Nok en helg er kommet og gått

Jeg forstår ikke hvor det blir av tiden av og til.... Man rekker nesten ikke bli ferdig med en helg - før en ny er rett rundt hjørnet. Og når fredagen kommer og man gleder seg på helg - er det plutselig søndag og snart ny uke igjen... Jeg tror det er noe med at jeg kanskje ser litt for mye fram i tid hele tiden, alltid er det noe som hender som jeg ser fram til og gleder meg til. Innbiller meg at om jeg hadde vært flinkere til å "leve i nuet", som det heter, så ville jeg kanskje ikke fått den samme følelsen av at tiden går så fort? I dag skal jeg i alle fall leve i nuet en liten stund - kl 13 er det nytt skirenn for damer i Oslo, og patriotismen for Marit Bjørgen blir ekstra stor for oss som bor her på Støren!! Ser virkelig fram til å se Marit i dag, må nok innrømme at jeg har sviktet litt i de tidligere rennene... Så Petter ta gull i går - og da tentes interessen for ski VM for fullt! Nå blir jeg vel å se alt som går framover :-S  Så veldig mye vinteridrett i oppveksten, og har alltid vært interessert i det (helst når Norge har bra utøvere da, såklart!). I de senere årene har det vært andre ting å tenkt på, så jeg har liksom "glemt" å følge med. Glemmer aldri Lillehammer OL i -94.... Under kvinnenes stafett, på Kongens bursdag den 21.februar, ble vårt første valpekull født. Mamma var på jobb, så det var jeg og pappa som var hjemme for å ta imot valpene. Nå var det nok helst jeg som tok meg av det hele, 12,5 år gammel. Fødselen gikk problemfritt, og valpene kom til i en kurvseng - hvor de også lå den første uken. Var ikke noe snakk om beskyttelse kant eller noe sånt der, men alt gikk så bra. Kanskje hadde vi litt flaks også? Det kom 5 valper, 4 hanner og 1 tispe. Rasen var japansk spisshund, og jeg kan fortelle at de ble verdens søteste små nurk etterhvert som ukene gikk. Ingenting er som spisshundvalper, sukk...

Nå skal jeg ikke drømme meg helt bort, for jeg tenkte egentlig å fortelle litt fra helgen. Ida ble jo som jeg skrev syk midt i vinterferien, men på fredagen var formen hennes tilbake til normalen igjen. Hun skulle egentlig være med mamma og Snorre i campingvognen deres i helgen, men pga vært ble turen avlyst. Ida ble lei seg, for det hadde hun sett fram til... Jeg husket at Heidi på Sunndalsøra hadde sagt at Ida kunne besøke henne i vinterferien, så jeg sendte en melding og spurte om hun kunne tenke seg besøk. Og ja da - det kunne hun! Skal si gleden var stor hos Ida da hun fikk høre at hun skulle besøke Heidi denne helgen!! Så på fredagen kjørte jeg og Vilde henne dit, en tur som tar ca 2 timer... Dag hadde blitt utkalt på strøing natt til fredag, for det var så himla glatt. Sånn er det å ha vakt :-) Han var borte hele natten, så da han kom hjem etter 12 timer, var han ikke så særlig pigg. Derfor tok jeg med Vilde, så han kunne få sove mens vi var borte. Sent ble det jammen på oss, tror ikke jeg og Vilde var hjemme før kl 23. Vi ble servert både taco og sjokoladepudding hos Heidi - så vi koste oss skikkelig!! Turen hjem gikk også fint, og jeg og Vilde hadde flere interessante samtaler på turen :-) Lørdagen ble brukt til en bytur hvor vi så på litt forskjellig - og så en tur på Mc Donald's. Kanskje ikke det mest sunne alternativet, men ungene synes det er sååå gøy der med lekeborgen de har. På søndagen tok vi med oss alle hundene, Vilde på rattkjelke, og dro på en lang tur. Å som vi koste oss!! Hundene byttet på å dra Vilde, og å løpe løs. Vi har blitt tipset om en superfin plass i nærheten, hvor vi kan gå langt innover en traktorvei. Den er brøytet sånn at man egentlig kan kjøre bil på den. Men vi parkerer lengre ned, og går oppover. Da vi fant ut at det var på tide å snu, var både jeg og Dag ivrige på å kjøre kjelke nedover!! Føret var supert, nesten så det gikk for fort, og det var ikke enkelt å styre. Men morsomt ja!! Jeg fikk kjøre sammen med Vilde først, og jeg tror vi kjørte oss av tre ganger på det korte strekket.... Dag var flinkere til å holde kjelken på veien, men han kjørte så fryktelig fort mente Vilde, hi-hi :-) Hundene synes det er kjempemorsomt når vi kjører, og de er flinke til å passe deg. Men uch, jeg er allikevel så redd for at vi skal kjøre på de... Besøksgutten vår, Milo, ble veldig fasinert over denne aktiviteten, og villle sitte i fanget til Dag mens han kjørte! Carro forsøkte å bite seg fast i buksen min da jeg kjørte, noe jeg har opplevd at flere av våre hunder gjør. Det er ikke alltid like kult når man står på ski, f.eks... Vel hjemme var alle hundene slitne og fornøyde. De ble tørket og lagt på hunderommet hvor det var godt å varmt. Så måtte vi kjøre å hente Ida. Det stakk i meg da vi kjørte fra hundene. Vi bruker nesten alltid å ha de med oss når vi skal lengre enn til butikken. Jeg er så redd for at det skal brenne mens vi er borte og hundene hjemme.... Det holdt nesten på å skje da jeg bodde hjemme som ung - hadde det ikke vært for at vi drøyde turen en halv time slik at jeg fikk gjort lekser, hadde katastrofen vært et faktum.... Da var det oppvaskmaskinen vår som tok fyr, og heldigvis var vi hjemme sammen med hundene da det skjedde. Etter det liker jeg ikke å dra ifra hundene hjemme. Men i går var de slitne etter turen, litt fuktige selv om jeg hadde tørket de - og vi regnet med å være borte i 6 timer. Syntes de skulle slippe å ligge i bur hele den tiden, så de fikk bli hjemme. Heldigvis gikk det bra... I fjor installerte vi en brannalarm, som er koblet opp mot en sentral. Så om den går av, kommer det utrykningsmannskap hit på kort tid. Det kjennes litt beroligende i det minste...

