Har bestemt meg for å "legge ned" bloggen en stund. Den mest hektiske tiden på året for vår del er i gang, og man vil heller bruke tiden utendørs, enn å sitte inne å skrive på dataen. Og som sikkert mange av dere har fått med dere - så har jeg laget meg en profil på Facebook, og det kjennes enklere å oppdatere der nå og da.
Til høsten, når ting roer seg, og vi forhåpentligvis får valper - kommer jeg nok til å begynne å bruke bloggen igjen.
Tusen takk til alle dere som har lest bloggen min, og kommentert!
I'll be back ;-)
tirsdag 3. mai 2011
mandag 4. april 2011
Den første helgen
- med Elliot i huset har gått veldig bra. På lørdag dro vi en tur til Tiller for å handle litt forskjellig. Der er det masse kjøpesenter, og vi skulle på City Syd denne dagen. Elliot var med og delte bur med Carro i bilen. Også i dag overrasket han med ikke en eneste lyd i buret - sååå flink dutt :-) Vel framme slapp Dag av meg og Elliot utenfor inngangen, før han kjørte å lette parkering. For de av dere som har vært på City Syd en lørdag - vet at det er ikke bestandig enkelt å finne god parkering der... Jeg stod utenfor en stund med Elliot, og lot han få se på livet av mennesker, barn, handlevogner, biler og traktoren som flyttet handlevognene. Hadde med godbiter, så vi fikk startet så vidt med litt kontakttrening. Men de var så drøye å tygge på syntes Elliot - så jeg må få tak i noen andre tror jeg. Miljøtreningen gikk veldig bra - og da kunne vi legge han i buret til Carro med god samvittighet etterpå. På vei hjem stoppet vi utenfor huset til en klassevenninne av Ida. De var på vei ut, men vi ble stående å prate en liten stund. De har selv en liten cockervalp som er 7 dager gamlere enn Elliot - Minni heter hun. Først tror jeg ikke Elliot forstod at den som var mindre enn han faktisk var en hund!! Har har sikkert aldri sett noen som er mindre enn seg selv noen gang. Men ganske fort så fant de tonen, og det ble masse lek og herjing på de!! Ute på våt og grusete asfalt, vel og merke... Det var en helbrun valp vi tok med oss hjem!!!
Søndagen var hjemmedag, og det var strålende sol fra skyfri himmel hele dagen!! Dette var årets første riktige vårdag for min del. Sola smeltet snøen i rekortfart, Ida var ute hos venner og til og med Vilde fant seg en kompis ute. Dag vasket og ordnet i bobilen, mens jeg var barnepike for Elliot. Vilde ville vi skulle gå tur med han, og hun skulle leie han. Snakk om verdens søteste par:
Er ikke så lett å holde styr på det lange båndet - for noen av de!
Vi gikk bare en liten tur nedover gaten vår og tilbake igjen. Vilde så i alle fall ut til å være veldig fornøyd da vi kom tilbake:
Og Elliot fikk låne solbrillene hennes, hi-hi:
Solen varmet deilig og vi hadde 14 grader i skyggen. Det må være årets varmeste dag her oppe. Satte meg ned i solveggen en liten stund, bare for å nyte været og høre den deilige lyden av piplende vann når snøen smeltet og småfuglene som sang. Lille Elliot ble trett etter aktivitetene, så han la seg god til rette ved siden av meg og sovnet godt i varmen:
Vilde gikk inn å la seg på sofaen, og sovnet selvfølgelig der. Vi hadde invitert til kakeselskap for å feire Ida, Vilde og Dag sin burdag med venner, så Vilde fikk ladet riktig opp til det :-)
Etter vel endt kakeselskap, var Elliot trett av alle opplevelsene. Han sov mye i går, og ser ut til å være rolig i dag også. Det har nok vært mange opplevelser for han de siste dagene, og nå tror jeg han er såpass husvarm at det er lettere for han å slappe av å sove. Han har flere gode "barnevakter" å sove sammen med også:
Ida og Elliot koser seg. Ida har funnet ut at det er lurt å ha et bein i hånden som han kan tygge på :-)
Nesten like store - hi-hi :-)
Ikke alle her i huset synes at det er soving man skal gjøre sammen med valper. Neida, vi har jo to store valper også, og de har mer sansen for å ta seg en skikkelig lekerunde. Carro tar mest ansvar for å lære opp Elliot:
Bildet ble ganske uskarpt, men de var jo såklart ikke i ro ett eneste sekund!
Heldigvis ser han ut til å ha normal matlyst, så han spiser maten sin til alle måltider. Han foretrekker også å tisse og bæsje ute, og har allerede forstått hvilken dør som gjelder da. Noen små uhell har det blitt, men det er bare fordi vi ikke har fulgt godt nok med.
I dag skal vi ta oss av litt kloklipp og div - er spent på hvordan det går med Elliot. Men jeg får bare prøve å være så tålmodig som jeg kan, og vennlig men bestemt. Høres jo så flott ut i teorien!!! :-)
Søndagen var hjemmedag, og det var strålende sol fra skyfri himmel hele dagen!! Dette var årets første riktige vårdag for min del. Sola smeltet snøen i rekortfart, Ida var ute hos venner og til og med Vilde fant seg en kompis ute. Dag vasket og ordnet i bobilen, mens jeg var barnepike for Elliot. Vilde ville vi skulle gå tur med han, og hun skulle leie han. Snakk om verdens søteste par:
Er ikke så lett å holde styr på det lange båndet - for noen av de!
Vi gikk bare en liten tur nedover gaten vår og tilbake igjen. Vilde så i alle fall ut til å være veldig fornøyd da vi kom tilbake:
Og Elliot fikk låne solbrillene hennes, hi-hi:
Solen varmet deilig og vi hadde 14 grader i skyggen. Det må være årets varmeste dag her oppe. Satte meg ned i solveggen en liten stund, bare for å nyte været og høre den deilige lyden av piplende vann når snøen smeltet og småfuglene som sang. Lille Elliot ble trett etter aktivitetene, så han la seg god til rette ved siden av meg og sovnet godt i varmen:
Vilde gikk inn å la seg på sofaen, og sovnet selvfølgelig der. Vi hadde invitert til kakeselskap for å feire Ida, Vilde og Dag sin burdag med venner, så Vilde fikk ladet riktig opp til det :-)
Etter vel endt kakeselskap, var Elliot trett av alle opplevelsene. Han sov mye i går, og ser ut til å være rolig i dag også. Det har nok vært mange opplevelser for han de siste dagene, og nå tror jeg han er såpass husvarm at det er lettere for han å slappe av å sove. Han har flere gode "barnevakter" å sove sammen med også:
Ida og Elliot koser seg. Ida har funnet ut at det er lurt å ha et bein i hånden som han kan tygge på :-)
Nesten like store - hi-hi :-)
Ikke alle her i huset synes at det er soving man skal gjøre sammen med valper. Neida, vi har jo to store valper også, og de har mer sansen for å ta seg en skikkelig lekerunde. Carro tar mest ansvar for å lære opp Elliot:
Bildet ble ganske uskarpt, men de var jo såklart ikke i ro ett eneste sekund!
Heldigvis ser han ut til å ha normal matlyst, så han spiser maten sin til alle måltider. Han foretrekker også å tisse og bæsje ute, og har allerede forstått hvilken dør som gjelder da. Noen små uhell har det blitt, men det er bare fordi vi ikke har fulgt godt nok med.
I dag skal vi ta oss av litt kloklipp og div - er spent på hvordan det går med Elliot. Men jeg får bare prøve å være så tålmodig som jeg kan, og vennlig men bestemt. Høres jo så flott ut i teorien!!! :-)
lørdag 2. april 2011
Elliot
Så er han endelig her - lille gutten vår!! Ventetiden har gått både fort og uendelig tregt. Akkurat nå synes jeg ikke det er så lenge siden vi kontaktet hans oppdrettere å meddelte vår interesse, samtidig som at dagene i det siste har snirklet seg avgårde - og da vi var på Crufts føltes det som en EVIGHET til vi skulle få han hjem... Er nesten en litt merkelig følelse at han er her nå - på en eller annen måte har jeg følt på meg at noe ville gå galt slik at ting ikke ble som vi håpet. Nå ble det forresten endel spenning underveis - det ble født 3 hannvalper og 1 tispe i kullet. Vi var glade for at det var overvekt av hanner, da fikk man i det minste noe å velge mellom. Så etter en runde med magesyke hos mor, døde den ene hannvalpen.... En liten stund etterpå fikk vi en oppgitt mail fra oppdretterne om at en av de to gjenværende hannene hadde krokhale!! Ja, ja, da ble det ikke noen å velge mellom for vår del. Heldigvis var det den valpen som levde og var uten krokhale som appellerte mest til meg. Nå var de enda for små til å si noe særlig ut ifra bilder, men med tiden skulle det vise seg at vår Elliot absolutt var den peneste valpen i kullet - og at han tiltalte oss veldig også etterhvert som han vokste til. Det var ikke vanskelig å takke ja til han da jeg så han live på 7 uker :-)
Som sagt, ventetiden har vært preget av mye uro, særlig den siste uken. Har jeg sjekket ut og forstått alle regler, ordner det seg i tollen, tenk om vi ikke får han ut på Gardermoen osv.... Da jeg og Lise kom fram til Cargo avdelingen på Gardermoen i går, var jeg nesten på gråten av spenning og uro. Var så redd for at noe ikke skulle være i orden... Vi ventet i ca en time før vi fikk dokumentene til Elliot utlevert, en laaaang time...
Heldigvis hadde Lise med seg iPhone'en sin, så jeg fikk roet nervene med å surfe litt rundt å lese litt på Internett :-D
Hver gang denne døren åpnet seg, hoppet hjertet mitt i håp om at noen kom trillende på Elliot.
Når papirene hans var stemplet og godkjent av fraktselskapet, måtte vi gå til Tollen for å fortolle han. Først forstod vi ikke hvor vi skulle, men oppdaget etterhvert at det var nabobygningen som var Tollen.
Her inne skulle vi vise flere papirer, og betale toll for Elliot.
Så langt var vi ikke særlig imponert over servicen vi ble vist. Det var en spennende og stor dag for oss, men alle folkene bak skrankene vi snakket med, var både sure og korte. Det kjentes ikke noe hyggelig, og man følte nesten behov for å si unnskyld for at jeg forstyrrer.... Bedre ble det ikke da vi kom til utleveringen av cargoen - som slettes ikke var rett bak døren jeg tok bilde av. Neida, vi måtte gå gjennom den døren og langt inne i en hall, minner om vareutleveringen på Obs, IKEA o.l. De som jobbet på utleveringen var heller ikke særlig blide, og behandlet oss som om vi skulle ha hvilken som helst flatpakke utlevert.... Den første tok bare i mot "ordren" og sa at det kommer noen i løpet av 5 minuttet. Så tok han med seg sekken sin og bare gikk ut at kontoret... Så stod vi der da, lettere irriterte. Da det kom en annen mann, var det flere som stod og ventet på sine "flatpakker". Han spurte om vi fikk hjelp, og da sa vi at vi hadde levert en ordre som vi ventet på. Ha så fort på arket, og henvendte seg til de andre kundene. Da måtte jeg bare tilføye at det hastet med det vi skulle hente - klokken var da rundt 12, og Elliot hadde sittet i buret i godt over 6 timer... Fikk bare et avvisende svar om at "alt hastet". Heldigvis for den mannen ble han raskt ferdig med de andre kundene, og gikk for å hente Elliot. Kjente jeg kunne bli ganske vanskelig å ha med å gjøre snart...
