hvordan hundene så ut, ankom vi ringen i god tid. Hundene var helt grå og skittne etter å ha gått i vått parkeringshus.... Men til tross for en mindre god start på dagen, ble den avsluttet på beste vis med at Winton blir beste hannhund med CERT og CACIB, og senere BIM. Noe som passet bra for oss som hadde 75 mil hjem! Men det var såååå morsomt for meg å stå ringside å se hvor flink Hege er med Winton, og å få se at det lykkes så bra for de. Det er det beste en oppdretter kan oppleve tror jeg, å se valpekjøpere som lykkes med det man har oppdrettet! Jeg og Dag er så uendelig stolte over alle våre flinke valpekjøpere! Liza ble 5.beste tispe denne dagen, og vi fant ut at Liza og Winton var de eneste hundene denne helgen som ble plassert i btk/bhk begge dagene - og det var vi jo veldig fornøyde med :-)
Turen hjem gikk knirkefritt! Før vi dro fra Göteborg fikk Hege sms fra Grete om at hun spanderte lunjs/middag på oss, og vi måtte bare velge det beste vi visste. Så da vi kom til Strömstad, spiste vi på Mc Donald's der!!! Snakk om å slå på stortromma :-D Da klokken var vel 01.30 natt til mandag rullet vi inn på gårdplassen på Innlegget 4, overraskende våkne og glade!
Mandagen ble en tøff dag.... Vi har visst og sett for lenge siden at Loke ikke liker valper og unghunder særlig godt. Det har vi lagt til rett for her hjemme, men vi har oppdaget at han er blitt mer og mer utilpass med årene etterhvert som flokken vår har vokst. Hele tiden har vi tenkt at han ville ha trivdes bedre som alenehund, eller evt med bare èn annen hund. Det ble til at vi spurte en nevø av Dag, som er på vår alder, om han kunne tenkt seg å hatt Loke. Robert er enslig, og pga en ryggskade tilbringer han det meste av tiden i feriehuset eller hytten sin i Snillfjorden. Han har alltid ønsket seg hund, men ansvarsbevisst som han er, har han aldri våget å skaffe seg hund da han har følt at ting ikke har vært 110% tilrettelagt for det. Men han kunne gjerne tenke seg å ha Loke når vi først spurte, så nå skal Loke være hos han en stund, så får vi se hvordan de to trives med hverandre. Etter tilbakemeldingene å dømme så langt, går det så bra som overhode mulig :-) Og vi prøver så godt vi kan å tenke på at Loke nå får en hverdag som han nok vil trives bedre i, og et mer rolig og avslappet hjemmemiljø. Men det er så sårt å tenke på alt vi har opplevd takket være Loke, både her hjemme, i utstillingsringen, på blodspor og på jakt. Føles som en av våre viktigste epoker som hundeeiere er over, da Loke kanskje er noe av det viktigste som har hendt oss... Han vil nok være den eneste Verdensvinneren vi noen gang opplever å eie... Og som en takk for alt dette, vil vi at han skal leve slik vi mener han vil trives best - og det er ikke i en stor flokk...
I tillegg har Liza reist til Trondheim for en liten periode. Hun skal være der hos Lise og Marta, slik at Marta slipper å være hjemme alene når Lise er på skolen om dagene. Tidligere har Marta vært igjen på Verdal hos Lises familie, men nå ville Lise ha henne med til byen for å ha henne mer rundt seg. Vi vet at Liza er i de beste hender, men Ida sa klart i fra at hun ikke fikk være borte i mer enn en måned, hun klarte seg ikke uten sin Liza lengre enn det! :-) Så nå er det merkbart mindre hunder her hjemme, men vi får bare kose oss med å ha mer tid til hver enkelt dette perioden!
Tenk at det finnes så hjelpsomme mennesker - og for et godt forbilde denne mannen var for sønnen sin! Men trodde ikke det skulle gå så lang tid før noen tok seg bryet med å stoppe da de kjørte forbi....
Vel framme i Göteborg fant vi hotellet, Quality Panorama. Det lå i en oppoverbakke, midt i et boligblokk området. Hotellet kunne likegjerne vært en boligblokk det også, mtp beliggenheten. Det var H Å P L Ø S T med parkering i området!! Verste jeg har vært borti.... Vi presset oss til slutt inn i en plass i parkeringsgarasjen, som egentlig ikke var parkeringsplass i det hele tatt. Det var presisjonsparkering på høyt nivå for å få bilen mellom de to søylene som stod der. Men vi fikk det til!!