Vi var hjemme i elleve-tiden i går kveld, og det kjennes i dag.... Hodepine og generelt dårlig form er resultatet.  Hundene er rolige og fornøyde, så jeg tror det blir litt kvalitetstid på sofaen før skirennet begynner. Vet ikke hvem som liker det best - jeg eller hundene :-)

Vinterferie og syke barn

Da jeg var vel hjemme på søndagen, og kom på at det var vinterferie for skolebarna den kommende uken - ble jeg mildt sagt veldig glad!! Det betød at jeg kunne sove litt lengre enn til kl 7 om morgenen (jippiiiii) og at jeg fikk masse tid sammen med Ida denne uken. Dag har ikke fri fra jobb, så det ble ikke til at vi tok Vilde fri fra barnehagen. Nå blir hun levert mye senere enn vanlig, så det blir korte dager på henne.

I går bestemte jeg meg for at jeg og Ida skulle dra på kino. Vilde var uheldig å slo seg i TV-benken tidlig på dagen, og fikk en skikkelig blåkul i pannen. Jeg ville ikke sende henne i barnehagen etter det, så hun ble hjemme slik at jeg fikk fulgt med henne selv. Ida ville ha med en venninne på kino også, så både venninnen hennes og Vilde ble med oss. Vi så To på rømmen - en nyere og litt humoristisk versjon av Rapunzel. For de som ikke kjenner til henne, er det hun som ble hold til fange i et tårn, og som hadde langt, langt hår. I alle fall, filmen var kjempemorsom, og jeg kunne gjerne tenkt meg å sett den en gang til! Barna likte også filmen, så de var tydeligvis et godt valg. Etterpå dro vi til Metro Lekeland, slik at de kunne få herje og lekt fra seg der. Det startet bra, og alle var i ekstase da vi kom dit. Men etterhvert ble Ida slappere, grå i ansiktet og klagde over vondt i magen... Hun ville ikke ha noe å spise, og var ganske så pjusk å se til. Vi skulle egentlig på Mc Donald's etterpå, men når det ikke fristet - skjønte jeg at det var best å komme seg hjem. Men hjem kom vi ikke, før Ida måtte kaste opp... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen, som hun fikk kastet opp i. Stakkar Ida, hun var helt hvit i ansiktet hele turen hjem... Hun kviknet litt utover kvelden, så jeg tenkte at det kanskje var noe hun hadde spist. Men neida, etter at hun hadde lagt seg så var det i gang! Ble "litt" vasking på oss utover kvelden og natten... :-S  I dag er hun i bedre form, men matlysten er ikke helt tilbake enda. Heldigvis har vi verdens beste jordbærsaft i skapet som Milo og Ronjas matmor har laget - og den drikker Ida gjerne! Nå er vi spente på hvem som blir neste, eller om vi slipper unna. Vilde var litt syk på lørdagen fortalte Dag, så hun er nok ferdig med det.