Vi gitt ut av det lille kontoret i lagerbygningen, og stod å ventet en kort stund før mannen kom kjørende med en truck - hvor buret med Elliot var plassert på gafflene. Vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg eller forventet, men det var nok alt annet enn dette!!! Heldigvis var Elliot helt stille, men herregud så trist det var å se at en levende liten valp ble behandlet som hvilken som helst pappkartong..... Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skal være ansvarlig for at en liten valp blir sendt med fly igjen - dette orket jeg ikke flere ganger.
Første møtet med Elliot, som logret med halen da han fikk se meg :-) Her står buret hans på gafflene enda...
Ååååå, som jeg hadde lengtet til dette!!! Følelsen av å ENDELIG få holde han var ubeskrivelig....
Han så ut til å synes det var deilig å få ut av buret å strekke på bena - første gang på norsk jord!
Det var utrolig godt å kunne konstantere at han var helt tørr da han kom ut av buret, og likeså var han så glad og kontaktsøkende da han kom ut av buret. Var jo forberedt på at han kunne være noe preget av den lage reisen, men nei da - det så vi ingen tegn på :-)
Litt kjipt syntes han nok det var å bli lagt i buret igjen, for en ny reise - denne gangen med bil. Til tross for dette, hørte vi ikke et eneste pip på han i løpet av den 6 timers lange bilturen hjem til Støren.
Stoppet på Tiur'n Kro på vei hjem, det var ca halvveis. Godt å få komme ut av buret igjen ja!
Se såååå søt da :-)
Der fikk han også litt mat, det var nok lenge siden forrige måltid. Kan vi kalle dette for det første ståbildet??? :-)
Vel hjemme ventet barna i ekstase, så spent på valpen vi skulle få! Han ble sluppet ut på tomten vår, hvor det kun er snø enda (og DET klarer jeg snart ikke snakke mer om!). Glad og fornøyd løp han rundt omkring å så seg rundt. Han gikk også opp de tre trappetrinnene til inngangen vår, og gikk inn i gangen selv. Det var mye nye lukter og lyder her, men han tok det med en fin ro. Ida hadde en venninne på besøk da vi kom hjem, og som sagt var barna i ekstase.... Jeg var sikker på at alt styret ville skremme vannet av han, men neida, han syntes det bare var litt kult han :-) Barna er han ikke noe betenkte ovenfor, så da slipper vi den tilvenningen.
Minstemor Vilde var såååå glad for å se Elliot :-)
Hold hodet litt på skakke her.... ;-)
I natt har alt gått over all forventing - og det var stille helt til jeg var oppe kl sju for å slippe ut alle hundene. Elliot hadde vært tørr hele natten - så dette lover godt :-) Ingen tvil om at oppdretterne hans har gjort en god jobb med han!
Nå ser vi fram til tiden med lille prins Elliot i huset - og til å bli bedre kjent med han! Skriver nok mer om ikke så lenge :-)
Tuuuuuuusen takk Lise for at du ville være med på turen - alltid like trivelig å reise sammen med deg, og alltid har vi like god humor :-D
fredag 1. april 2011
Spent, spent, spent!!!
Da har jeg nettopp stått opp, klokken viser 04.20. Nå skal jeg bare spise litt mat og ordne meg litt - så kjører jeg, Lise og Zelina til Oslo Lufthavn Gardermoen for å hente Elliot!! Om en time blir han lever på flyplassen i England, og må være i buret sitt helt til han er tollklarert i Norge - ca kl 11.30 regner jeg med å få han ut. Stakkar liten gutt, og stakkars oppdretterne som må sende han avgårde.... Er så glad for at jeg er den som skal hente han, og ikke sende han. Det vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart, men så er jeg litt pysete sånn.
Vel, mulig jeg skriver litt om turen i kveld - ellers så kommer jeg sterkt tilbake i morgen!
Vel, mulig jeg skriver litt om turen i kveld - ellers så kommer jeg sterkt tilbake i morgen!
onsdag 30. mars 2011
Litt av hvert
I dag har jeg vært på Heimdal til frisøren min og farget håret. Er så deilig å bruke litt tid og penger på seg selv i blandt! Tok kur på håret også, og hodebunnsmassasje er jammen til å sovne av - zzzzzz.... Da jeg var ferdig med alt hos frisøren, klarte jeg ikke å la være å stikke innom Hund Som Hobby en liten tur. Vi må jo uansett ha valpefôr til Elliot kommer, og da fikk jeg også sjansen til å sikle litt på alt de har av utstyr, sjampoer, leker osv, osv... Endte med at jeg kjøpte 3 søte leker til Elliot - for de lekene som har eksistert her i huset, er makkulert av våre to store valper :-S Bånd har vi millioner av, men Elliot MÅ jo få sitt eget bånd - skulle jo bare mangle! Kjøpte bare et valpebånd som jeg kan bruke på han den første tiden - det var vel mer fargen enn nytten som lokket meg... Her er tingene jeg kjøpte til lillebebisen i dag:
Grønt er skjønt :-)
Og det er han som skal bruke tingene også :-D
Det er ganske rolig her hjemme for tiden, med bare tre hunder i huset. Loke kommer til å bli værende hos Robert, det var fullstendig match med de to. Liza er i Sverige, Zelina hos Lise enda (men hun kommer hjem i morgen - hurra!!), og Elin har jo funnet sin store kjærlighet i Felix - og vil heller være hos han enn her hos oss. Dessuten har hun en ung frøken Iris (Carro og Anderz søster) som behøver litt oppdragelse, så hun har hendene fulle der hvor hun er. Akkurat nå er hun her med matfar, Felix og Iris og går tur sammen med Dag, Vilja, Anderz og Carro. Så hun er innom jevnlig å hilser på oss :-) Men i alle fall, lite hunder er det her hjemme om dagen - og resultatet av det er at de tre som er her, blir klippet, stelt og badet svært jevnlig for tiden. I dag var det Vilja som skulle til pers - og faktisk er det litt å ta bort på en jaktspringer også, hvis man vil. Da vi var ferdig tror jeg jammen Vilja måtte være verdens mest velstelte jaktspringer - og selvfølgelig verdens søteste (har ikke brukt maskin annet enn litt på halsen hennes, hun er faktisk plukket på hodet og ørene - fliiiiiiink jente Vanja!!):
Se så søt hun er! Og litt pels forsvant det gitt, hi-hi!
Det var en sløv gjeng her i huset i går kveld etter at Sliwasen (Chivas) hadde vært på besøk. Kl 19 så det sånn ut i den minste sofaen vår:
Helt utslåtte hele gjengen! Så litt trangt ut i midten der....
Ellers må jeg understreke at det med oversettelse til engelsk i gårsdagens blogg bare var en fleip! Og særlig hvordan jeg hadde skrevet på engelsk - det skulle egnetlig bare være litt morsomt :-) Det er jo en kjennsgjerning at vi nordmenn forstår svensk mye bedre enn svenskene forstår norsk. Og det tror jeg har mye å gjøre med at vi er oppvokst med så mye svenskt på tv, alt fra Emil og Pippi i Barne-TV, svensk dansband musikk, Wallander og Beck osv. Vi hører mye svensk på norsk tv, ja også radio for den del. Derfor ble jeg først SÅ sjokkert da jeg så Skavland på svensk tv før jul - og oppdaget at det var tekstet når de snakket norsk!!! Holdt på å le meg i hjel og var nok litt høy på pæra da - at svenskene ikke engang forstod når de snakket norsk på tv, nei det var ubegripelig syntes jeg. Meeeeeeen, jeg ble jekket ned ganske mange hakk da jeg oppdaget at de også i Norge tekster den svenske talen på Skavland - ÆU så flaut!!! Hovmod står for fall, er det noe som heter - og der har dere meg :-S
I dag har jeg vært skikkelig trøtt, har måttet finne på alt mulig rart for å unngå sofaen - for da hadde jeg sovnet på et millisekund! Kjenner at det holder hardt å være våken nå når Dag er ute med hundene, så det blir ingen senkveld i dag. Sikkert like bra det, for i morgen kommer Dina med Izzie på besøk - og da vil jeg ikke være trøtt :-) Izzie er datter av Felix, og hun kommer fra kennel Zelini. Vi skal se på litt klipping og sikkert ta med oss hundene ut så de får leke seg. Izzi er vel en 3 mnd yngre en apekattene våre (C & A), så jeg tenker de har mye felles humor!
Nei - da er det kveldsmat og snaaaaart sengetid på meg. Må bare vente til Carro kommer hjem og kan bli med meg :-)
Grønt er skjønt :-)
Og det er han som skal bruke tingene også :-D
Det er ganske rolig her hjemme for tiden, med bare tre hunder i huset. Loke kommer til å bli værende hos Robert, det var fullstendig match med de to. Liza er i Sverige, Zelina hos Lise enda (men hun kommer hjem i morgen - hurra!!), og Elin har jo funnet sin store kjærlighet i Felix - og vil heller være hos han enn her hos oss. Dessuten har hun en ung frøken Iris (Carro og Anderz søster) som behøver litt oppdragelse, så hun har hendene fulle der hvor hun er. Akkurat nå er hun her med matfar, Felix og Iris og går tur sammen med Dag, Vilja, Anderz og Carro. Så hun er innom jevnlig å hilser på oss :-) Men i alle fall, lite hunder er det her hjemme om dagen - og resultatet av det er at de tre som er her, blir klippet, stelt og badet svært jevnlig for tiden. I dag var det Vilja som skulle til pers - og faktisk er det litt å ta bort på en jaktspringer også, hvis man vil. Da vi var ferdig tror jeg jammen Vilja måtte være verdens mest velstelte jaktspringer - og selvfølgelig verdens søteste (har ikke brukt maskin annet enn litt på halsen hennes, hun er faktisk plukket på hodet og ørene - fliiiiiiink jente Vanja!!):
Se så søt hun er! Og litt pels forsvant det gitt, hi-hi!
Det var en sløv gjeng her i huset i går kveld etter at Sliwasen (Chivas) hadde vært på besøk. Kl 19 så det sånn ut i den minste sofaen vår:
Helt utslåtte hele gjengen! Så litt trangt ut i midten der....
Ellers må jeg understreke at det med oversettelse til engelsk i gårsdagens blogg bare var en fleip! Og særlig hvordan jeg hadde skrevet på engelsk - det skulle egnetlig bare være litt morsomt :-) Det er jo en kjennsgjerning at vi nordmenn forstår svensk mye bedre enn svenskene forstår norsk. Og det tror jeg har mye å gjøre med at vi er oppvokst med så mye svenskt på tv, alt fra Emil og Pippi i Barne-TV, svensk dansband musikk, Wallander og Beck osv. Vi hører mye svensk på norsk tv, ja også radio for den del. Derfor ble jeg først SÅ sjokkert da jeg så Skavland på svensk tv før jul - og oppdaget at det var tekstet når de snakket norsk!!! Holdt på å le meg i hjel og var nok litt høy på pæra da - at svenskene ikke engang forstod når de snakket norsk på tv, nei det var ubegripelig syntes jeg. Meeeeeeen, jeg ble jekket ned ganske mange hakk da jeg oppdaget at de også i Norge tekster den svenske talen på Skavland - ÆU så flaut!!! Hovmod står for fall, er det noe som heter - og der har dere meg :-S
I dag har jeg vært skikkelig trøtt, har måttet finne på alt mulig rart for å unngå sofaen - for da hadde jeg sovnet på et millisekund! Kjenner at det holder hardt å være våken nå når Dag er ute med hundene, så det blir ingen senkveld i dag. Sikkert like bra det, for i morgen kommer Dina med Izzie på besøk - og da vil jeg ikke være trøtt :-) Izzie er datter av Felix, og hun kommer fra kennel Zelini. Vi skal se på litt klipping og sikkert ta med oss hundene ut så de får leke seg. Izzi er vel en 3 mnd yngre en apekattene våre (C & A), så jeg tenker de har mye felles humor!