På lørdagen var det tidlig opp, fôre og lufte hunder, dusje, ordne seg og spise frokost. Vel framme på utstillingen var vi heldige med at det var holdt av plass til oss. Hele 60 springere var påmeldt, så det var mange springerfolk rundt ringen. Og slik som i fjor, var det veldig hyggelig stemning rundt ringen. Så mange trivelige folk!! Winton og Hege kom på en knepen 2.plass i åpenklasse, og Winton ender til slutt som 5.beste hannhund. Liza vant tispenes championklasse foran verdens vakreste Pärling, og blir til slutt 3.beste tispe. Kennel Barechos oppdrettergruppe bestående av Vegas, Winston, Pärlan og Liza ble BIR, så vi ble enige om å vente til finalen. Jeg og Hege gikk å shoppet litt, og også denne gangen fikk jeg brukt godt med penger. Det samme gjorde jeg i Stockholm, så hvis jeg ikke skjerper meg nå, har jeg ikke råd til å reise på så mange utstillinger :-O Men synes det er greit å kjøpe inn ting man allikevel må ha, men som er så mye billigere i Sverige. F.eks. en sjampo som jeg liker veldig godt, den må jeg betale 700 kr pr gallon for her, og da er det innprisen til butikken, slik at jeg faktisk får den billigere. I Göteborg betalte jeg 340 svenske kroner for en gallon, dvs ca 295 norske kroner.... Så det kan være mye penger å spare der! Ellers stod vi ved finaleringen å hørte på intervju med Ceasar Millan som var invitert til My Dog. Jeg er sikkert en av få som ikke har sett TV programmene hans, men syntes han snakket veldig fornuftig og veldig likt hva jeg selv tenker om mye ang hund. Dog syntes jeg ikke han kom med noe nytt og revolusjonerende.
Etter noen timer med venting gikk vi inn med oppdrettergruppen "vår". Kjennes nesten litt som det, siden jeg har vært med på kennel Barechos oppdrettergruppe så mange ganger med Liza og Loke. Begge er de så flinke å ha med på akkurat dette. Men Liza var vel fyrrig i finalen ringen, og trodde nok det var om å gjøre og springe ifra de tre foran.... Jeg holdt henne igjen etter beste evne, men da viser hun seg ikke fra sin beste side akkurat. Uansett, blandt mange fine grupper ble det ingen plassering på oss denne gangen.
David, som den gentlemanen han er, hadde vært ute å booket bord til senere på kvelden. Så halv åtte gikk en sliten Hege og Vanja ned fra hotellrommet sitt for å bestille taxi. Jeg hadde gjentatt samme presisjonsparkering i parkeringsgarasjen, og var veldig fornøyd med det, så vi orket ikke å ta bilen ut igjen. Taxien kom, men den stod ikke i vårt navn, så vi fikk ikke sitte på den, selv om vi bestilte bil før de andre gjestene som stod der :-| Etterhvert kommer det en ny taxi, og denne var tydeligvis vår. Mouhammed Jouzef kjørte oss til Gothia Towers hotell i øspøsende regnvær - og litt etter avtalt tid (som vanlig) møtte vi de andre - Helene og David, samt Emelie (som eier Winston), og hennes reisefølge Ulrika som eier Robin fra kennel Searoad's. Emelies mor Agnetha skulle også være med, men det dukket opp noen jobb-plikter som hun måtte ta seg av. Vi gikk ned til restauranten, i paraplyer lånt av Gothia Towers Hotel - det er service det! Vel framme på den italienske restauranten var det mye godt på menyen, og valget falt på en spaghettirett som het Carbonara. De andre bestilte seg hvitløksbrød, men det kjente jeg at jeg ikke orket så sent på kvelden. Så jeg bestilte meg grillet tomatbrød, og syntes det hørtest veldig godt ut. Maten kom, og pastaretten var veldig god - inneholdt derimot mer enn nok hvitløk... Tomatbrødet var også kjempegodt, men inneholdt antagelig mer hvitlløk enn hvitløksbrødene :-S Hege bestilte rødvin til maten, og fant en hun likte. Helene skulle også ha vin, men ikke rød. Siden hun tilhører den litt mer kresne delen av befolkningen, fikk hun smake seg fram - og det var med nød og neppe at en type kom gjennom nåløyet! Selv syntes jeg det var ganske safet å drikke vann jeg da - det enkle er ofte det beste :-)
Siden jeg betalte taxien fra hotellet vårt, skulle Hege betale hjem. Dvs at jeg ble plassert i baksetet! Oppover veien passerte vi de vi spiste middag med, og jeg ruller ned vinduet og roper og vinker da vi kjører forbi. Taxisjåføren ble så redd, at jeg nesten gav han hjerteinnfarkt sa han. Da han hørte at vi var norske, forklarte det visst endel?? Resten av turen ble brukt til å overbevis han at jeg ikke var full, til å forklare han at han kanskje hadde rett til evt yrkesskade erstatning, og dersom det skulle bli aktuelt med traumeterapi - kunne vi lete opp noen gode behandlingsinstitusjoner i Norge til han. Alt i en morsom og humoristisk tone - og både jeg og Hege lo godt da vi kom inn på hotellet!!