Jeg sa jo at jeg skulle skrive om turen til Bø, og det er først nå at jeg har tid og overskudd til å sette meg ned å skrive noe. Turen startet kl 22 fredag kveld fra Kennel Winton. Første stopp var på nedre Støren for å plukke opp Vibeke med sine to søtnoser. Da vi kjørte derfra telte vi 4 på 2 ben, og hele 8 på 4 ben i bilen. Litt trangere enn hva man kanskje kan ønske, men for en tur i blandt så går det. Og det gikk over all forventning! Vi hadde en trivelig tur nedover, og føret var som en drøm. Tørre fine veier, og mellom -8 og -23 grader. Noen sov på turen, andre snakket seg gode og varme - slik som det lett blir på slike jenteturer :-) Og plutselig var vi framme i Bø - ca kl 6. Vi var der i alle fall i god tid ;-) Parkerte rett ved inngangen, og ventet at når som helst så kom parkeringsvaktene å viste oss bort. Men neida - vi fikk stå der hele dagen uten ett eneste spørsmål!! Wow - det var det jammen verdt å komme så tidlig for! Før så mange flere hadde kommet, fikk vi komme inn på toalettene og sminket oss og ordnet litt på håret. Man føler seg ikke så superfresh etter 8 timer i bilen på natta :-S  Når sminke og hår var i orden, føler man seg straks litt mer vel til å møte verden (og det er ingen fleip altså). Å få inn hunder og utstyr gikk veldig greit, særlig når vi stod parkert bare noen meter fra inngangen! Selv om vi kom kl 6 på utstillingen, var klokken plutselig 08.30, og jeg ble superstressa siden Anderz skulle bedømmes som hund nr. 1!! Fikk på meg nummerlappen og båndet på Anderz i full fart, og tenkte at nå er han sikkert opp i taket av iver og forventninger! Men nei da, gutten imponerte stort han, for med en gang jeg la båndet på plass og skulle prøve å springe litt med han - så var han HELT på nett!! Herlighet så glad jeg ble, og jeg sendte en million varme tanker til Marit som holder handlerkurset jeg har gått på i februar. Det var virkelig vært et genistrek med våre to ungdommer! Så handlingen av både Anderz og Carro gikk som en drøm, og man blir så glad når man føler at man får vist fram hundene sine på en fin måte. Resultatene nevnte jeg i forrige blogginnlegg - men jeg får fortsatt litt hjertebank når jeg tenker på det :-) Så det ble en knallfin start på året for vår del!

Etter at vi var ferdige med å se finalene, satte vi kursen mot Kongsberg Vandrerhjem - hvor vi også dette året skulle sove. Vi spiste på Big Horn som ligger rett ved - men neste år SKAL vi spise på Dolly Dimpel's som ligger i samme bygget. Da gir jeg meg ikke altså!! Som dere forstår så var jeg den eneste som ville på Dolly, de tre andre stemte for Big Horn. Trøtte var vi alle sammen, som mer eller mindre hadde vært våken i 36 timer. For min del endte det med at bestillingen jeg trodde jeg sendte inn på kyllingfilet, ble servert som et grillspyd med soppstuing og ris! Interessant kombinasjon - men det smakte veldig godt. De andre kviknet til litt etter maten, men jeg ble bare mer sigen... Da vi  kom på rommet og hadde lagt oss i sengen derimot - da kviknet jeg til! Klokken stod på kvart på åtte dagen etter, og jeg våknet faktisk før klokken ringte. Og da savnet jeg Dag.... Det var så kaldt på rommet vårt, og jeg frøs der jeg lå under dyna. Stakkar Carro som lå i sengen min, ble trukket under dynen gang på gang i løpet av natten og jeg klemte henne inntil meg i håp om å få litt varme... Da jeg stod opp, så jeg at vinduet var helt åpent (vippet innover i rommet), og varmeovnen var slått av. Brrrr, det kan være ganske kaldt på Kongsberg i februar, og akkurat denne morgenen var det -23 grader...

Det ble en laaaang frokost, og bilen ble god og varm før i satte kursen hjem. Litt morsomt var det da vi skulle betale - begge rommene var booket i mitt navn, og på kvitteringene stod det "Vanja Sliwa og flere store hunder" :-) Tror klokken var litt over halv seks da vi kom til Støren - og da var det deilig å bare slappe av. Det gikk greit å kjøre nedover på natten, men kjenner at slike turer henger lengre i kroppen enn om man sover normalt på nettene.... Enda føler jeg meg litt trøtt og matt, så det blir nok en rolig dag for meg og Ida dette.

Vel hjem!

Da har jeg kommet meg vel hjem fra turen til Bø. Og for å gjøre en lang historie kort - så slo Anderz til og vant juniorklassen med CK, og ender som 2.beste hannhund med STORCERT!!! Juhuuuu for en debut - den kunne ikke vært bedre... Søsteren gjorde også en kjempejobb, også hun vant juniorklassen med CK, og plasserer seg som 4.beste tispe. En knalldebut også på henne. BIR ble Sandra (Ch Ursa Major's Sandra Bullock), og vi sender stoooore varme gratulasjoner til Solveig og Geir! Vi gratulerer også Frank og Stig Arne så mye med BIM-hunden - Jamie (Ch Westaway Into The Mystic). Tispecertet ble vunnet av en svensk dame ved navnet Ch Art-Wave Tempo di Pace, gratulerer så mye Jens!

Akkurat nå er jeg mildt sagt noe trøtt og sliten, så jeg orker ikke skrive mer. Men i morgen skal jeg skrive mer om turen :-)

Time hos frisøren

En time er faktisk ikke riktig - det ble nærmere 2,5 time hos frisøren!! Noen er kanskje sjokkerte over det, men så lenge har jeg faktisk ALDRI vært hos frisøren før... Jeg har hatt langt hår hele oppveksten (helt sant!), og time til frisøren ble prioritert ca hvert skuddår. Mamma hadde påbegynt en frisørutdannelse, men måtte gi seg pga allergi. Hun var uansett kyndig nok til å klippe meg, og alle andre barna i gata vår, når det var behov. Så dette med frisør og velvære er en ny side av livet jeg begynner å bli hektet på. For visst er det deilig å sitte hos frisøren å høre på musikk, lese sladderblader og kose seg med en kopp te. Jeg som sjelden drikker varme drikker, nøyet meg med et glass vann ;-) Høydepunktet er så absolutt å få håret vasket - med hodebunnsmassasje. Guuuud så søvnig man blir av det - helt slapp i hele kroppen og sååå døsig! Men godt ja! I går var jeg også inne på tanken om å orden på brynene mine - så etter noen forsikringer fra frisøren om at "hun var god på bryn", så fikk hun prøve seg. Mens jeg satt med balsam i håret, gav hun seg på å farget og nappet brynene. AU - så vondt det var når hun nappet! Øynene ble fulle av tårer, og jeg så skikkelig sjuk ut da jeg så meg i speilet etterpå. Rød og hoven rundt brynene, tårevåte og hovne øyne var ikke noe vakkert syn nei... Men det ble bra etterhvert!