Nei - da er det kveldsmat og snaaaaart sengetid på meg. Må bare vente til Carro kommer hjem og kan bli med meg :-)
tirsdag 29. mars 2011
Sverige-tur + div
Sitter nedpå litt etter å ha hatt koselig besøk i hele dag av Oddbjørg og Chivas (W I'm Your Man). Chivas skulle egentlig komme til klipp tidligere, men vi måtte utsette det pga sykdom. I mellomtiden hadde Oddbjørg klipt han selv - og hun klipper såååå fint!! Skjønner ikke at hun vil at jeg skal klippe han, hun får det til mye finere selv ;-) Men så koselig at hun tar seg tid til å komme, det tar henne ca 3-4 timer å kjøre EN VEI! Chivas har utviklet seg masse siden jeg så han i november, naturlig nok. Nå var han blitt en real gutt, og mye mer mann enn brorsan Anderz. Chivas er høyere, og har tykkere og mer pels enn Anderz, mens hodet hans er edlere enn Anderz sitt. De to brødrene fant tonen veldig fort, og lekte fint både ute og inne. Og jammen hadde de ikke samme interesse for tiden - ridning!
Her er det Anderz som gjør et forsøk på Chivas, mens han flørter med Vilja.
Så er det Chivas som vil prøve, men som dere ser ble dette feil vei....
Fikk i alle fall til et fint gruppebilde av de tre søsknene - f.v. Chivas, Anderz i midten og Carro til høyre.
Fikk klippet litt på Chivas og gitt Oddbjørg noen småtips her og der. Nå gleder vi oss masse til å møte de på Sunndalsøra i slutten av april!
Hører også rykter om at Marve (W The Man Who Sold The World) også skal dit. Han har vært hos Nina i Molde å klippet seg i forrige uke - og det skal bli sååå kjekt å se han igjen også! Dersom alle kommer, blir det 5 fra vårt siste kull som møtes der :-)
På lørdags morgen startet jeg og Dag tur nr ??? til Hotel Barecho i Årsunda. Har begynt å kjøre den veien over Røros, Funäsdalen, Sveg, Ljusdal, Bollnäs, Sandviken og Årsunda noen ganger nå. Men alltid ser man like mye fram til å besøke Helene og David. Denne gangen hadde vi med bare Carro og Anderz - og kjørte stasjonsvogn!! Vi som har kjørt Caravelle, Econoline, Chrysler og Kia de siste årene, og minst hatt med 4 hunder - så var det ganske uvanlig med stasjonsvogn og 2 hunder. Men nokså deilig også, faktisk. Vi var framme i 18-tiden, og det var et kjært gjensyn med 2 og 4 bente på kennel Barecho. Men det manglet noe veldig vesentlig - Fritz var borte.... Er så vant til å høre pipingen hans dersom han er inne på kontoret når jeg kommer, heller hans glade hilsning samtidig som han peser. Han og Loke var så like, så det var mye i Fritz som var veldig kjent for oss.... Heldigvis var gamle Diva på besøk da vi var der, og det var godt å se gammeldamen en gang til. Etter litt snakk, fôring av hunder og titting på div ungdommer - var det klart til for middag. Og tror dere jammen ikke at David hadde planlagt å grille!!?? I mørket, for sikkerhetsskyld.... Ikke hadde han høløkt (hodelykt), som de sier her på Støren, heller. Men maten ble, som alltid, nydelig!! Så selv om det ble en litt annerledes debut på grillsesongen dette året, ble den absolutt vellykket. Etter litt mere snakk, var det tid for å lufte hunder og gå til sengs. Anderz hadde litt problemer med å finne roen denne natten, visste ikke helt hvor i sengen han ville ligge, eller om det var best på gulvet. I et forsøk på å hoppe ned fra sengen, skled han mot et kompostbinge element som var stilt opp mot veggen - slik at dette falt i gulvet. Og det bråkte ikke lite kan jeg si... Anderz kommer flygende tilbake i sengen å lurer på hva det var som skulle ta han... Helene hører det også fra naborommet, og spør David hvor lyden kom fra. Han mente det kunne være fra vårt rom - men neeeei mener Helene - det er sikkert Fritz som går igjen :-) Da vi hadde funnet roen igjen, og jeg akkurat hadde sovnet, kommer det jeg trodde var Anderz hoppende opp i sengen og legger seg mellom oss. Men - det kjentes ikke ut som Anderz heller... Da jeg så nærmere etter - viste det seg å være Penny som var selskapssyk. Hun hadde åpnet døren, og kommmet inn til oss. Anderz satt meget skeptisk i sengen å så på henne, husker nok vel hvilke triks hun kunne når han forsøkte å sjekke henne opp.... Carro sover tungt og ubekymret gjennom alt - mamma sin jente hun sjø ;-)
På søndags morgen drar vi litt senere enn resten. Vi fikk èn streng beskjed, ledningen til kaffetrakteren MÅ taes ut!! Jeg kunne gjerne ta et bilde som bevis. Som sagt, så gjort:
Det gikk veldig bra å finne fram til utstillingen. Men ringen derimot, var ikke like enkelt å finne til å begynne med. To ridehaller ble brukt, men etter å ha gått og sett oss rundt en stund, fant vi springerringen. Vi hadde med tøybur og div - for at det skulle være så praktisk og lett å bære. Men en ting ble jeg enig med meg selv om - jeg drar aldri på utstilling uten stålbur og burvogn mer!! Det er ti tusen ganger lettere å dra med seg det, enn å bære på alt, puh...
Mulig jeg har nevnt det tidligere, men pga sykdom var det dommerbytte på vår rase. Ny dommer var Theres Johansson, og jeg ble fortalt at hun oppdretter engelsk cocker under navnet Allert's. Først inn var Anderz - som oppførte seg så bra som jeg kunne forvente (tror jeg). Han vant i alle fall juniorklassen og fikk CK. I beste hannhundklasse står han som nr 2 og får res-cert! Ble kjempeglad for det - er så gøy at dommerne synes han er såpass bra at han kan være med i konkurransen med de beste :-) Ble litt hektisk å ta ut Carro etterpå, siden hun skulle inn i juniorklasse. Men heldigvis har hun ganske god bakkekontakt når hun løper, så hun var kjempeflink selv om jeg ikke fikk varmet opp så mye med henne. Dessuten skulle hun bedømmes sist i klassen sin, som bestod av 12 jk tisper. Da fikk jeg litt tid til å varme henne før vi skulle inn alene. Carro er så morsom å vise, hun løper så fint vedsiden av meg i nesten slakt bånd, men allikevel med supert driv - og konstant øyekontakt! Hun har en fokus som er noe helt utenom det vanlige. Minner svært mye om sin supervakre mormor Kylie... I alle fall så vinner også Carro juniorklassen, og får CK. I beste tispeklasse blir hun også nr 2, men siden hun stod bak mormor Kylie som er champion - får Carro certet!!!! Jeg ble så glad, så glad - for det er så morro å vise Carro, og da er det virkelig stort at resultatene blir bra også. Håper jeg får muligheten til å vise Anderz og Carro i mange år - de har virkelig det springertemperamentet jeg elsker!
I bir og bim stod det mellom mormor Kylie og onkel Messie. Jeg var så heldig å få vise Kylie, som trakk det lengste strået og ble bir. Hun ble senere BIS-3 i finalen, som gikk etter at vi hadde dratt hjem. Startet på hjemturen så snart vi kunne, det var tross alt over 7 timer å kjøre hjem. Turene hjem etter utstillinger med gode resultatet er noe av de fineste stundene jeg vet om. Da kan man fordøye alle inntrykkene gjennom dagen, kjenne den gode følelsen boble i magen - og unne seg noe ekstra godt! Siden vi var i Sverige kunne jeg kjøpe meg verdens beste is som "premie" - nemlig Magnum Strawberry White:
Verdens beste is - ingen diskusjon der!!
Vel hjem ca kl halv ti ble vi møtt av Toril og to små jenter som kom løpende fra hvert sitt rom. Var nok litt vanskelig å sovne når de lå å ventet på oss :-) De hadde hatt en superfin helg sammen med Toril, og det er godt å vite at de har det bra når vi er borte fra de. Tusen takk Toril!
Det har dukket opp et liten problem med bloggen min - enkelte av den svensktalende delen av leserne forstår ikke hva jeg skriver!! Derfor tar jeg her en kort oppsummering på engelsk, slik at alle kan forstå hva jeg skriver:
Today Chivas and his mum Oddbjørg came to visit us. He and Anderz played. I cut Chivas hair. It was a nice visit.
On saturday we drove to Sweden. I have drove that way many times. We got good food, that was barbecued out in the dark. Anderz was afraid to sleep, and was afraid of the visitour in our bed during the night. We found the showground easily, but had trouble finding the ring. Anderz was 2nd best male with res-CC and Carro 2nd best bitc with CC. Grandma Kyle was BOB and uncle Messi was BOS. I bought myselfe an icecream on the way home. The kids have had a nice time while we were gone.
That's all folks! ;-)
Her er det Anderz som gjør et forsøk på Chivas, mens han flørter med Vilja.
Så er det Chivas som vil prøve, men som dere ser ble dette feil vei....
Fikk i alle fall til et fint gruppebilde av de tre søsknene - f.v. Chivas, Anderz i midten og Carro til høyre.
Fikk klippet litt på Chivas og gitt Oddbjørg noen småtips her og der. Nå gleder vi oss masse til å møte de på Sunndalsøra i slutten av april!
