Ja, så ble det en stund siden sist igjen... De fleste vet vel at det har hendt endel her hjemme i det siste, med bl.a. turen til Crufts. Jeg angrer meg sååå for at jeg ikke tok med pc'en min da vi reiste til England, tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om hver av dagene jeg og Hege var på tur. Vi hadde det kjempearitg - og koste oss veldig!! Noen mer eller mindre morsomme episoder ble det også denne gangen, og den som tok kaka var nok at vi hadde bestilt rom på feil Hotel Crown Plaza!!! I god tro trodde vi at vi hadde booket rom på hotellet som lå svært nære til Crufts, men da vi skulle sjekke inn, fortalte damen at vi ikke hadde rom hos de - men på City Center midt i Birmingham :-O Og det var ingen mulighet for oss å bytte rom til deres hotell, for det var helt fullt hos de... At Hege ikke fikk opp kofferten sin da damen litt tidligere bad om reservasjonsnummeret, gjorde ikke situasjonen mindre stressende...
Men for å ta det fra begynnelsen, så dro vi fra Værnes Airport på tirsdagen i forrige uke. I kjent stil, bare minutter før inn sjekkingen stengte... Så måtte vi handle litt mat og drikke, gå en tur på do, se nøye over tingene på tax-free'en osv... At en dame kom å spurte om vi ville ha hjelp, tenkte ingen av oss over - før vi hørte siste oppropingen til avgangen til London Gatwick -som vi skulle være med på!!! Heldigvis ligger tax-free'en nære utgangen til flyet, så vi løp mot passkontrollen hvor vi fikk beskjed om å skynde oss for flyet ventet bare på oss! Oj, oj, oj, jeg forstår ikke hvordan vi får det til jeg Hege?? Da jeg beklaget at vi var sene til den mannlige flyvertinnen (husker aldri hva de heter...) på flyet, svarte han med et smil at det var ingen problem. Og jammen kom det ikke en person til etter oss inn på flyet. Mannen i passkontrollen hadde tydeligvis ikke behøvd å vært så streng på oss :-(
Vel framme i England så vi grønne plener og ingen snø!! Bare DET var en lettelse.... Etter MYE gåing fram og tilbake, fant vi Dave på flyplassen - utrolig nok! Flyplassen har 95 gater, og det er ganske mye folk der... Turen til Kent og kennel Peasblossom gikk radig - og den ble intim nok med tre voksne i en Fiat Scudo :-D Vel framme var det så hyggelig å møte Jacky igjen, og det føltes ikke som det var to år siden sist jeg var hos de. Denne gangen var det noe ekstra spennende ved å komme dit - siden vi skulle se på valp hos de i tillegg! Og inne på kjøkkenet var det tre små nurk på 6,5 uke, som hoppet opp på gjerdet og ville ha oppmerksomhet. Jeg så med en gang "gutten vår", og det gikk et søkk gjennom meg da jeg så at denne kan jeg virkelig like! Det er jo så vanskelig når man kun har sett bilder, de behøver ikke gjenspeile virkeligheten i det hele tatt. Men denne gutten var mer tiltalende på gulvet enn på noen bilde jeg hadde sett av han. Jeg fikk trimme han, og til å være så gammel å aldri ha vært klipt før, gikk det som en lek. Kan si at enkelte valper herfra, er vanskeligere å klippe selv om de er klipt flere ganger før... Jeg behøvde ikke lang tid før jeg sa til Jacky og Dave at denne gutten vil jeg ha :-) Navn måtte han få, og jeg har vært innom så mange alternativer - men det er ett navn jeg har tenkt på flere ganger, og det er Elliot. Synes det er et så fint navn, og hver gang jeg hører det - tenker jeg på filmen Billy Elliot. Jeg bare elsker den filmen, og de av dere som ikke har sett den - burde absolutt se den!