Når det gjaldt frisyren, så er det et langt kapittet. Frisør Marte gruer seg sikkert til neste gang jeg kommer allerede!! Jeg hadde en slagts bob-frisyre da jeg kom, men det som hang ned over ørene var svært tynt og slitt. Det måtte bort, befalte Marte. Ok, svarte jeg. Og klarte å si at noen bob-person var jeg nok ikke - tenkte da selvfølgelig på en ganske kortklipt bob med masse volum bak. Jeg var ikke der, følte jeg. Nå har jeg spart hår i snart 2 år, og det er blitt ganske langt i forhold til hva det var for to år siden. Håret ble klippet jevnt langs hele underlinjen, som Marte sa. Satt og humret for meg selv da jeg tenkte på min uvurderlige mentor og oppdretter som alltid har sagt til meg - du får klippe underlinjen, men det får IKKE SE klipt ut!! Holdt heldigvis den kommentaren for meg selv.... Vel - underlinjen min ble rettklippet, og jeg syntes håret så litt for langt ut over skuldrene. Så Marte tok av 1,5 cm til, og jeg ble fornøyd med lengden. Trodde jeg skulle bli fornøyd med håret sånn - men det ble jeg IKKE!!!! Stakkars Marte sa til slutt - men hva er det du ønsker da Vanja??? Du virker litt usikker.... Og jeg forstår henne godt, for i løpet av tiden i stolen, har det vært snakk om å spare til langt hår, farge håret rødt, klippe på lugg, sette i extentions, bob - ikke bob, kortklipt over øret på ene siden osv... Etter at jeg kom hjem, fikk jeg i alle fall konstantert at jeg ikke ble fornøyd med håret i det hele tatt. Så nå klør det såååå i fingrene til å justere litt på det selv - klippe på en lugg, tynne underlinjen (!) eller noe annet. Egentlig føler jeg at jeg bare må prøve å holde meg hard å spare det ut litt til, så kan jeg få klippet en fin frisyre nærmere sommeren. Meeeeen, jeg er såååå utålmodig. Det er jeg alltid, på de aller fleste områder i livet. Ingen fordel, kan jeg si... Men ting blir iaf gjort da ;-)

Uansett, for å stagge dette klippesuget - ble det til at jeg klippet Ida og Vilde istedet!! Vilde ville ha kort hår som "ho pappa har", sa hun, søtnosen :-) Det ble selvfølgelig ikke aktuelt, jeg stusset kun 1 cm i tuppene på henne. Hun er så søt med det lange lyse håret sitt :-) Da jeg spurte Ida om jeg fikk klippe henne, hoppet hun høyt opp fra sofaen å sa JA! Hun ville ha det helt rett klipt, en rett underlinje altså. Men nei, det var slettes ikke det jeg hadde tenkt selv. Kanskje er det Helene's reprimande som sitter i??? Det får ikke se klipt ut!!! Hihi!! Jeg spurte Ida om jeg fikk klippe det annerledes, og da svarte hun - bare det blir fint og det blir hår igjen. Søte jenta, kjenner mammaen sin hun og vet at jeg kan bli i ivrigste laget til tider! Jeg klippet og klippet, laget underlinjen (klarer ikke helt å slippe det ordet, hva annet skal man si??) i en V form, klippet opp lengdene og skrådde det godt fra ansiktet og bak. Følte meg nesten som en proff frisør der jeg stod. Jeg synes selv at Ida ble kjempefin på håret, og særlig om det får lufttørke slik at fallet i håret hennes kommer fram. Glattet over det med glattetanga for å se om det var klippet jevnt, og da så jeg at det var mye finere med litt volum. Hjelpe meg hvor jeg savnet håret jeg selv hadde da jeg var 15 år da jeg stod der... Får se hvordan spareprosjektet mitt går....

I dag har jeg et spørsmål til dere som leser - hvilken hårfrisyre ville kledd meg best?