Hører også rykter om at Marve (W The Man Who Sold The World) også skal dit. Han har vært hos Nina i Molde å klippet seg i forrige uke - og det skal bli sååå kjekt å se han igjen også! Dersom alle kommer, blir det 5 fra vårt siste kull som møtes der :-)
På lørdags morgen startet jeg og Dag tur nr ??? til Hotel Barecho i Årsunda. Har begynt å kjøre den veien over Røros, Funäsdalen, Sveg, Ljusdal, Bollnäs, Sandviken og Årsunda noen ganger nå. Men alltid ser man like mye fram til å besøke Helene og David. Denne gangen hadde vi med bare Carro og Anderz - og kjørte stasjonsvogn!! Vi som har kjørt Caravelle, Econoline, Chrysler og Kia de siste årene, og minst hatt med 4 hunder - så var det ganske uvanlig med stasjonsvogn og 2 hunder. Men nokså deilig også, faktisk. Vi var framme i 18-tiden, og det var et kjært gjensyn med 2 og 4 bente på kennel Barecho. Men det manglet noe veldig vesentlig - Fritz var borte.... Er så vant til å høre pipingen hans dersom han er inne på kontoret når jeg kommer, heller hans glade hilsning samtidig som han peser. Han og Loke var så like, så det var mye i Fritz som var veldig kjent for oss.... Heldigvis var gamle Diva på besøk da vi var der, og det var godt å se gammeldamen en gang til. Etter litt snakk, fôring av hunder og titting på div ungdommer - var det klart til for middag. Og tror dere jammen ikke at David hadde planlagt å grille!!?? I mørket, for sikkerhetsskyld.... Ikke hadde han høløkt (hodelykt), som de sier her på Støren, heller. Men maten ble, som alltid, nydelig!! Så selv om det ble en litt annerledes debut på grillsesongen dette året, ble den absolutt vellykket. Etter litt mere snakk, var det tid for å lufte hunder og gå til sengs. Anderz hadde litt problemer med å finne roen denne natten, visste ikke helt hvor i sengen han ville ligge, eller om det var best på gulvet. I et forsøk på å hoppe ned fra sengen, skled han mot et kompostbinge element som var stilt opp mot veggen - slik at dette falt i gulvet. Og det bråkte ikke lite kan jeg si... Anderz kommer flygende tilbake i sengen å lurer på hva det var som skulle ta han... Helene hører det også fra naborommet, og spør David hvor lyden kom fra. Han mente det kunne være fra vårt rom - men neeeei mener Helene - det er sikkert Fritz som går igjen :-) Da vi hadde funnet roen igjen, og jeg akkurat hadde sovnet, kommer det jeg trodde var Anderz hoppende opp i sengen og legger seg mellom oss. Men - det kjentes ikke ut som Anderz heller... Da jeg så nærmere etter - viste det seg å være Penny som var selskapssyk. Hun hadde åpnet døren, og kommmet inn til oss. Anderz satt meget skeptisk i sengen å så på henne, husker nok vel hvilke triks hun kunne når han forsøkte å sjekke henne opp.... Carro sover tungt og ubekymret gjennom alt - mamma sin jente hun sjø ;-)
På søndags morgen drar vi litt senere enn resten. Vi fikk èn streng beskjed, ledningen til kaffetrakteren MÅ taes ut!! Jeg kunne gjerne ta et bilde som bevis. Som sagt, så gjort:
Det gikk veldig bra å finne fram til utstillingen. Men ringen derimot, var ikke like enkelt å finne til å begynne med. To ridehaller ble brukt, men etter å ha gått og sett oss rundt en stund, fant vi springerringen. Vi hadde med tøybur og div - for at det skulle være så praktisk og lett å bære. Men en ting ble jeg enig med meg selv om - jeg drar aldri på utstilling uten stålbur og burvogn mer!! Det er ti tusen ganger lettere å dra med seg det, enn å bære på alt, puh...
Mulig jeg har nevnt det tidligere, men pga sykdom var det dommerbytte på vår rase. Ny dommer var Theres Johansson, og jeg ble fortalt at hun oppdretter engelsk cocker under navnet Allert's. Først inn var Anderz - som oppførte seg så bra som jeg kunne forvente (tror jeg). Han vant i alle fall juniorklassen og fikk CK. I beste hannhundklasse står han som nr 2 og får res-cert! Ble kjempeglad for det - er så gøy at dommerne synes han er såpass bra at han kan være med i konkurransen med de beste :-) Ble litt hektisk å ta ut Carro etterpå, siden hun skulle inn i juniorklasse. Men heldigvis har hun ganske god bakkekontakt når hun løper, så hun var kjempeflink selv om jeg ikke fikk varmet opp så mye med henne. Dessuten skulle hun bedømmes sist i klassen sin, som bestod av 12 jk tisper. Da fikk jeg litt tid til å varme henne før vi skulle inn alene. Carro er så morsom å vise, hun løper så fint vedsiden av meg i nesten slakt bånd, men allikevel med supert driv - og konstant øyekontakt! Hun har en fokus som er noe helt utenom det vanlige. Minner svært mye om sin supervakre mormor Kylie... I alle fall så vinner også Carro juniorklassen, og får CK. I beste tispeklasse blir hun også nr 2, men siden hun stod bak mormor Kylie som er champion - får Carro certet!!!! Jeg ble så glad, så glad - for det er så morro å vise Carro, og da er det virkelig stort at resultatene blir bra også. Håper jeg får muligheten til å vise Anderz og Carro i mange år - de har virkelig det springertemperamentet jeg elsker!
I bir og bim stod det mellom mormor Kylie og onkel Messie. Jeg var så heldig å få vise Kylie, som trakk det lengste strået og ble bir. Hun ble senere BIS-3 i finalen, som gikk etter at vi hadde dratt hjem. Startet på hjemturen så snart vi kunne, det var tross alt over 7 timer å kjøre hjem. Turene hjem etter utstillinger med gode resultatet er noe av de fineste stundene jeg vet om. Da kan man fordøye alle inntrykkene gjennom dagen, kjenne den gode følelsen boble i magen - og unne seg noe ekstra godt! Siden vi var i Sverige kunne jeg kjøpe meg verdens beste is som "premie" - nemlig Magnum Strawberry White:
Verdens beste is - ingen diskusjon der!!
Vel hjem ca kl halv ti ble vi møtt av Toril og to små jenter som kom løpende fra hvert sitt rom. Var nok litt vanskelig å sovne når de lå å ventet på oss :-) De hadde hatt en superfin helg sammen med Toril, og det er godt å vite at de har det bra når vi er borte fra de. Tusen takk Toril!
Det har dukket opp et liten problem med bloggen min - enkelte av den svensktalende delen av leserne forstår ikke hva jeg skriver!! Derfor tar jeg her en kort oppsummering på engelsk, slik at alle kan forstå hva jeg skriver:
Today Chivas and his mum Oddbjørg came to visit us. He and Anderz played. I cut Chivas hair. It was a nice visit.
On saturday we drove to Sweden. I have drove that way many times. We got good food, that was barbecued out in the dark. Anderz was afraid to sleep, and was afraid of the visitour in our bed during the night. We found the showground easily, but had trouble finding the ring. Anderz was 2nd best male with res-CC and Carro 2nd best bitc with CC. Grandma Kyle was BOB and uncle Messi was BOS. I bought myselfe an icecream on the way home. The kids have had a nice time while we were gone.
That's all folks! ;-)
fredag 25. mars 2011
En slitsom uke - snaaart helg!
Da er denne uken over... Det har vært en tøff uke for min del, mange vanskelige valg som er tatt og tøffe møter hos div instanser. Kjenner jeg er ganske på felgen akkurat nå, og at det ikke er gjort på en dag å komme seg til hektene. Men, man får prøve å fokusere på det positive, og det som gir en energi!
I går hadde vi koselig besøk av Lise og Marta. Planen var at vi skulle ta med hundene på tur sammen, men her snør det så inni h.... og det blåser tidvis svært kraftig. Det var så glatt at Lise ikke kom opp bakken til boligfeltet vårt, og det var ikke brøytet på noen av veiene vi bruker å gå med hundene. Så det ble sløvedag inne på oss istedet. Hundene var ikke lei seg for det, de snorket i sofaen og lekte i ute i snøen innimellom. Zelina ble med Lise og Marta hjem i går for å besøke de noen dager. Siden Zelina nettopp er ferdig å løpe, kan det bli litt intenst med brorsan Milo når han kommer hit til helgen. Vi er så heldige at Toril, som har Milo og Ronja, kommer hit å passer Ida og Vilde mens vi er i Sverige på en liten utstillings-trip!
Må si det merkes at både Liza og Zelina er borte, det er store tomrom de to godjentene våre etterlater seg... Ser sånn fram til de er hjemme igjen begge to!!
Nå har alle tispene her i huset løpt for denne gang - bortsett fra Vilja... Hun burde ha løpt først, siden hun etter planen skulle pares og ha et kull hos oppdretteren sin. Men hun drøyer og drøyer, så til slutt ble vi enige om å vente til neste løp med å pare henne. Blir hun paret nå, får hun leveringsklare valper i august, og da blir det liten tid til trening og oppkjøring til jaktsesongen i høst. Men på en annen side passer det bra at hun er hjemme når lille Elliot kommer, da har han verdens snilleste barnepike til å passe på seg :-)
Nei, nå må jeg komme meg i gang med badingen av ungdommene som skal i ringen på søndagen! God helg alle sammen!
I går hadde vi koselig besøk av Lise og Marta. Planen var at vi skulle ta med hundene på tur sammen, men her snør det så inni h.... og det blåser tidvis svært kraftig. Det var så glatt at Lise ikke kom opp bakken til boligfeltet vårt, og det var ikke brøytet på noen av veiene vi bruker å gå med hundene. Så det ble sløvedag inne på oss istedet. Hundene var ikke lei seg for det, de snorket i sofaen og lekte i ute i snøen innimellom. Zelina ble med Lise og Marta hjem i går for å besøke de noen dager. Siden Zelina nettopp er ferdig å løpe, kan det bli litt intenst med brorsan Milo når han kommer hit til helgen. Vi er så heldige at Toril, som har Milo og Ronja, kommer hit å passer Ida og Vilde mens vi er i Sverige på en liten utstillings-trip!
Må si det merkes at både Liza og Zelina er borte, det er store tomrom de to godjentene våre etterlater seg... Ser sånn fram til de er hjemme igjen begge to!!
Nå har alle tispene her i huset løpt for denne gang - bortsett fra Vilja... Hun burde ha løpt først, siden hun etter planen skulle pares og ha et kull hos oppdretteren sin. Men hun drøyer og drøyer, så til slutt ble vi enige om å vente til neste løp med å pare henne. Blir hun paret nå, får hun leveringsklare valper i august, og da blir det liten tid til trening og oppkjøring til jaktsesongen i høst. Men på en annen side passer det bra at hun er hjemme når lille Elliot kommer, da har han verdens snilleste barnepike til å passe på seg :-)
Nei, nå må jeg komme meg i gang med badingen av ungdommene som skal i ringen på søndagen! God helg alle sammen!
tirsdag 22. mars 2011
Dagen derpå....
I går fylte vår lille solstråle Vilde 4 år! Det var en svært spent og stolt frøken som kom tuslende ut fra rommet sitt på morgenen å sa "Jeg har bursdag i dag jeg" :-) Å gå inn å vekke henne rakk vi selvfølgelig ikke... Blid som ei sol, og med mange forventninger da vi dro til barnehagen - for bursdagskronen hadde hun laget allerede på fredagen. Selv skulle jeg i et møte kl 9, og måtte stresse avgårde. Vel hjem fra møtet i halv tolv-tiden, bars det til å lage sjokoladekake. Jeg kunne selvfølgelig ha laget en helt vanlig sjokoladekake i langpanne, med vanlig glasur oppå. Men neida, jeg måtte jo bare prøve å lage noe ekstra spennende (og mer vanskelig) - og bestemte meg for å lage bunn av brownies, bringebærkrem oppå, så ett lag med sjokoladekake oppå der. Hele kaken skulle dekkes med sjokoladefyll laget av smør, melis, bakekakao, vaniljesukker og fløte. Kl to hadde jeg nok et møte, og var hjemme ca halv fire. Kaken var ferdig til å settes i kjøleskapet kl halv fem - og de første gjestene kom kl fem! Kaken ble, heller ikke denne gangen, så fin som jeg hadde sett for meg. Jeg er bare såååå håpløs til å lage kaker, ideer og viljen står det ikke på, mens evnen derimot.... Baker eller konditor er helt klart ingen yrker jeg bør prøve meg på! Dag er veldig enig, han syntes jeg så ut som en furie da han kom hjem fra jobb - verre enn når jeg stryker klær faktisk. Blir så himla irritert når jeg ikke får til ting slik jeg vil ha de!!! Men han sa at kaken så fin ut, på en sånn måte at han heller kunne sagt "Den der var du ikke heldig med vennen, men du vet jeg elsker deg uansett og vil ikke at du skal bli lei deg" :-S Ida derimot sa "Åååå mamma, SÅ FIN kaken ble" - og der kom det rett fra hjertet :-) Får vel bare nyte de få årene som er igjen mens ungene enda ser opp til foreldrene sine, sukk...