Neste morgen trodde jeg at jeg var død da jeg våknet.... Følte meg helt forferdelig, så det var litt av et ork å få ordnet at som skulle ordnes. Sånn er det å være ute på byen å drikke vann!! Bedømmelsen startet heldigvis ikke før kl halv ti, og ti over åtte kjørte vi fra hotellet. Fant grei parkeringsplass, dog lengst borte fra inngangen til tunnelen mellom parkeringen om Messen. Lite fornøyde med hvordan hundene så ut, ankom vi ringen i god tid. Hundene var helt grå og skittne etter å ha gått i vått parkeringshus.... Men til tross for en mindre god start på dagen, ble den avsluttet på beste vis med at Winton blir beste hannhund med CERT og CACIB, og senere BIM. Noe som passet bra for oss som hadde 75 mil hjem! Men det var såååå morsomt for meg å stå ringside å se hvor flink Hege er med Winton, og å få se at det lykkes så bra for de. Det er det beste en oppdretter kan oppleve tror jeg, å se valpekjøpere som lykkes med det man har oppdrettet! Jeg og Dag er så uendelig stolte over alle våre flinke valpekjøpere! Liza ble 5.beste tispe denne dagen, og vi fant ut at Liza og Winton var de eneste hundene denne helgen som ble plassert i btk/bhk begge dagene - og det var vi jo veldig fornøyde med :-)
Turen hjem gikk knirkefritt! Før vi dro fra Göteborg fikk Hege sms fra Grete om at hun spanderte lunjs/middag på oss, og vi måtte bare velge det beste vi visste. Så da vi kom til Strömstad, spiste vi på Mc Donald's der!!! Snakk om å slå på stortromma :-D Da klokken var vel 01.30 natt til mandag rullet vi inn på gårdplassen på Innlegget 4, overraskende våkne og glade!
Mandagen ble en tøff dag.... Vi har visst og sett for lenge siden at Loke ikke liker valper og unghunder særlig godt. Det har vi lagt til rett for her hjemme, men vi har oppdaget at han er blitt mer og mer utilpass med årene etterhvert som flokken vår har vokst. Hele tiden har vi tenkt at han ville ha trivdes bedre som alenehund, eller evt med bare èn annen hund. Det ble til at vi spurte en nevø av Dag, som er på vår alder, om han kunne tenkt seg å hatt Loke. Robert er enslig, og pga en ryggskade tilbringer han det meste av tiden i feriehuset eller hytten sin i Snillfjorden. Han har alltid ønsket seg hund, men ansvarsbevisst som han er, har han aldri våget å skaffe seg hund da han har følt at ting ikke har vært 110% tilrettelagt for det. Men han kunne gjerne tenke seg å ha Loke når vi først spurte, så nå skal Loke være hos han en stund, så får vi se hvordan de to trives med hverandre. Etter tilbakemeldingene å dømme så langt, går det så bra som overhode mulig :-) Og vi prøver så godt vi kan å tenke på at Loke nå får en hverdag som han nok vil trives bedre i, og et mer rolig og avslappet hjemmemiljø. Men det er så sårt å tenke på alt vi har opplevd takket være Loke, både her hjemme, i utstillingsringen, på blodspor og på jakt. Føles som en av våre viktigste epoker som hundeeiere er over, da Loke kanskje er noe av det viktigste som har hendt oss... Han vil nok være den eneste Verdensvinneren vi noen gang opplever å eie... Og som en takk for alt dette, vil vi at han skal leve slik vi mener han vil trives best - og det er ikke i en stor flokk...