Morsdag

I går var det morsdag - en av årets desiderte høydepunkter de siste 9 årene :-D Jeg ble vekket av glade og ivrige barn på sengen, og Dag laget frokost til oss. Jeg slo på stortrommen og spiste frokostblanding (!), akkurat den frokosten jeg liker best! Etterpå skulle jeg få lete etter gaven min, som de hadde gjemt. Og bak en dør fant jeg akkurat det jeg hadde ønsket meg - et strykebrett! Høres kanskje litt kjedelig ut, men det er noe man bare MÅ ha, og det gamle er helt kaputt... Tja, kanskje ikke fordi at jeg har brukt det sååå mye, men det var nok ikke av den mest holdbare sorten, rett og slett... Ida og Vilde hadde laget hver sine kort til meg, Ida hadde skrevet så fint med tjukke bokstaver som hun hadde fargelagt inni, og hun hadde tegnet meg. Inni stod det at hun var glad i meg og at jeg var verdens beste mor. Sånt blir jeg bare såååå rørt over! Vilde hadde også gjort seg flid med kortet til meg, hun hadde fargelagt på alle fire sidene, og brukt flere farger. Ida hadde hjulpet henne og skrevet tekst på det, og hun fant ut at Vilde hadde tegnet fyrverkeri - for det var kanskje det det minnet mest om, hi-hi. Vilde selv var superstolt over kortet sitt, og det varmer så at hun viser glede over eget arbeid!!

Etter kort og gave seansen, gjorde jeg og Dag noe vi ikke har gjort på mange år - vi gikk søndagstur - SAMMEN! Ida skulle passe på Vilde, og samvittigheten gnog litt i meg da vi gikk... Tankene surret om det var forsvarlig å gå fra de osv... Men vi gikk bare drøyt 45 minutter fra huset, så tur-retur ble det en bra tur på oss. Hadde med telefon, og ringte da vi var halvveis. Det hadde gått helt problemfritt da vi hadde vært borte, og følelsen av at nye og litt mer uavhengige tider er på vei - kjennes befriende. Jeg og Dag tok med oss bare en hund hver, og det var så trivelig å gå sammen i det fine været. En riktig god start på morsdagen!

På ettermiddagen møtte vi mamma og Snorre på Peppe's Pizza på Heimdal, og jeg bestilte så klart min favoritt - NO 36 - Big Shot! Den er så god!! Etter å ha spist oss gode og mette, dro vi hjem til mamma og Snorre på kaffe og kake. Kaken mamma hadde kjøpt var en helt vanlig masseprodusert kake kjøpt på Bunnpris - men du verden så god den var! Så det ble nok et stykke for mye, der også.... Vi var vel hjemme i halv ni tiden, og da var det bare å legge våre søte små barn for kvelden. Tror de også hadde hatt en fin dag :-) Kvart på ti begynte Wallander på TV2, noe vi hadde gledet oss til. Men så viste det seg å være episoder vi hadde sett før, så da ble det tidlig seng istedet. Dag som kjører hjemmefra før kl 6 hver morgen synes nok det var greit å ikke sitte opp så lenge!

I går hentet vi også Milo og Ronja. Milo er kullbror med Zelina, og Ronja er den sort/hvite Bareco-tispen vi kjøpte i fjor vår. Matmoren deres reiser til Thailand i dag, og blir borte i 3 uker. Milo skal være her hos oss, og Lise er supersnill og tar seg av lille Ronja. Anderz synes det bare er såååå kult å ha Milo på besøk, og vil leke hele tiden. I begynnelsen var Milo med, men han orker ikke å holde det gående så lenge som Anderz, han er jo tross alt et år eldre ;-) Akkurat nå er Milo litt smårund. Moren hans er kjempeflink til å gi han hverdagsklipp, som faktisk også er rasetypisk. Men han gror igjen litt rundt halsen - så etter at jeg kommer hjem fra Bø skal jeg begynne å klippe fram Milo. Gleder meg, for han er en hund som det faktisk er veldig mye bra på. Skal se om jeg tar før og etter bilder denne gangen. Har fått høre flere ganger at det MÅ jeg gjøre, men det blir aldri så jeg gjør det... Får se hva vi finner under pelsen og etter litt slanking, men håper å kunne ta ut Milo og stille han litt i løpet av året :-)

Nei, nå har jeg to søte små ungdommer som skal klippes til helgens NKK utstilling!

Ha en fin uke alle sammen!

Elin

I dag kl 10.30 hadde Elin time hos veterinæren. Selv har jeg ikke klart å tenkt så mye på denne timen i forveien, var nok litt urolig for at han skulle finne ut at noe var galt med henne. Da jeg stod utenfor veterinærkontoret så kjente jeg hvor mye jeg har fortrengt det hele, og hvor mye det egentlig har slitt på meg. Elin stakkar, hun var ikke særlig glad for å være der igjen. Hun var gjennom to operasjoner der i høst, ganske tett etter hverandre, så jeg forstod henne godt. Da vi kom inn på undersøkelsesrommet, sa veterinæren med en gang at Elin i alle fall ikke ser ut som en typisk kreftsyk hund, og det var i alle fall godt å høre. Han beholdte henne der en stund, slik at han fikk tatt blodprøver av henne, røntgen av brystkassen, og så ville han fjerne den nye jursvulsten som hadde dukket opp. Etter noen timer kjørte jeg for å hente henne, og da var hun ikke særlig pigg stakkar. Hun kom sjanglende mot meg på skrå, med tungen enda hengende ut på siden. For et syn!! Til tross for den sløve tilstanden, ble hun så glad for å se meg der ute på venterommet, og det var jammen gjensidig! Veterinæren fant heldigvis ikke noe galt med henne hverken på røntgen eller blodprøver. Stoffskifte prøven måtte sendes til Veterinærhøgskolen i Oslo, så den får vi svar på i neste uke. Hvorfor Elin er nokså tynn og ikke øker i vekt, hadde han ingen forklaring på.... Kjennes litt vanskelig å slå seg til ro med det, men vi har i alle fall sjekket henne nå, så får vi heller følge med videre hvordan tilstanden hennes utvikler seg. Dag og Erik er ute på tur med "stor-flokken" vår nå, men Elin fikk bli hjemme. Sofaen er der hun har det best i dag :-)