Heldigvis passet det for flere av slektningene til Vilde og Ida å komme i går, så det ble et riktig så trivelig selskap. Vilde fikk mange fine pakker som hun ble veldig glad for. Og masse god mat som hun også liker :-) Robert (Ida og Vildes søskenbarn, som Loke bor hos) kom også på bursdagen i går. Han hadde med seg Loke, og det var såååå godt å se han igjen!! Han var blitt ganske hårete siden sist, og tydeligvis fått nok mat, men samtidig var han full av muskler og så livsglad og sunn å se til! Han fikk seg en liten hasteklipp inni ørene og på potene før han dro - så får vi heller ta en skikkelig klipp en dag med bedre tid. For han var helt klart moden for det :-)
Rundt kl ti ble selskapet avsluttet, og begge jentene var fortsatt våkne :-S De hadde kost seg med å spille spill sammen med den ene tanten sin - og herjet litt med hverandre. Etter alle kakene og godsakene var de begge overtrøtte og rimelig høye på sukker, så etter at gjestene dro var det litt av en kamp å få roet de ned å få lagt de i seng. Da det endelig ble kveldsro i huset, kjente man hvordan dagen hadde tatt på.... Men det var helt greit å være sliten, så lenge Vilde fikk en fin dag. Og det tror jeg hun fikk :-)
Det ble en rolig dag på hundene våre i går, siden jeg var endel borte, og da jeg var hjemme holdt jeg på å bake den j.... kaken. Men tror ikke det gjorde så mye, for det regnet i ett sett i hele går, og det samme gjør det i dag. Endeløst og nitrist regn.... Det er ganske mildt ute, så snøen krymper i det minste. De sier at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær - men jeg må bare innrømme at av og til så gidder jeg ikke ut når det er sånt heslig vær!
På lørdag setter vi kursen for Sverige. Vi har meldt på Anderz og Carro til SSRKs utstilling i Högbo. Christina Daniels skulle egentlig dømme, men har meldt forfall så det ble dommerbytte. Vi var lenge usikre på om vi skulle dra allikevel, og først så bestemte vi oss for å heller være hjemme. Meeeeeen så har vi gledet oss til denne helgen også, bl.a. til å besøke Helene og David - samt å prøve ungdommene våre i offisiell klasse i Sverige. Så da ble det til at vi ombestemte oss (igjen), særlig da vi fikk barnevakt som kommer hjem hit å passer ungene mens vi er borte! Håper i det minste at det blir oppholdsvær mot helgen, så kjedelig å bade og føne hundene, og så blir de klissvåte første turen ut etterpå...
Nei, nå skal jeg kose meg med siste nummer av Våre Spaniels!
Heldigvis passet det for flere av slektningene til Vilde og Ida å komme i går, så det ble et riktig så trivelig selskap. Vilde fikk mange fine pakker som hun ble veldig glad for. Og masse god mat som hun også liker :-) Robert (Ida og Vildes søskenbarn, som Loke bor hos) kom også på bursdagen i går. Han hadde med seg Loke, og det var såååå godt å se han igjen!! Han var blitt ganske hårete siden sist, og tydeligvis fått nok mat, men samtidig var han full av muskler og så livsglad og sunn å se til! Han fikk seg en liten hasteklipp inni ørene og på potene før han dro - så får vi heller ta en skikkelig klipp en dag med bedre tid. For han var helt klart moden for det :-)
Rundt kl ti ble selskapet avsluttet, og begge jentene var fortsatt våkne :-S De hadde kost seg med å spille spill sammen med den ene tanten sin - og herjet litt med hverandre. Etter alle kakene og godsakene var de begge overtrøtte og rimelig høye på sukker, så etter at gjestene dro var det litt av en kamp å få roet de ned å få lagt de i seng. Da det endelig ble kveldsro i huset, kjente man hvordan dagen hadde tatt på.... Men det var helt greit å være sliten, så lenge Vilde fikk en fin dag. Og det tror jeg hun fikk :-)
Det ble en rolig dag på hundene våre i går, siden jeg var endel borte, og da jeg var hjemme holdt jeg på å bake den j.... kaken. Men tror ikke det gjorde så mye, for det regnet i ett sett i hele går, og det samme gjør det i dag. Endeløst og nitrist regn.... Det er ganske mildt ute, så snøen krymper i det minste. De sier at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær - men jeg må bare innrømme at av og til så gidder jeg ikke ut når det er sånt heslig vær!
På lørdag setter vi kursen for Sverige. Vi har meldt på Anderz og Carro til SSRKs utstilling i Högbo. Christina Daniels skulle egentlig dømme, men har meldt forfall så det ble dommerbytte. Vi var lenge usikre på om vi skulle dra allikevel, og først så bestemte vi oss for å heller være hjemme. Meeeeeen så har vi gledet oss til denne helgen også, bl.a. til å besøke Helene og David - samt å prøve ungdommene våre i offisiell klasse i Sverige. Så da ble det til at vi ombestemte oss (igjen), særlig da vi fikk barnevakt som kommer hjem hit å passer ungene mens vi er borte! Håper i det minste at det blir oppholdsvær mot helgen, så kjedelig å bade og føne hundene, og så blir de klissvåte første turen ut etterpå...
Nei, nå skal jeg kose meg med siste nummer av Våre Spaniels!
fredag 18. mars 2011
Endelig tid til litt blogging igjen!
Ja, så ble det en stund siden sist igjen... De fleste vet vel at det har hendt endel her hjemme i det siste, med bl.a. turen til Crufts. Jeg angrer meg sååå for at jeg ikke tok med pc'en min da vi reiste til England, tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om hver av dagene jeg og Hege var på tur. Vi hadde det kjempearitg - og koste oss veldig!! Noen mer eller mindre morsomme episoder ble det også denne gangen, og den som tok kaka var nok at vi hadde bestilt rom på feil Hotel Crown Plaza!!! I god tro trodde vi at vi hadde booket rom på hotellet som lå svært nære til Crufts, men da vi skulle sjekke inn, fortalte damen at vi ikke hadde rom hos de - men på City Center midt i Birmingham :-O Og det var ingen mulighet for oss å bytte rom til deres hotell, for det var helt fullt hos de... At Hege ikke fikk opp kofferten sin da damen litt tidligere bad om reservasjonsnummeret, gjorde ikke situasjonen mindre stressende...
Men for å ta det fra begynnelsen, så dro vi fra Værnes Airport på tirsdagen i forrige uke. I kjent stil, bare minutter før inn sjekkingen stengte... Så måtte vi handle litt mat og drikke, gå en tur på do, se nøye over tingene på tax-free'en osv... At en dame kom å spurte om vi ville ha hjelp, tenkte ingen av oss over - før vi hørte siste oppropingen til avgangen til London Gatwick -som vi skulle være med på!!! Heldigvis ligger tax-free'en nære utgangen til flyet, så vi løp mot passkontrollen hvor vi fikk beskjed om å skynde oss for flyet ventet bare på oss! Oj, oj, oj, jeg forstår ikke hvordan vi får det til jeg Hege?? Da jeg beklaget at vi var sene til den mannlige flyvertinnen (husker aldri hva de heter...) på flyet, svarte han med et smil at det var ingen problem. Og jammen kom det ikke en person til etter oss inn på flyet. Mannen i passkontrollen hadde tydeligvis ikke behøvd å vært så streng på oss :-(
Vel framme i England så vi grønne plener og ingen snø!! Bare DET var en lettelse.... Etter MYE gåing fram og tilbake, fant vi Dave på flyplassen - utrolig nok! Flyplassen har 95 gater, og det er ganske mye folk der... Turen til Kent og kennel Peasblossom gikk radig - og den ble intim nok med tre voksne i en Fiat Scudo :-D Vel framme var det så hyggelig å møte Jacky igjen, og det føltes ikke som det var to år siden sist jeg var hos de. Denne gangen var det noe ekstra spennende ved å komme dit - siden vi skulle se på valp hos de i tillegg! Og inne på kjøkkenet var det tre små nurk på 6,5 uke, som hoppet opp på gjerdet og ville ha oppmerksomhet. Jeg så med en gang "gutten vår", og det gikk et søkk gjennom meg da jeg så at denne kan jeg virkelig like! Det er jo så vanskelig når man kun har sett bilder, de behøver ikke gjenspeile virkeligheten i det hele tatt. Men denne gutten var mer tiltalende på gulvet enn på noen bilde jeg hadde sett av han. Jeg fikk trimme han, og til å være så gammel å aldri ha vært klipt før, gikk det som en lek. Kan si at enkelte valper herfra, er vanskeligere å klippe selv om de er klipt flere ganger før... Jeg behøvde ikke lang tid før jeg sa til Jacky og Dave at denne gutten vil jeg ha :-) Navn måtte han få, og jeg har vært innom så mange alternativer - men det er ett navn jeg har tenkt på flere ganger, og det er Elliot. Synes det er et så fint navn, og hver gang jeg hører det - tenker jeg på filmen Billy Elliot. Jeg bare elsker den filmen, og de av dere som ikke har sett den - burde absolutt se den!
Jeg og Hege bodde hos Jacky og Dave i to netter, på den tiden ble vi skikkelig bortskjemt med oppvarting vi ikke er vant med her i Norge - samt masse deilig mat! Jacky er en riktig mesterkokk! Og sunne som jeg og Hege er (!), er det pannekakene vi fikk til dessert på onsdagen som gjorde mest inntrykk. Nystekte pannekaker med en krem som kunne være en blanding av krem og litt rømme, sukker og sitronsaft på. DET var godt det!!! Tror nok det blir laget her i huset noen ganger også :-D
Torsdag morgen gikk ferden mot Birmingham - ca 3 timer kjøring i Scudo'en. Jeg sovnet underveis, vi hadde jo tross alt stått opp kl halv fire... Ca halvveis stoppet vi slik at Dave fikk tatt en røyk og kjøpt seg Starbuck kaffe. Den er visst god har jeg hørt, men jeg og kaffe blir nok aldri venner... Vel framme på Crufts fant vi bench plassen til Daves hunder - Seamus (Ch Barecho Hold Your Horses at Peasblossom) og hans sønn Kye (Peasblossom Chance). Det var veldig deilig å ha helt "fri" da vi var der, vi kunne gå rundt hvor vi ville uten å tenke på hunder som lå i bur og måtte tisse, få vann og passes på. Man trives jo best på utstilling med egne hunder, men av og til er det godt med et lite avbrekk. Dagen fløt avgårde med klasse etter klasse, godt selskap rundt ringen og en trivelig atmosfære. Første oppturen ble da Seamus vant Open Dog, som kan sammenlignes med vår championklasse. Senere skulle han være med å konkurrere i beste hannhundklasse. Og da dommeren, Mrs. Ann Corbett, etter nøye gjennomgang av alle hundene bestemmer seg for å velge Seamus til beste hannhund - da var det stort å være tilskuer!! Så vidt jeg vet, er Seamus den første ikke-engelsk oppdrettede springeren som vinner CERT på Crufts - noe som stort for rasehistorien, for oppdretterne og ikke minst eierne hans. Dave har drevet med rasen i over 30 år, og dette var første gangen han vant CERT på Crufts med noen hund. Klart det ble en stor dag!! Og blandt tispene valgte dommeren den danske tispe Ch Sieger's Extra Point til beste tispe, og senere BIR. Også det var historisk - så det hele ble en meget spesiell dag! Og til tross for booking-feilen vår, endte dagen godt også! Vel framme i Birmingham, på riktig hotell denne gangen, fikk vi et fantastisk rom med TO DOBBELTSENGER!!! Himmel og hav, det har jeg ikke opplevd før.... På en måte var det deilig å tenke på at man fikk hver sin dobbeltseng å boltre seg i, men på en annen side var det så bortkastet når man ikke hadde med noen hunder å dele sengen med...