Jeg og Hege bodde hos Jacky og Dave i to netter, på den tiden ble vi skikkelig bortskjemt med oppvarting vi ikke er vant med her i Norge - samt masse deilig mat! Jacky er en riktig mesterkokk! Og sunne som jeg og Hege er (!), er det pannekakene vi fikk til dessert på onsdagen som gjorde mest inntrykk. Nystekte pannekaker med en krem som kunne være en blanding av krem og litt rømme, sukker og sitronsaft på. DET var godt det!!! Tror nok det blir laget her i huset noen ganger også :-D
Torsdag morgen gikk ferden mot Birmingham - ca 3 timer kjøring i Scudo'en. Jeg sovnet underveis, vi hadde jo tross alt stått opp kl halv fire... Ca halvveis stoppet vi slik at Dave fikk tatt en røyk og kjøpt seg Starbuck kaffe. Den er visst god har jeg hørt, men jeg og kaffe blir nok aldri venner... Vel framme på Crufts fant vi bench plassen til Daves hunder - Seamus (Ch Barecho Hold Your Horses at Peasblossom) og hans sønn Kye (Peasblossom Chance). Det var veldig deilig å ha helt "fri" da vi var der, vi kunne gå rundt hvor vi ville uten å tenke på hunder som lå i bur og måtte tisse, få vann og passes på. Man trives jo best på utstilling med egne hunder, men av og til er det godt med et lite avbrekk. Dagen fløt avgårde med klasse etter klasse, godt selskap rundt ringen og en trivelig atmosfære. Første oppturen ble da Seamus vant Open Dog, som kan sammenlignes med vår championklasse. Senere skulle han være med å konkurrere i beste hannhundklasse. Og da dommeren, Mrs. Ann Corbett, etter nøye gjennomgang av alle hundene bestemmer seg for å velge Seamus til beste hannhund - da var det stort å være tilskuer!! Så vidt jeg vet, er Seamus den første ikke-engelsk oppdrettede springeren som vinner CERT på Crufts - noe som stort for rasehistorien, for oppdretterne og ikke minst eierne hans. Dave har drevet med rasen i over 30 år, og dette var første gangen han vant CERT på Crufts med noen hund. Klart det ble en stor dag!! Og blandt tispene valgte dommeren den danske tispe Ch Sieger's Extra Point til beste tispe, og senere BIR. Også det var historisk - så det hele ble en meget spesiell dag! Og til tross for booking-feilen vår, endte dagen godt også! Vel framme i Birmingham, på riktig hotell denne gangen, fikk vi et fantastisk rom med TO DOBBELTSENGER!!! Himmel og hav, det har jeg ikke opplevd før.... På en måte var det deilig å tenke på at man fikk hver sin dobbeltseng å boltre seg i, men på en annen side var det så bortkastet når man ikke hadde med noen hunder å dele sengen med...
Fredagen ble tilbragt til shopping på Crufts, og vi syntes vi hadde gått langt og lenge og lengre enn langt da vi satte oss ned for å ta en matbit - egentlig ganske slitne og klare for å dra tilbake til hotellet. I matområdet møtte vi flere norske spanieleiere - bl.a. Vibeke "Stælken" Gundersen :-) Hun bærte på 8 handleposer - MINST!! Ingen tvil om at hun hadde overgått oss hva gjaldt shopping. Og til vår store fortvilelse kunne Vibeke fortelle oss at den standen vi aller helst skulle ha vært i, lå i en hall vi ikke visste fantes!! Vi hadde gått over hall 1, 2 og 3, og trodde at det var det. Men neeeei da, det var hall 4 og 5 også - og det fant vi ut en halvtime før vi måtte ta toget tilbake til hotellet vårt (som lå i byen, IKKE ved Crufts, grrr...). På kvelden skulle vi møtes på et annet hotell nære Crufts for å spise middag sammen med norske spanieleiere, så tiden ble knapp for oss. Hall 4 og 5 måtte utgå - så de står øverst på programmet neste gang vi skal til Crufts!