Nå har jeg vasket stoffene jeg kjøpte meg i forrige uke - og jeg tenkte å begynne å sy litt i kveld. Men kjenner at det kan være like lurt å starte i morgen ;-) Er nokså ør i hodet etter flere timer på farten i dag.... Om et par timer begynner Criminal Minds, også noe jeg og Dag må ha med oss hver torsdag - det er liksom markeringen på at nå er det SNAAART helg!!

Skrivedag

I dag er fristen redaktøren har satt for oss spaltister til å levere spaltene våre som skal være med i neste Våre Spaniels. Og jeg er i rute - venter bare på et bilde eller to nå, så er den klar til å sendes. Og gjett når jeg begynte med spalten denne gangen? Kl 10 i dag.... Enkelte arbeider best under press, heter det visst. Det ser i alle fall ut til å gjelde meg, føler at jeg mister oversikten dersom jeg skal begynne tidligere og kanskje ikke skriver ferdig alt på en gang. Det er det samme som når man pakker en stor koffert før man skal reise bort, begynner man å pakke dager før og pakker litt og litt, så glemmer man hva man har tatt med og ikke. Nei, best å planlegge å ha alt klart - for så å hive seg over jobben og jobbe til man er ferdig :-) Forstår jo at det ikke alltid er en like velegnet arbeidsmetode i alle sammenhenger... Etter at jeg var ferdig, så jeg at spalten ble på 13 fullskrevne Word sider, og på over 6500 ord!

Det var godt å komme seg ut på tur med hundene utpå kvelden når jeg har sittet og skrevet så mye i dag. De har stort sett ligget i sofaene rundt meg og sovet, ikke mye stress og mas på de gitt. Er så deilig å hunder som tilpasser seg, for mine dager er alt annet enn rutine... Turen var fin, vi har fått 10 cm med snø igjen, løs, ren og deilig snø! Ikke klabbet den i behenget heller. Hadde det ikke vært for at jeg har så lett for å bli mørkredd, ville turen vært enda triveligere... Som regel går det ganske bra, men av og til så orker jeg ikke være ute i mørket alene, selv om hundene er rundt meg. Det er ganske mye elg i skogen her, og veien vi går på går igjennom et område hvor det er satt ut mat til elgen i vinter. Så det er ekstra stor mulighet til å gå seg på elg der.... Synes det er ille nok på dagen, om jeg ikke skal gjøre det i mørket også! Uansett, hundene fikk løpt av seg godt - så får vi heller ta en lengre tur i morgen tidlig. Det er i alle fall planen!

I helgen oppdaget vi at Elin har fått en ny jursvulst.... I august/september gikk hun igjennom to operasjoner. Først ble en jursvulst fjernet og sendt inn til en lab som skulle finne ut hva den var. Det viste seg å være ondartet kreft, av en type der celledelingen hadde høy frekvens - de delte seg fort. Det som var "positivt" oppi det hele, var at denne krefttypen sjeldent spredde seg til andre organer. Etter at dette svaret kom, ville veterinæren fjerne resten av Elins jur, samt livmor og eggstokker. Så det ble gjort, og håpet for at det ikke skulle blir noe mer rundt dette - var stort. Hun ble satt på Royal Canins spesialfôr for steriliserte hunder - noe som gjorde henne veldig tynn... Vi var redd for at hun skulle bli tjukk etter steriliseringen, men det viste seg å være tvert om. Nå får hun en stor mengde med kraftig fôr hver dag, men fortsatt er hun ikke kommet opp i normal vekt... Har bestilt ny time til henne hos veterinæren nå på torsdagen. Da skal han ta blodprøver av henne for å se hvordan kroppen hennes fungerer, og han ville ta rtg av brystet hennes - da det oftes var spredning til lunger de så ved denne typen kreft. Er så nervøs før denne timen, redd for hva veterinæren finner. Og finner han ikke noe, vet jeg ikke om jeg klarer å la være å bekymre meg for Elin allikevel... Hun som ALLTID har vært en så sterk og kjernesunn hund - har aldri vært noe som har feilet henne noen gang, før nå... Det synes at hun er noe redusert også, og det gjør ekstra vondt å se... Håper virkelig at vi klarer å ta de riktige valgene framover - de som er best for Elin!

I kveld starter en ny sesong av min favorittserie på TV - nemlig Frustrerte Fruer!! Eller Desperate Housewives som serien egentlig heter. Gleder meg vilt til å se det om en drøy time. Innen den tid skal hundene få mat, slik at de er mette, trette og fornøyde :-) Da er det koselig å benke seg i sofaen sammen med de!!

Øyelysning m.m.