Fredagen ble tilbragt til shopping på Crufts, og vi syntes vi hadde gått langt og lenge og lengre enn langt da vi satte oss ned for å ta en matbit - egentlig ganske slitne og klare for å dra tilbake til hotellet. I matområdet møtte vi flere norske spanieleiere - bl.a. Vibeke "Stælken" Gundersen :-) Hun bærte på 8 handleposer - MINST!! Ingen tvil om at hun hadde overgått oss hva gjaldt shopping. Og til vår store fortvilelse kunne Vibeke fortelle oss at den standen vi aller helst skulle ha vært i, lå i en hall vi ikke visste fantes!! Vi hadde gått over hall 1, 2 og 3, og trodde at det var det. Men neeeei da, det var hall 4 og 5 også - og det fant vi ut en halvtime før vi måtte ta toget tilbake til hotellet vårt (som lå i byen, IKKE ved Crufts, grrr...). På kvelden skulle vi møtes på et annet hotell nære Crufts for å spise middag sammen med norske spanieleiere, så tiden ble knapp for oss. Hall 4 og 5 måtte utgå - så de står øverst på programmet neste gang vi skal til Crufts!
I full fart til hotellet for å skifte klær, for så å reise med taxi tilbake til hotell Hilton nære Crufts. Underveis måtte vi stoppe å ta ut penger, noe Hege tok seg av. Taxi sjåføren var en hyggelig ung mann med ikke-engelsk bakgrunn. Han snakket i vei å lurte hva vi gjorde i England osv. Vel framme på hotellet spurte han om vi ville ha retur senere på kvelden. Og det hørtes jo kjekt ut, men siden vi ikke kunne si noe tidspunkt, fikk jeg tlf nr hans. Da var det bare å sende en sms 20-30 min før vi ville blir hentet. Middagen på hotellet var en buffet - hvor jeg fant nesten ingenting jeg likte... De to baguettene med ost og skinke på var nok noe av de dyreste jeg har spist, men gode var de :-) Det var forresten desserten også, nam!! Grete Melby Sæther og Kari Vevatnet kom også til middagen, og siden de bodde inne i Birmingham, fant vi ut at vi kunne ta taxi sammen tilbake. Sendte sjåføren en melding om at vi ville bli hentet om 20 min, og skrev hilsen Vanja from Norway - sånn at han skulle vite hvem det gjaldt. Ble rimelig paff da dette svaret kom: ok babe im on my way ;-) Så da han kom, ville ikke jeg sitte foran sammen med han - den jobben fikk Grete :-D Siden vi bodde ganske nære, ble vi enige om å ha en nachspill på Grete & co sitt hotell. Hun ville spandere rødbrus på oss - det var Jägermeister blandet med Red Bull. Hørtes godt ut mente jeg - så vi var med! Dette stod tydeligvis på Nina og Bente sitt rom, og de hadde allerede sovnet. Men Grete ringte på de og sa at vi kom på besøk og ville ha rødbrus. Ingen av de skjønte noe, sikker dels pga at vi egentlig skulle bodd en annen plass og at de ikke forventet besøk av oss. Vel framme trasket vi oss opp til rommet til Nina og Bente - og ble møtt av en trøtt Bente i pyjamas i døren. Men blid som alltid :-) For å gjøre en lang historie kort (noen ville vel foretrukket at jeg skrev den lange versjonen....) - så var det stort drikkepress på det rommet, slik at til og med jeg gav etter.... Og det skjer jo faktisk aldri! At hælene på skoene mine var veldig ustabile på tur ut til taxien, har jeg ingen forklaring på.....
Lørdagen ble brukt til reising fra Birmingham til Gatwick Airport - og jammen behøvde vi tiden. Tre tog måtte vi ta, så det ble endel gåing og lemping av "litt" tunge kofferter. Men det var deilig å endelig komme fram til hotellet på flyplassen, å vite at det bare var å rusle ned til inn sjekkingen neste morgen. Vi spiste en deilig middag på flyplassen, og kjøpte oss litt snop og brus til å ha på rommet. Fant ut at vi nesten ikke hadde spist noe snop på turen - så vi kunne unne oss litt siste kvelden :-) Neste morgen var vi ikke sene på noe vis - og alt gikk glatt! Vel framme i Trondheim, møtte Vidar oss med Lotta og Luna. Behøver vel ikke si at det ble gledlig gjensyn mellom Hege og hundene! Tror hun ble litt glad for å se Vidar også....
Dag og Vilde kjørte Liza til Sveg på søndagen, hvor de møtte David. Liza begynte å løpe på fredag, så nå er hun i Sverige og skal pares når tiden er inne. Det er himla tomt her hjemme uten dronningen vår, og vi savner henne allerede. Men vi vet at hun er i gode hender, og sikkert ikke tenker på oss i det hele tatt! :-)
I går var en veldig speisell dag for oss - vi tok det store valget å kjøpe oss bobil!!! Vi har jo hatt to campingvogner, og begge er veldig begeistret for campinglivet. Særlig når det kan kombineres med hundeaktiviteter :-) Da vi solgte den siste campingvognen for nesten to år siden, sa vi at nå blir det ikke kjøpt noen flere campingvogner - neste gang blir det en bobil! Som sagt, så gjort - nå står den ute i gårdsplassen vår, og vi gleder oss såååå til å ta den i bruk. Da vi hentet den hos forhandleren i går, var det en veldig spesiell følelse - at vi skulle få vår egen bobil og all friheten og gleden den vil gi oss. Tanken er bl.a. at det skal bli lettere å ha med seg både Ida og Vilde på turer, slik at reisene våre kan blir mer familieturer. Selvfølgelig har bilen en stor garasje, slik at vi får god plass til hundene der bak. Planen er at første turen med bobilen blir til Gardermoen for å hente Elliot når han kommer med fly fra England :-)
I dag snør det her hjemme, og all vårstemningen ble revet bort fra oss... Ikke engang veiene er bare lengre - og man føler at det er ett skritt fram og to skritt tilbake mot våret dette året...
God helg alle sammen!
Men for å ta det fra begynnelsen, så dro vi fra Værnes Airport på tirsdagen i forrige uke. I kjent stil, bare minutter før inn sjekkingen stengte... Så måtte vi handle litt mat og drikke, gå en tur på do, se nøye over tingene på tax-free'en osv... At en dame kom å spurte om vi ville ha hjelp, tenkte ingen av oss over - før vi hørte siste oppropingen til avgangen til London Gatwick -som vi skulle være med på!!! Heldigvis ligger tax-free'en nære utgangen til flyet, så vi løp mot passkontrollen hvor vi fikk beskjed om å skynde oss for flyet ventet bare på oss! Oj, oj, oj, jeg forstår ikke hvordan vi får det til jeg Hege?? Da jeg beklaget at vi var sene til den mannlige flyvertinnen (husker aldri hva de heter...) på flyet, svarte han med et smil at det var ingen problem. Og jammen kom det ikke en person til etter oss inn på flyet. Mannen i passkontrollen hadde tydeligvis ikke behøvd å vært så streng på oss :-(
Vel framme i England så vi grønne plener og ingen snø!! Bare DET var en lettelse.... Etter MYE gåing fram og tilbake, fant vi Dave på flyplassen - utrolig nok! Flyplassen har 95 gater, og det er ganske mye folk der... Turen til Kent og kennel Peasblossom gikk radig - og den ble intim nok med tre voksne i en Fiat Scudo :-D Vel framme var det så hyggelig å møte Jacky igjen, og det føltes ikke som det var to år siden sist jeg var hos de. Denne gangen var det noe ekstra spennende ved å komme dit - siden vi skulle se på valp hos de i tillegg! Og inne på kjøkkenet var det tre små nurk på 6,5 uke, som hoppet opp på gjerdet og ville ha oppmerksomhet. Jeg så med en gang "gutten vår", og det gikk et søkk gjennom meg da jeg så at denne kan jeg virkelig like! Det er jo så vanskelig når man kun har sett bilder, de behøver ikke gjenspeile virkeligheten i det hele tatt. Men denne gutten var mer tiltalende på gulvet enn på noen bilde jeg hadde sett av han. Jeg fikk trimme han, og til å være så gammel å aldri ha vært klipt før, gikk det som en lek. Kan si at enkelte valper herfra, er vanskeligere å klippe selv om de er klipt flere ganger før... Jeg behøvde ikke lang tid før jeg sa til Jacky og Dave at denne gutten vil jeg ha :-) Navn måtte han få, og jeg har vært innom så mange alternativer - men det er ett navn jeg har tenkt på flere ganger, og det er Elliot. Synes det er et så fint navn, og hver gang jeg hører det - tenker jeg på filmen Billy Elliot. Jeg bare elsker den filmen, og de av dere som ikke har sett den - burde absolutt se den!
Jeg og Hege bodde hos Jacky og Dave i to netter, på den tiden ble vi skikkelig bortskjemt med oppvarting vi ikke er vant med her i Norge - samt masse deilig mat! Jacky er en riktig mesterkokk! Og sunne som jeg og Hege er (!), er det pannekakene vi fikk til dessert på onsdagen som gjorde mest inntrykk. Nystekte pannekaker med en krem som kunne være en blanding av krem og litt rømme, sukker og sitronsaft på. DET var godt det!!! Tror nok det blir laget her i huset noen ganger også :-D
Torsdag morgen gikk ferden mot Birmingham - ca 3 timer kjøring i Scudo'en. Jeg sovnet underveis, vi hadde jo tross alt stått opp kl halv fire... Ca halvveis stoppet vi slik at Dave fikk tatt en røyk og kjøpt seg Starbuck kaffe. Den er visst god har jeg hørt, men jeg og kaffe blir nok aldri venner... Vel framme på Crufts fant vi bench plassen til Daves hunder - Seamus (Ch Barecho Hold Your Horses at Peasblossom) og hans sønn Kye (Peasblossom Chance). Det var veldig deilig å ha helt "fri" da vi var der, vi kunne gå rundt hvor vi ville uten å tenke på hunder som lå i bur og måtte tisse, få vann og passes på. Man trives jo best på utstilling med egne hunder, men av og til er det godt med et lite avbrekk. Dagen fløt avgårde med klasse etter klasse, godt selskap rundt ringen og en trivelig atmosfære. Første oppturen ble da Seamus vant Open Dog, som kan sammenlignes med vår championklasse. Senere skulle han være med å konkurrere i beste hannhundklasse. Og da dommeren, Mrs. Ann Corbett, etter nøye gjennomgang av alle hundene bestemmer seg for å velge Seamus til beste hannhund - da var det stort å være tilskuer!! Så vidt jeg vet, er Seamus den første ikke-engelsk oppdrettede springeren som vinner CERT på Crufts - noe som stort for rasehistorien, for oppdretterne og ikke minst eierne hans. Dave har drevet med rasen i over 30 år, og dette var første gangen han vant CERT på Crufts med noen hund. Klart det ble en stor dag!! Og blandt tispene valgte dommeren den danske tispe Ch Sieger's Extra Point til beste tispe, og senere BIR. Også det var historisk - så det hele ble en meget spesiell dag! Og til tross for booking-feilen vår, endte dagen godt også! Vel framme i Birmingham, på riktig hotell denne gangen, fikk vi et fantastisk rom med TO DOBBELTSENGER!!! Himmel og hav, det har jeg ikke opplevd før.... På en måte var det deilig å tenke på at man fikk hver sin dobbeltseng å boltre seg i, men på en annen side var det så bortkastet når man ikke hadde med noen hunder å dele sengen med...