I tillegg har Liza reist til Trondheim for en liten periode. Hun skal være der hos Lise og Marta, slik at Marta slipper å være hjemme alene når Lise er på skolen om dagene. Tidligere har Marta vært igjen på Verdal hos Lises familie, men nå ville Lise ha henne med til byen for å ha henne mer rundt seg. Vi vet at Liza er i de beste hender, men Ida sa klart i fra at hun ikke fikk være borte i mer enn en måned, hun klarte seg ikke uten sin Liza lengre enn det! :-) Så nå er det merkbart mindre hunder her hjemme, men vi får bare kose oss med å ha mer tid til hver enkelt dette perioden!
torsdag 6. januar 2011
En travel dag
I dag har det gått fra det ene til det andre hele dagen - møte, frisør, klippehund osv... Sov veldig dårlig i natt, og våknet tidlig uten at det kjentes ut som at jeg hadde sovet i det hele tatt, så det var jo en super start på dagen. Egentlig hadde det ikke gjort så mye at jeg er litt sigen i dag - men i morgen starter jeg og Hege på turen til Göteborg, og nå kl kvart på sju har jeg ikke pakket så mye som en hårnål til hverken meg eller Liza, langt mindre badet Liza... Så det er en del ting som skal ordnes enda! Er også lei meg for at jeg har vært så mye borte i dag, så jeg har ikke sett stort til Ida og Vilde. Som vanlig gruer jeg meg til å reise ifra de, er så redd for at det skal skje noe når jeg er ute å reiser. Gruer meg enda mer når jeg er sliten, slik som nå...
Men må fortelle om noe himla morsomt som Ida sa til en venninne her i ettermiddag: Carro hadde (som vanlig) tatt den ene ullsokken til Dag da jeg var på badet for å fikse håret. Hun gikk ut i gangen til Ida og venninnen hennes, og viste solt fram byttet sitt. Idas venninne (som også har hund) så dette, og spurte Ida om hun skulle ta ifra Carro sokken. "Nei, ikke gjør det" svarte Ida. "Å" svarte venninnen -"blir hun sint? Knurrer hun?" "Nei" svarte Ida, som virket sjokkert over at venninnen kunne tro at Carro kunne gjøre noe sånt. Så sa Ida snusfornuftig: "Men du ødelegger gleden hennes over å bære noe!" :-) Dere kan tro jeg som stod på badet og hørte alt gliste fra øre til øre!
Neeeei, nå må jeg komme meg opp fra stolen å lage mat til våre barn og min syke mann - før det er fult kjør med pakking og bading! Og dere som har god kontakt med værgudene - kan dere be de ordne bra vær til turen vår i helgen??? Gleder meg til å være i Göteborg, til å se Elin og Apollos datter og til å se Pärlan igjen. Men reisen dit er med blandede følelser....
God helg til alle sammen!
Men må fortelle om noe himla morsomt som Ida sa til en venninne her i ettermiddag: Carro hadde (som vanlig) tatt den ene ullsokken til Dag da jeg var på badet for å fikse håret. Hun gikk ut i gangen til Ida og venninnen hennes, og viste solt fram byttet sitt. Idas venninne (som også har hund) så dette, og spurte Ida om hun skulle ta ifra Carro sokken. "Nei, ikke gjør det" svarte Ida. "Å" svarte venninnen -"blir hun sint? Knurrer hun?" "Nei" svarte Ida, som virket sjokkert over at venninnen kunne tro at Carro kunne gjøre noe sånt. Så sa Ida snusfornuftig: "Men du ødelegger gleden hennes over å bære noe!" :-) Dere kan tro jeg som stod på badet og hørte alt gliste fra øre til øre!
Neeeei, nå må jeg komme meg opp fra stolen å lage mat til våre barn og min syke mann - før det er fult kjør med pakking og bading! Og dere som har god kontakt med værgudene - kan dere be de ordne bra vær til turen vår i helgen??? Gleder meg til å være i Göteborg, til å se Elin og Apollos datter og til å se Pärlan igjen. Men reisen dit er med blandede følelser....