Jepp - i dag hadde vi time hos Heimdal Dyreklinikk for å øyelyste Liza og Zelina. Jeg bruker som regel ikke å være nervøs før øyelysning, men i dag hadde jeg nok noen sommerfugler i magen da vi kjørte til Heimdal. Ida var med meg, ettersom hun hadde time hos kjeveortopeden rett i nærheten senere på dagen. Ida har et åpent kryssbitt, så hun går til kjeveortoped for å korrigere bittfeilen. Hun kommer muligens fra dårlige linjer mtp tenner, jeg gikk også til samme kjeveortoped da jeg var liten! Nå er jeg forøvrig tatt ut av avl da ;-) Øyelysningen ja - den gikk problemfritt og begge damene fikk u.a. på sine ECVO skjemaer. Zelina ble også gonioskopert, siden det var første gangen hun ble øyelyst.

Etter at vi var ferdig hos veterinæren hadde vi litt tid til vi skulle hos kjeveortopeden - så vi kjørte oss en tur på Stoff og Stil. Der har de såååååååå mye utvalg av alle typer stoffer, at jeg får lyst til å lage alt mulig når jeg er der! Heldigvis innser jeg at viljen er større enn evnen, så jeg prøver å begrense meg ;-) Men det ble noen stoffer til hundedekken - som jeg skal prøve å sy etterhvert. Gleder meg til å begynne, selv om jeg regner med at det blir mye frustrasjon underveis :-S

Ida var kjempeflink da hun var hos tannlegen. I tillegg hadde hun alt rett på siste ukeslutt prøve (en prøve hvor de gjennomgår noe av det de har lært i løpet av uken), så jeg hadde lovt henne at vi skulle kjøre oss en tur på Toys'R Us når hun var ferdig hos tannlegen. Liker å gi henne og Vilde ekstra påskjønnelser når de er flinke :-) Vi brukte god tid og så på alle lekene de solgte der. Herregud for et utvalg de har!! Ida falt veldig for en Barbie dukke som hadde tre små hunder (selvfølgelig), og en Barbie som så ut til å være veterinær (flinke jenta!!), men hun valgte til slutt en Pet Shop bamse. Den hadde en kode på seg, som hun kunne bruke for å logge seg på et Pet Shop spill på internett. Og der har hun sittet siden vi kom hjem :-) Er visst stas med dataspill!

Ellers så har vi fått gode nyheter fra Piteå - hvor Felix er på bryllupsreise. Han fikk damebesøk derfra sist helg, men innen hund og eier måtte reise hjem, hadde det ikke blitt noen paring. Felix' eiere samtykket i at han fikk reise nordover sammen med sin utkårede, og vips - på rett dag så paret de to turtelduene seg :-) Så jeg antar at Felix nyter sin Norrlands-semester! Tenker også at mammaen og pappaen hans savner han, godgutt som han er....

Til sist så er det noe trist som henger over oss her om dagen... I går fikk vi beskjed om at Loke's pappa Fritz hadde sovnet inn. Vi har visst, og sett, at han har svektes endel det siste året, og Helene har sagt at hun ikke trodde hun fikk ha han stort lengre. I går kom altså slutten... Det er alltid så ufattelig når noen er borte synes jeg, uansett hvor nært eller fjernt det er. Har tenkt så mye på Fritz, men også Helene det siste døgnet. Da jeg og Dag la oss i går, sa jeg til Dag at det måtte være bra trist og tomt for Helene og David å legge seg denne kvelden - når Fritz' plass i sengen er tom... Slik som jeg kjente Fritz, og også kjenner igjen mye i hans sønn, så var han en hund som ikke viste stor interesse for ukjente mennesker. Mens de han kjente viste han stor hengivenhet ovenfor. Det varmet mitt hjerte at Fritz de senere årene begynte å vise gjennsynsglede når han så meg - og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med han. Da jeg og Dag skulle kjøpe vår første springer, falt valget på valp nettopp på grunn av Fritz - så vi kjøpte en datter av han. Vi ble imponert over hvor staselig og vakker han var - og det bare ut ifra et bilde. Med tiden skulle vi oppdage at han var enda mer staselig og imponerende i virkeligheten. Han var virkelig en hund som måtte oppleves, helst sees på kjøkkenet hjemme i Berga. Eller i ringen utendørs i strålende sol hvor han virkelig hadde dagen - det er et bilde som er limt til netthinnen min for evig tid. Glemmer aldri da han ble BIS veteran i Ransäter 2008 - GUUUD for et syn han var da! Få bilder er han helt rettferdige. En sånn optimal blanding av styrke og eleganse som Fritz hadde, kan jeg ikke komme på å ha sett hos noen annen springer. Fritz har alltid vært der den korte tiden vi har vært innvolvert i rasen, og det kjennes rart å fortsette uten at han er med. Rasen har mistet en av de riktig store, og fra nå av vil han være et avsluttet, men stort, kapittel innen rasehistorien. Han lever videre i sine barn, barnebarn og alle andre etterkommere han har. Selv har vi Loke - som nok er den som har mest pappa i blodet av alle!

Våre tanker går til Helene m/familie, og også Carro, som nå må fortsette uten Fritte i livene sine....