Fredagen ble tilbragt til shopping på Crufts, og vi syntes vi hadde gått langt og lenge og lengre enn langt da vi satte oss ned for å ta en matbit - egentlig ganske slitne og klare for å dra tilbake til hotellet. I matområdet møtte vi flere norske spanieleiere - bl.a. Vibeke "Stælken" Gundersen :-) Hun bærte på 8 handleposer - MINST!! Ingen tvil om at hun hadde overgått oss hva gjaldt shopping. Og til vår store fortvilelse kunne Vibeke fortelle oss at den standen vi aller helst skulle ha vært i, lå i en hall vi ikke visste fantes!! Vi hadde gått over hall 1, 2 og 3, og trodde at det var det. Men neeeei da, det var hall 4 og 5 også - og det fant vi ut en halvtime før vi måtte ta toget tilbake til hotellet vårt (som lå i byen, IKKE ved Crufts, grrr...). På kvelden skulle vi møtes på et annet hotell nære Crufts for å spise middag sammen med norske spanieleiere, så tiden ble knapp for oss. Hall 4 og 5 måtte utgå - så de står øverst på programmet neste gang vi skal til Crufts!
I full fart til hotellet for å skifte klær, for så å reise med taxi tilbake til hotell Hilton nære Crufts. Underveis måtte vi stoppe å ta ut penger, noe Hege tok seg av. Taxi sjåføren var en hyggelig ung mann med ikke-engelsk bakgrunn. Han snakket i vei å lurte hva vi gjorde i England osv. Vel framme på hotellet spurte han om vi ville ha retur senere på kvelden. Og det hørtes jo kjekt ut, men siden vi ikke kunne si noe tidspunkt, fikk jeg tlf nr hans. Da var det bare å sende en sms 20-30 min før vi ville blir hentet. Middagen på hotellet var en buffet - hvor jeg fant nesten ingenting jeg likte... De to baguettene med ost og skinke på var nok noe av de dyreste jeg har spist, men gode var de :-) Det var forresten desserten også, nam!! Grete Melby Sæther og Kari Vevatnet kom også til middagen, og siden de bodde inne i Birmingham, fant vi ut at vi kunne ta taxi sammen tilbake. Sendte sjåføren en melding om at vi ville bli hentet om 20 min, og skrev hilsen Vanja from Norway - sånn at han skulle vite hvem det gjaldt. Ble rimelig paff da dette svaret kom: ok babe im on my way ;-) Så da han kom, ville ikke jeg sitte foran sammen med han - den jobben fikk Grete :-D Siden vi bodde ganske nære, ble vi enige om å ha en nachspill på Grete & co sitt hotell. Hun ville spandere rødbrus på oss - det var Jägermeister blandet med Red Bull. Hørtes godt ut mente jeg - så vi var med! Dette stod tydeligvis på Nina og Bente sitt rom, og de hadde allerede sovnet. Men Grete ringte på de og sa at vi kom på besøk og ville ha rødbrus. Ingen av de skjønte noe, sikker dels pga at vi egentlig skulle bodd en annen plass og at de ikke forventet besøk av oss. Vel framme trasket vi oss opp til rommet til Nina og Bente - og ble møtt av en trøtt Bente i pyjamas i døren. Men blid som alltid :-) For å gjøre en lang historie kort (noen ville vel foretrukket at jeg skrev den lange versjonen....) - så var det stort drikkepress på det rommet, slik at til og med jeg gav etter.... Og det skjer jo faktisk aldri! At hælene på skoene mine var veldig ustabile på tur ut til taxien, har jeg ingen forklaring på.....
Lørdagen ble brukt til reising fra Birmingham til Gatwick Airport - og jammen behøvde vi tiden. Tre tog måtte vi ta, så det ble endel gåing og lemping av "litt" tunge kofferter. Men det var deilig å endelig komme fram til hotellet på flyplassen, å vite at det bare var å rusle ned til inn sjekkingen neste morgen. Vi spiste en deilig middag på flyplassen, og kjøpte oss litt snop og brus til å ha på rommet. Fant ut at vi nesten ikke hadde spist noe snop på turen - så vi kunne unne oss litt siste kvelden :-) Neste morgen var vi ikke sene på noe vis - og alt gikk glatt! Vel framme i Trondheim, møtte Vidar oss med Lotta og Luna. Behøver vel ikke si at det ble gledlig gjensyn mellom Hege og hundene! Tror hun ble litt glad for å se Vidar også....
Dag og Vilde kjørte Liza til Sveg på søndagen, hvor de møtte David. Liza begynte å løpe på fredag, så nå er hun i Sverige og skal pares når tiden er inne. Det er himla tomt her hjemme uten dronningen vår, og vi savner henne allerede. Men vi vet at hun er i gode hender, og sikkert ikke tenker på oss i det hele tatt! :-)
I går var en veldig speisell dag for oss - vi tok det store valget å kjøpe oss bobil!!! Vi har jo hatt to campingvogner, og begge er veldig begeistret for campinglivet. Særlig når det kan kombineres med hundeaktiviteter :-) Da vi solgte den siste campingvognen for nesten to år siden, sa vi at nå blir det ikke kjøpt noen flere campingvogner - neste gang blir det en bobil! Som sagt, så gjort - nå står den ute i gårdsplassen vår, og vi gleder oss såååå til å ta den i bruk. Da vi hentet den hos forhandleren i går, var det en veldig spesiell følelse - at vi skulle få vår egen bobil og all friheten og gleden den vil gi oss. Tanken er bl.a. at det skal bli lettere å ha med seg både Ida og Vilde på turer, slik at reisene våre kan blir mer familieturer. Selvfølgelig har bilen en stor garasje, slik at vi får god plass til hundene der bak. Planen er at første turen med bobilen blir til Gardermoen for å hente Elliot når han kommer med fly fra England :-)
I dag snør det her hjemme, og all vårstemningen ble revet bort fra oss... Ikke engang veiene er bare lengre - og man føler at det er ett skritt fram og to skritt tilbake mot våret dette året...
God helg alle sammen!
søndag 6. mars 2011
Mislykket bursdagsfeiring
- i følge Zelina.... I går fylte hun og de andre fra ABBA-kullet vårt 2 år. Gratulerer så mye til Maximus i Ålesund, Kate i Nederland, King på Smøla, Milo i Trondheim, Felix på Melhus og Zico i Oslo!!! Håper dere alle fikk en fin bursdag. Milo var nok god fornøyd med sin, for han fikk hjem mammaens sin som kom å hentet han. Skal si gjensynsgleden var stor! Det vanket både det ene og det andre av godbiter til han og Zelina i går, noe de tok imot med stor iver :-) Dagen ble ikke avsluttet slik som Zelina hadde håpet på - nemlig å sove sammen med oss i sengen... På fredagen fikk hun løpetid, og da er det adgang forbudt i vår seng... Håper på bedre timing neste gang hun har bursdag!
Ellers går det bra med alle magene - ser det ut til. Så langt er det bare Carro og Anderz som hoster, og begge er på bedringens vei. Nå er det bare litt tørr-hoste/irritasjons-hoste, ikke mer slim som kommer opp. Men himmel og hav så mye slim de har hostet opp! Noe lignende har jeg aldri vært borti før, det var helt ekstremt. Stakkar bebisene våre.... Håper de frisker til fort nå, og at de andre ikke får det...
I dag er det siste dag av VM i Oslo - og vi er klare for litt spenning på 5 mila. Heia Norge!! :-)
Ellers går det bra med alle magene - ser det ut til. Så langt er det bare Carro og Anderz som hoster, og begge er på bedringens vei. Nå er det bare litt tørr-hoste/irritasjons-hoste, ikke mer slim som kommer opp. Men himmel og hav så mye slim de har hostet opp! Noe lignende har jeg aldri vært borti før, det var helt ekstremt. Stakkar bebisene våre.... Håper de frisker til fort nå, og at de andre ikke får det...
I dag er det siste dag av VM i Oslo - og vi er klare for litt spenning på 5 mila. Heia Norge!! :-)
fredag 4. mars 2011
Syke hunder :-(
Da jeg gikk inn på hunderommet i dag for å slippet ut hundene og fôre de - ble jeg møtt av et mindre trivelig syn.... Noen av de hadde vært dårlig i magen i natt, og det luktet ikke særlig godt kan jeg si... De var tre som hadde sovet der inne i natt, så jeg vet ikke helt hvem av de som hadde vært syk. I tillegg var det hopphostet slim på gulvet, som bekreftet mistanken min om at kennelhoste har sneket seg inn i flokken vår :-( Så nå er det bare for å sørge for ro, varme og godt med mat. Og ikke minst - holde de isolert fra andre hunder!! Å unngå smitte innad i flokken tror jeg ikke er mulig, så de får bare gå sammen og så håper jeg at smitten går raskt på rundgang og de blir ferdig med det. Den som er dårlig i magen burde vel egentlig ha fastet eller fått ris med fiskeboller - men siden jeg ikke vet hvem det er enda, får jeg bare avvente. Skjekket alle de tre som sov på hunderommet i pelsen bak, men kunne ikke finne ut hvem av de som hadde vært dårlig. Derfor fikk alle godt med mat til frokost - så tror jeg kanskje vi finner det ut i løpet av dagen. Nå blir det nok en periode hvor de taper litt muskler og kanskje legger på seg, men bare de ikke blir mer syke enn nødvendig - så skal vi alltids få de i form igjen!
Håper virkelig at den som er dårlig i magen ikke har noe som smitter! Og i såfall, håper, håper jeg at det ikke drøyer lenge før det er over. På tirsdag reiser jeg til England, og jeg unner virkelig ikke Dag å måtte bekymre seg over magesyke hunder mens jeg er borte....
Pappa kom i går, men mye senere enn planlagt. Først var flyet fra Polen 2 timer forsinket, og så da flyet landet i Norge, oppdaget han at han var på Torp flyplass i Sandefjord - istedet for på Gardermoen!! Da han ringte å fortalte meg deg, ble jeg med meg og syntes veldig synd på han som fikk en så ekstra lang reisedag. Men utover dagen ble det hele mer og mer morsomt syntes jeg, for sånn går det når man skal få andre til å fikse flybilletter til seg - og alle tror de vet hva de holder på med, men egentlig ikke har peiling, hi-hi :-) Han reiste jo helt alene, så det gikk ikke utover noen andre enn han selv. Hadde han reist med barn f.eks., hadde det jo bare vært trist. Men jeg må innrømme at jeg lo litt av dette utover dagen i går :-)
Her regner det vannrett akkurat nå - et skikkelig skitvær er det!! Helgavasken ble tatt i går, så jeg tror jeg skal bruke litt tid på hundene i dag. Ukens kloklipp må taes, det er noen poter som ser ut som tøfler jeg må rydde opp i og Milo skal få seg bad og føn til matmor Toril kommer i morgen. Jeg har et lite håp om at hun kanskje ikke vil ha han igjen, men har vel innsett at den muligheten er like stor som at det snør kanelboller :-) He-he-he!!
God helg alle sammen!
Håper virkelig at den som er dårlig i magen ikke har noe som smitter! Og i såfall, håper, håper jeg at det ikke drøyer lenge før det er over. På tirsdag reiser jeg til England, og jeg unner virkelig ikke Dag å måtte bekymre seg over magesyke hunder mens jeg er borte....