God helg til alle sammen!
tirsdag 4. januar 2011
Hverdagen er tilbake!
Ja - så var juleferien ferdig for denne gang. Akkurat i år kjennes det helt ok at den er over, vet ikke helt hvorfor. Denne julen har vært blandt de beste for meg, det har virkelig vært ro i huset, trivelig samvær, god mat og masse kvalitetstid med barn og hunder. Kanskje derfor at det føltes greit at den var over - fordi julen gav meg så mye i år? Den ble i alle fall slik jeg alltid ønsker at en jul skal være :-)
I går var det skoledag igjen for Ida, mens Vilde fikk en dag ekstra hjemme siden det var planleggingsdag i barnehagen. Vi koste oss hjemme med å leke med Zhu-Zhu pets'ene som jentene fikk til jul. For de som lurer på hva det er - så er det små lekemarsvin på batteri. De lager rare lyder, kan kjøre framover og finnes i mange forskjellige farger og mønstre. Man kan også kjøpe div utstyr til de, og jeg hørte på radioen før jul at dette var årets julegave til barn. I alle fall, jeg fikk være med Vilde å leke, men jeg måtte være nøye med å følge hennes regler! Skulle de sove, så skulle de det - da fikk jeg IKKE vekke de. Og jeg fikk bare leke med de som Vilde bestemte at jeg skulle leke med... For de som ikke kjenner vår lille solstråle, kan jeg fortelle at dette er en frøken med meget bestemte meninger, og som bestemmer selv! Et av hennes slag-ord er "Mei først!" og "Jeg er nudeli" (=nydelig). Men når hun kommer med "Du er bestevennen min mamma" og "Jei elsker dei mamma" - da blir man våt i øyekroken kan dere tro. Så hun har en aldri så liten evne til å snurre oss rundt lillefingeren sin....
Dagen i dag har vært brukt til litt husarbeid og stell av hundene. Er i gang med å ta over alle potene nå, bruker å klippe de ganske ofte nå på vinteren slik at snøen ikke skal feste seg så lett. Klipper de ekstra korte nå, men tar ikke alt mellom tredeputene - har en tanke om at den pelsen også beskytter den tynne huden mellom tredeputene. Ble ikke ferdig i dag, så jeg skal fortsette i morgen. Er så deilig når alle hundene er nyklipte og fine - da kjenner jeg meg så tilfreds og kan bare sitte å se på de :-)
I kveld var jeg og Ida ut på sparktur med Zelina, Carro og Liza. Her hvor vi bor er det omtrent ikke flatt noen plass, så det blir fart nedover bakkene, og trim opp bakkene! Vi dro oppover en vei som går opp, og opp, og opp. Da vi syntes at vi hadde sparket langt nok opp, slapp vi alle hundene og kjørte nedover - Ida satt på og jeg styrte. Herregud hvilken fart vi kunne fått opp dersom jeg ikke hadde bremset!! Men så er det ikke alle hundene som er like smarte da, så noen vimser vel mye rett foran sparken. Tror vel at den stopper umiddelbart dersom hun stopper foran den.... Vi håper Carro tilegner seg mer vett med alderen... Etter den lange nedoverbakken var det litt flatt, så de siste oppoverbakkene til huset vårt. Da stod Ida bak på sparken, og Zelina fikk dra henne - og som det gikk unna!! Ida hylte og lo, og Zelina dro bare mer på. Tenk om jeg kunne stått på sånn, men da hadde vel ikke stakkar Zelina klart å dratt noe særlig... Den siste bakken opp til huset fikk Carro hjelpe til å dra litt, og hun dro på fint med god iver. Håper hun også blir god på å trekke når hun blir voksen! Og Znuppelina - hun er flink hun! Nå ligger hun rett ut i sofaen, tydelig fornøyd med dagen :-)
Før jeg og Ida gikk ut, dro Dag ut på skitur med Anderz. Det skulle bli Anderz sin debuttur. Etter humøret til Dag å dømme da han kom hjem, må det trenes mer før det blir flere turer.... Slekter han på søsteren tro?? Ja, ja, det finnes andre ting å ha de med på også da. Men jammen er det deilig med voksne hunder som skjønner hvor de skal være - og ikke.