En fin dag

I dag har det vært en fin dag synes jeg. Har fått gjort masse ting som har ligget for i det siste, og det letter alltid mye på humøret! Jeg flyttet om inne på hunderommet her før helgen, og jeg er veldig fornøyd med den forandringen. Det ble faktisk bedre plass der inne, og ikke minst så fikk jeg mye bedre plass rundt trimmebordet. Kjenner at motivasjonen for pelsarbeid strømmer på, så nå koser vi oss lange tider der inne jeg og hundene :-) I dag var det bad og føn for de to minste, Anderz og Carro. Og hjelpe meg som halen til Carro så ut etterpå!! Jeg fønet den tørr rett etter at jeg tok henne ut av badet, men hårene på halen hennes er såpass strie, at de ligger akkurat som de selv vil - uansett hvor mye jeg føner :-S  Må nok bare innse at hun kommer til å ha en hale som ligner mer på et balltre enn en sabel, sukk.... Anderz sin er enklere, den er tynnere og legger seg litt bedre. Begge to ble fønet helt tørre etter badet, og det er bare såååååå deilig å ha nybadete hunder!! Tror nok det blir deres tur til å ligge i sengen i natt, så kan jeg sovne salig og fornøyd med nesen inni pelsen til Carro :-)

Etter bad og føn gjorde jeg noe jeg nesten aldri gjør - spiste restene fra middagen i går. Jeg klarer sjeldent å spise restemat, vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare sånn. I går lagde jeg klubb (potetball/ kumle) til middag med duppe og bacon til. Det ER SÅÅÅÅ godt!!! Nøye planlagt hadde jeg laget litt mer enn jeg visste vi kom til å spise, og da ble det en ekstra posjon til meg - hi-hi :-) For de som ikke vet hva duppe er, så er det melk som er varmet opp og blandet ut med MASSE brunost, mmmmm....

Akkurat nå er Dag med Ida på ski - det går poengrenn i Frøsetmarka hver onsdag. Og der er Ida ivirg deltager. Hun var ekstra spent i dag, siden vi har hatt både mildt, vått og så kaldt vær her. Det har resultert i skaresnø, og ikke optimale skiforhold. Visst går det fort i nedoverbakkene, men det er ikke bare enkelt å ta seg opp samt at det er himla vondt å falle  på dette føret. Håper ikke Idamor faller og slår seg, stakkar lita.... Anderz er med som maskot og heiagjeng, gjør han nok godt å være med å se på alle raringene med ski og staver, he-he! Hjemmelaget har trengt seg så godt de kan oppi sofaen ved siden av meg - alt ved det normale med andre ord :-)

Nei nå må jeg visst komme meg i gang med kveldsbadingen av Vilde - hade bra så lenge!

Litt av hvert

Så har en ny helg kommet og gått, og vi er godt i gang med en ny uke. Helgen ble ikke brukt til noe spesielt, selv om Dag ikke hadde vakt. Godt er det å være hjemme å slappe av også. Nå til helgen har han brøytevakt igjen, men værmeldingen viser bare mildvær og regn, så jeg tviler på at det blir så mye for han å gjøre...

I dag har jeg klippet og pusset litt på hundene, alle sammen. Lille Vilja sitter og ser så forventningsfull ut mens jeg trimmer de andre hundene, så jeg har ikke hjerte til å ikke ta henne også opp på bordet. Hun blir så glad når hun får noen minutter hvor jeg kun fokuserer på henne, og hun blir kammet og stelt. Klipping blir det ikke så mye av, for ikke har hun mye pels, og der jeg klipper tar det laaaang tid før det vokser særlig ut igjen. Veldig praktisk faktisk! Men litt småstuss på potene, på halsen og inni ørene blir det på henne også. Anderz overrasket meg stort da jeg trimmet han i dag! Han satt så fint mens jeg brukte klippemaskinen på halsen hans. Plutselig syntes jeg at jeg så noe dryppe ned på trimmebordet, og da jeg så nærmere etter - satt han jammen å tisset!! Virket som at da han endelig slapp opp, så var det ingen vei tilbake - det bare rant på i strie strømmer uten at han klarte å stoppe det. Stakkar liten, det så virkelig ut til at han skjemtes der han satt å så på meg... Jeg hadde fylt vann oppi en kasserolle med rester av en gryterett som jeg gav til han og Zelina tidligere på dagen, og jeg ser for meg at Anderz hadde drukket det meste av vannet selv, og da måtte det nok ut igjen. Etter å ha vasket trimmebordet var det klart for Carro som stod og småhoppet opp på bordet, ivrig etter at det skulle bli hennes tur :-) Ungdommene skal jo på sin første offisielle utstilling nå om 19 dager (jeg teller dagene ja, for de som lurer på det), så vi klipper litt og litt for å finne riktig frisyre for anledningen :-) Om jeg er spent på debuten - neeeeeeeeeeeeei, ikke spesielt..... :-S (JOOOOOO)

Ellers er det ikke så mye annet å fortelle herfra. Jeg var nettopp å la Vildemor, etter at hun kom opp å lurte på om hun fikk bytte kosebamse i sengen sin. Ble med henne inn på rommet, og da tok hun den største bamsen hun fant og la seg godt inntil den. Skal du ha en sånn stor bamse du da, sa jeg. Da svarte hun - de små bamsene stikker bare av de!! He-he, hun er så vittig til tiden den unge damen :-)

Hade for denne gang!