I full fart til hotellet for å skifte klær, for så å reise med taxi tilbake til hotell Hilton nære Crufts. Underveis måtte vi stoppe å ta ut penger, noe Hege tok seg av. Taxi sjåføren var en hyggelig ung mann med ikke-engelsk bakgrunn. Han snakket i vei å lurte hva vi gjorde i England osv. Vel framme på hotellet spurte han om vi ville ha retur senere på kvelden. Og det hørtes jo kjekt ut, men siden vi ikke kunne si noe tidspunkt, fikk jeg tlf nr hans. Da var det bare å sende en sms 20-30 min før vi ville blir hentet. Middagen på hotellet var en buffet - hvor jeg fant nesten ingenting jeg likte... De to baguettene med ost og skinke på var nok noe av de dyreste jeg har spist, men gode var de :-) Det var forresten desserten også, nam!! Grete Melby Sæther og Kari Vevatnet kom også til middagen, og siden de bodde inne i Birmingham, fant vi ut at vi kunne ta taxi sammen tilbake. Sendte sjåføren en melding om at vi ville bli hentet om 20 min, og skrev hilsen Vanja from Norway - sånn at han skulle vite hvem det gjaldt. Ble rimelig paff da dette svaret kom: ok babe im on my way ;-) Så da han kom, ville ikke jeg sitte foran sammen med han - den jobben fikk Grete :-D Siden vi bodde ganske nære, ble vi enige om å ha en nachspill på Grete & co sitt hotell. Hun ville spandere rødbrus på oss - det var Jägermeister blandet med Red Bull. Hørtes godt ut mente jeg - så vi var med! Dette stod tydeligvis på Nina og Bente sitt rom, og de hadde allerede sovnet. Men Grete ringte på de og sa at vi kom på besøk og ville ha rødbrus. Ingen av de skjønte noe, sikker dels pga at vi egentlig skulle bodd en annen plass og at de ikke forventet besøk av oss. Vel framme trasket vi oss opp til rommet til Nina og Bente - og ble møtt av en trøtt Bente i pyjamas i døren. Men blid som alltid :-) For å gjøre en lang historie kort (noen ville vel foretrukket at jeg skrev den lange versjonen....) - så var det stort drikkepress på det rommet, slik at til og med jeg gav etter.... Og det skjer jo faktisk aldri! At hælene på skoene mine var veldig ustabile på tur ut til taxien, har jeg ingen forklaring på.....
Lørdagen ble brukt til reising fra Birmingham til Gatwick Airport - og jammen behøvde vi tiden. Tre tog måtte vi ta, så det ble endel gåing og lemping av "litt" tunge kofferter. Men det var deilig å endelig komme fram til hotellet på flyplassen, å vite at det bare var å rusle ned til inn sjekkingen neste morgen. Vi spiste en deilig middag på flyplassen, og kjøpte oss litt snop og brus til å ha på rommet. Fant ut at vi nesten ikke hadde spist noe snop på turen - så vi kunne unne oss litt siste kvelden :-) Neste morgen var vi ikke sene på noe vis - og alt gikk glatt! Vel framme i Trondheim, møtte Vidar oss med Lotta og Luna. Behøver vel ikke si at det ble gledlig gjensyn mellom Hege og hundene! Tror hun ble litt glad for å se Vidar også....
Dag og Vilde kjørte Liza til Sveg på søndagen, hvor de møtte David. Liza begynte å løpe på fredag, så nå er hun i Sverige og skal pares når tiden er inne. Det er himla tomt her hjemme uten dronningen vår, og vi savner henne allerede. Men vi vet at hun er i gode hender, og sikkert ikke tenker på oss i det hele tatt! :-)
I går var en veldig speisell dag for oss - vi tok det store valget å kjøpe oss bobil!!! Vi har jo hatt to campingvogner, og begge er veldig begeistret for campinglivet. Særlig når det kan kombineres med hundeaktiviteter :-) Da vi solgte den siste campingvognen for nesten to år siden, sa vi at nå blir det ikke kjøpt noen flere campingvogner - neste gang blir det en bobil! Som sagt, så gjort - nå står den ute i gårdsplassen vår, og vi gleder oss såååå til å ta den i bruk. Da vi hentet den hos forhandleren i går, var det en veldig spesiell følelse - at vi skulle få vår egen bobil og all friheten og gleden den vil gi oss. Tanken er bl.a. at det skal bli lettere å ha med seg både Ida og Vilde på turer, slik at reisene våre kan blir mer familieturer. Selvfølgelig har bilen en stor garasje, slik at vi får god plass til hundene der bak. Planen er at første turen med bobilen blir til Gardermoen for å hente Elliot når han kommer med fly fra England :-)
I dag snør det her hjemme, og all vårstemningen ble revet bort fra oss... Ikke engang veiene er bare lengre - og man føler at det er ett skritt fram og to skritt tilbake mot våret dette året...
God helg alle sammen!