Nei, nå blir det litt tid foran TV'en før det er sengetid!
I går var det skoledag igjen for Ida, mens Vilde fikk en dag ekstra hjemme siden det var planleggingsdag i barnehagen. Vi koste oss hjemme med å leke med Zhu-Zhu pets'ene som jentene fikk til jul. For de som lurer på hva det er - så er det små lekemarsvin på batteri. De lager rare lyder, kan kjøre framover og finnes i mange forskjellige farger og mønstre. Man kan også kjøpe div utstyr til de, og jeg hørte på radioen før jul at dette var årets julegave til barn. I alle fall, jeg fikk være med Vilde å leke, men jeg måtte være nøye med å følge hennes regler! Skulle de sove, så skulle de det - da fikk jeg IKKE vekke de. Og jeg fikk bare leke med de som Vilde bestemte at jeg skulle leke med... For de som ikke kjenner vår lille solstråle, kan jeg fortelle at dette er en frøken med meget bestemte meninger, og som bestemmer selv! Et av hennes slag-ord er "Mei først!" og "Jeg er nudeli" (=nydelig). Men når hun kommer med "Du er bestevennen min mamma" og "Jei elsker dei mamma" - da blir man våt i øyekroken kan dere tro. Så hun har en aldri så liten evne til å snurre oss rundt lillefingeren sin....
Dagen i dag har vært brukt til litt husarbeid og stell av hundene. Er i gang med å ta over alle potene nå, bruker å klippe de ganske ofte nå på vinteren slik at snøen ikke skal feste seg så lett. Klipper de ekstra korte nå, men tar ikke alt mellom tredeputene - har en tanke om at den pelsen også beskytter den tynne huden mellom tredeputene. Ble ikke ferdig i dag, så jeg skal fortsette i morgen. Er så deilig når alle hundene er nyklipte og fine - da kjenner jeg meg så tilfreds og kan bare sitte å se på de :-)
I kveld var jeg og Ida ut på sparktur med Zelina, Carro og Liza. Her hvor vi bor er det omtrent ikke flatt noen plass, så det blir fart nedover bakkene, og trim opp bakkene! Vi dro oppover en vei som går opp, og opp, og opp. Da vi syntes at vi hadde sparket langt nok opp, slapp vi alle hundene og kjørte nedover - Ida satt på og jeg styrte. Herregud hvilken fart vi kunne fått opp dersom jeg ikke hadde bremset!! Men så er det ikke alle hundene som er like smarte da, så noen vimser vel mye rett foran sparken. Tror vel at den stopper umiddelbart dersom hun stopper foran den.... Vi håper Carro tilegner seg mer vett med alderen... Etter den lange nedoverbakken var det litt flatt, så de siste oppoverbakkene til huset vårt. Da stod Ida bak på sparken, og Zelina fikk dra henne - og som det gikk unna!! Ida hylte og lo, og Zelina dro bare mer på. Tenk om jeg kunne stått på sånn, men da hadde vel ikke stakkar Zelina klart å dratt noe særlig... Den siste bakken opp til huset fikk Carro hjelpe til å dra litt, og hun dro på fint med god iver. Håper hun også blir god på å trekke når hun blir voksen! Og Znuppelina - hun er flink hun! Nå ligger hun rett ut i sofaen, tydelig fornøyd med dagen :-)
Før jeg og Ida gikk ut, dro Dag ut på skitur med Anderz. Det skulle bli Anderz sin debuttur. Etter humøret til Dag å dømme da han kom hjem, må det trenes mer før det blir flere turer.... Slekter han på søsteren tro?? Ja, ja, det finnes andre ting å ha de med på også da. Men jammen er det deilig med voksne hunder som skjønner hvor de skal være - og ikke.
Nei, nå blir det litt tid foran TV'en før det er sengetid!
lørdag 1. januar 2011
Nytt år og nye muligheter!
Godt Nytt År til alle dere som leser dette!! Håper dere hadde en fin nyttårsfeiring i går.
Selv var jeg inne OG alene på slaget tolv i går kveld, for første gang i mitt liv. Vilde lå og sov, og Ida ville se rakettene sammen med en venninne. Det er en liten bit å gå, så Dag ville være med henne. Så da ble det jeg, hundene og dagens middagsrester som sammen gikk inn i det nye året! Det var riktig så stemningsfult der de satt rundt meg alle sammen og nøt den gode maten de fikk. På radioen spilte de Happy New Year - som kronen på verket :-)
Maten ja - den ble ikke helt som håpet... Årets kalkunjakt helt på tampen ble mislykket. Det var ikke å oppdrive Priors marinerte kalkunbryst noen plass - som er det deiligste kalkunkjøtten man får kjøpt ferdig i butikken synes vi. Så nødløsningen ble marinerte kyllingfileter - var gode de også, men ikke heeeelt det samme...
I dag spiste vi sen frokost, veldig sen.... Så sovnet Vilde på sofaen - og vi var rett sjokkerte! Ida er alltid travel med venninner, så jeg så mitt snitt til å fikse litt på håret til våre to ungdommer. Det var så trivelig å stå på hunderommet å klippe og høre på radioen igjen, det er liksom mitt "hobbyverksted" og private område det :-) Etter at Vilde hadde våknet, tok vi med oss noen hunder ut på tur, med Vilde på kjelke. Etterhvert byttet jeg og Dag på å kjøre sammen med henne, og hundene fikk trekke henne langs vegen. Morro for alle sammen virket det som! Zelina tok siste etappen med trekking - og OMG så sterk den hunden er! Motbakker var ingen hindring - kun en utfording. Har aldri hatt en så sterk (og tung) tispe noen gang...
Ellers er årets nyttårsforsetter planlagte. Det er også alt jeg ønsker meg... Denne sommeren, altså om 6 måneder og 3 uker fyller jeg 30 år, og da blir det min tur til å få en kjempegave :-D Dag fikk jo Vilja, som også gjorde et merkbart innhugg i sparekontoen vår - og nå er det min tur!! Hi-hi :-) Hadde tenkt å ordne med en skikkelig bursdagsfest i år - så vi får se hva festkomiteen finner ut!
Nei - nå ringer Hege så jeg må løpe!
Selv var jeg inne OG alene på slaget tolv i går kveld, for første gang i mitt liv. Vilde lå og sov, og Ida ville se rakettene sammen med en venninne. Det er en liten bit å gå, så Dag ville være med henne. Så da ble det jeg, hundene og dagens middagsrester som sammen gikk inn i det nye året! Det var riktig så stemningsfult der de satt rundt meg alle sammen og nøt den gode maten de fikk. På radioen spilte de Happy New Year - som kronen på verket :-)
Maten ja - den ble ikke helt som håpet... Årets kalkunjakt helt på tampen ble mislykket. Det var ikke å oppdrive Priors marinerte kalkunbryst noen plass - som er det deiligste kalkunkjøtten man får kjøpt ferdig i butikken synes vi. Så nødløsningen ble marinerte kyllingfileter - var gode de også, men ikke heeeelt det samme...
I dag spiste vi sen frokost, veldig sen.... Så sovnet Vilde på sofaen - og vi var rett sjokkerte! Ida er alltid travel med venninner, så jeg så mitt snitt til å fikse litt på håret til våre to ungdommer. Det var så trivelig å stå på hunderommet å klippe og høre på radioen igjen, det er liksom mitt "hobbyverksted" og private område det :-) Etter at Vilde hadde våknet, tok vi med oss noen hunder ut på tur, med Vilde på kjelke. Etterhvert byttet jeg og Dag på å kjøre sammen med henne, og hundene fikk trekke henne langs vegen. Morro for alle sammen virket det som! Zelina tok siste etappen med trekking - og OMG så sterk den hunden er! Motbakker var ingen hindring - kun en utfording. Har aldri hatt en så sterk (og tung) tispe noen gang...
Ellers er årets nyttårsforsetter planlagte. Det er også alt jeg ønsker meg... Denne sommeren, altså om 6 måneder og 3 uker fyller jeg 30 år, og da blir det min tur til å få en kjempegave :-D Dag fikk jo Vilja, som også gjorde et merkbart innhugg i sparekontoen vår - og nå er det min tur!! Hi-hi :-) Hadde tenkt å ordne med en skikkelig bursdagsfest i år - så vi får se hva festkomiteen finner ut!
Nei - nå ringer Hege så jeg må løpe!
Abonner på:
Innlegg (Atom)