Pappa kom i går, men mye senere enn planlagt. Først var flyet fra Polen 2 timer forsinket, og så da flyet landet i Norge, oppdaget han at han var på Torp flyplass i Sandefjord - istedet for på Gardermoen!! Da han ringte å fortalte meg deg, ble jeg med meg og syntes veldig synd på han som fikk en så ekstra lang reisedag. Men utover dagen ble det hele mer og mer morsomt syntes jeg, for sånn går det når man skal få andre til å fikse flybilletter til seg - og alle tror de vet hva de holder på med, men egentlig ikke har peiling, hi-hi :-) Han reiste jo helt alene, så det gikk ikke utover noen andre enn han selv. Hadde han reist med barn f.eks., hadde det jo bare vært trist. Men jeg må innrømme at jeg lo litt av dette utover dagen i går :-)
Her regner det vannrett akkurat nå - et skikkelig skitvær er det!! Helgavasken ble tatt i går, så jeg tror jeg skal bruke litt tid på hundene i dag. Ukens kloklipp må taes, det er noen poter som ser ut som tøfler jeg må rydde opp i og Milo skal få seg bad og føn til matmor Toril kommer i morgen. Jeg har et lite håp om at hun kanskje ikke vil ha han igjen, men har vel innsett at den muligheten er like stor som at det snør kanelboller :-) He-he-he!!
God helg alle sammen!
torsdag 3. mars 2011
Litt av hvert
Sitter nedpå litt etter å ha gjort mine mest nødvendige morgensplikter. Barna er levert i skole og barnehage, huset er ryddet og hundene er fôret. Vanligvis fôrer jeg Vilja i bur, og de andre sammen på gulvet. Vilja spiser så mye saktere enn de andre, og jeg er redd de andre vil forsøke å stjele mat fra henne om jeg ikke følger godt nok med - dessuten synes jeg hun får mer matro i buret. De andre sluker jo maten på 1-2-3, så der er ikke matro et tema.... I dag ble det til at jeg fôret alle på gulvet, også Vilja. Litt fortullet ble hun, tittet på meg og nesten spurte - "Skal jeg spise her?", "Ja, ja, hvis du sier det så...." Da de andre hadde slukt sin mat, vil de alltid ut - siden jeg kaster en neve med godbiter ut i hundegården som "dessert" og litt hjernetrim. Problemet ble absolutt ikke at noen forsøkte å stjele maten til Vilja - men derimot så hoppet Carro rett opp i matskålen hennes slik at all maten ble kastet ut over gulvet :-( De andre var heldigvis ute, og jeg fikk tatt Carro før hun fikk støvsugd opp alle kulene på gulvet. Selv var hun nok veldig fornøyd med "uhellet" sitt, sniken, mens Vilja stod bare sørgmodig å så på meg.... Herregud, jeg begynte nesten å gråte, for jeg syntes hun så så lei seg ut. Stakkars Vilja.... Hun er jo så annerledes enn de andre - og tro det eller ei, hun er mye roligere og mer behersket og sanset enn de andre. Skal ikke så mye til, i og for seg, men hun er helt klart en hund som tenker før hun handler, og ikke stresser seg inn i ting. Jeg fikk i alle fall Carro-mattyv ut, og da ble det matro på Vilja - selv om nesten all maten hennes lå på gulvet. Neste gang blir det mat i bur på henne - så får hun fred lille hunden! Nå ligger alle sammen og koser seg med hvert sitt grisøre, det er ikke vær som akkurat lokker meg ut i dag, så det får bli kveldstur på gjengen istedet. Dessuten er de så salig rolige og nesten usynlige på dagtid, så det er faktisk godt å bare være hjemme å nyte roen. Jeg tror mange hunder stresser for mye i hverdagen, og faktisk av og til pga for mye aktivitet. Derfor legger vi stor vekt på at hundene skal kunne koble av, også når det ikke har vært aktiviteter først.
I går fikk vi med det vanlige månedsbrevet fra barnehagen. Der står det hva de har gjort i måneden som gikk, hvem som feiret bursdager og litt annen info. Det står også om planer og målsetninger for kommende måned, og hvem som skal feire bursdag. Evt turer og spesielle dager nevnes også i månedsbrevet. Det er veldig kjekt å få, og jeg leser det alltid med stor interesse når vi får det. Var interessant å lese at i mars var temaet sosial kompetanse, og barna skal gjøres kjent med å inngå kompromiss, mestring av aggresjon og samarbeid. Målet er at barna skal lære å løse konflikter og samarbeide gjennom bruk av problemløsningsmetode. Barna skal også lære seg selvkontroll. Kjenner på meg at det kan bli mye på en gang for vår unge framadstormende Vilde-Mathile :-D He-he, men så absolutt et viktig prioriteringsområde når det gjelder henne! Vi har en jobb der...
Ida har VM dag på skolen i dag, så hun dro på skolen med ski og staver, og mine skisko! Tenk at hun er blitt så stor at hun kan låne mine sko :-O Nå skal det sies at jeg bruker str 36 i sko, så det er kanskje ikke så merkverdig.... Hun får gnagsår av skoene sine selv, så da var det godt å ha på seg større sko. I sekken var det ingen skolebøker, men pølser, ketchup, sennep (som hun ikke liker, men SKULLE ha med), kakao, grillpinne, og til min store glede - grove pølesbrød! Hun plukket de ut selv i butikken, og det gjør ingenting for meg at hun velger sunnere alternativ :-) Håper de får en fin dag - selv om vært ikke ble det helt store i dag...
I ettermiddag kommer pappa på besøk til oss. Han bor til vanlig i Polen, men nå tar han turen oppover for å besøke oss noen dager. Skal hente han på togstasjonen kl 14 - og barna ser sååå fram til han kommer! Er rart dette - det handler ikke om hvor ofte man sees, men hvor god kjemien er virker det som. Og pappa har så absolutt god kjemi med Ida og Vilde, de bare forguder han :-) Det gjør hundene også forresten, han er så glad i dyr generelt, og har egentlig et for stort hjerte for de. Han er så samvittighetsfull at det går over til å plage han, derfor vil han ikke ha flere hunder etter at den siste gikk bort i 2005. Glemmer ikke da han skulle ta med Elin til Gävle da hun ventet sitt første kull, og han kjørte den veien på tur til Polen. Vel framme i Gävle, så vegret Elin seg for å hoppe ut av bilen hans, og det gjorde sånn inntrykk på han. Tror det var veldig hardt for han å måtte løfte henne ut av bilen og overlate henne til Ida-kennelhjelp som skulle ta henne med til Helene og David. Han snakker om det enda, hvor vondt han hadde av stakkar Elin.... Jeg tipper det var verre for han enn for Elin ;-)
Nei, jeg har vel flere husmorplikter som kaller - hurra :-S
I går fikk vi med det vanlige månedsbrevet fra barnehagen. Der står det hva de har gjort i måneden som gikk, hvem som feiret bursdager og litt annen info. Det står også om planer og målsetninger for kommende måned, og hvem som skal feire bursdag. Evt turer og spesielle dager nevnes også i månedsbrevet. Det er veldig kjekt å få, og jeg leser det alltid med stor interesse når vi får det. Var interessant å lese at i mars var temaet sosial kompetanse, og barna skal gjøres kjent med å inngå kompromiss, mestring av aggresjon og samarbeid. Målet er at barna skal lære å løse konflikter og samarbeide gjennom bruk av problemløsningsmetode. Barna skal også lære seg selvkontroll. Kjenner på meg at det kan bli mye på en gang for vår unge framadstormende Vilde-Mathile :-D He-he, men så absolutt et viktig prioriteringsområde når det gjelder henne! Vi har en jobb der...
Ida har VM dag på skolen i dag, så hun dro på skolen med ski og staver, og mine skisko! Tenk at hun er blitt så stor at hun kan låne mine sko :-O Nå skal det sies at jeg bruker str 36 i sko, så det er kanskje ikke så merkverdig.... Hun får gnagsår av skoene sine selv, så da var det godt å ha på seg større sko. I sekken var det ingen skolebøker, men pølser, ketchup, sennep (som hun ikke liker, men SKULLE ha med), kakao, grillpinne, og til min store glede - grove pølesbrød! Hun plukket de ut selv i butikken, og det gjør ingenting for meg at hun velger sunnere alternativ :-) Håper de får en fin dag - selv om vært ikke ble det helt store i dag...
I ettermiddag kommer pappa på besøk til oss. Han bor til vanlig i Polen, men nå tar han turen oppover for å besøke oss noen dager. Skal hente han på togstasjonen kl 14 - og barna ser sååå fram til han kommer! Er rart dette - det handler ikke om hvor ofte man sees, men hvor god kjemien er virker det som. Og pappa har så absolutt god kjemi med Ida og Vilde, de bare forguder han :-) Det gjør hundene også forresten, han er så glad i dyr generelt, og har egentlig et for stort hjerte for de. Han er så samvittighetsfull at det går over til å plage han, derfor vil han ikke ha flere hunder etter at den siste gikk bort i 2005. Glemmer ikke da han skulle ta med Elin til Gävle da hun ventet sitt første kull, og han kjørte den veien på tur til Polen. Vel framme i Gävle, så vegret Elin seg for å hoppe ut av bilen hans, og det gjorde sånn inntrykk på han. Tror det var veldig hardt for han å måtte løfte henne ut av bilen og overlate henne til Ida-kennelhjelp som skulle ta henne med til Helene og David. Han snakker om det enda, hvor vondt han hadde av stakkar Elin.... Jeg tipper det var verre for han enn for Elin ;-)
Nei, jeg har vel flere husmorplikter som kaller - hurra :-S
tirsdag 1. mars 2011
En dag med herlige valpekjøpere
I dag har jeg hatt besøk av flere valpekjøpere. Først kom Hege fra morgenen av med sine tre - Lotta, Luna og Winton. Vi gikk oss en tur sammen, og jeg tok med Carro, Liza og Vilja. Orket ikke ta med flere, får heller ta enda en tur i kveld. Det var glatt og litt ekkelt å gå, og jeg kjenner at ryggen min ikke er helt fornøyd med aktivitetene som har vært i februar. Mange venstresvinger (handerkurset), flere lange bilturer og endel klipping er ingen medisin.... Jeg burde kommet meg i gang å trent, slik at jeg har fått styrket musklaturen i ryggen. Ha har nok bekkenet vært mer stabilt og ikke låst seg så lett...
Etter å ha kommet hjem med slitne og fornøyde hunder, kjørte jeg og Hege på butikken en tur for å kjøpe litt kaffebrød m.m. Stakk innom butikken Vi To Sko på Størensenteret - og der fant jeg noen nydelige Viking sko str 27 med Gore Tex, partier med lakk og fuskepels øverst på kanten. De var såååå fine, og på plakaten over stod det -70%!! Gikk i kassen å spurte hva de kostet, og da damen sa 210 kr, var det ikke noe å tenke på! Håper de passer til Vilde når neste vinter kommer, for akkurat nå har hun nok med sko den unge damen ;-)
Da vi kom tilbake fra butikken hadde allerede "klippe-kundene" mine kommet. Det var team Winton avdeling Byåsen som hadde avtale i dag :-) Eli kom med Felix (W Blue Moon) og Berit hadde med seg Torres (W Mr Brownstone). Felix og Torres er to vidt ulike gutter, nesten om natt og dag innen god rasetype. Også pelsene deres er veldig ulike, så de krever ganske ulik trimming. Både Eli og Berit hadde fått guttene sine klipt hos profesjonelle hundefrisører i Trondheim - og ingen av de var særlig fornøyd. Jeg har ikke alltid kapasitet til å ta i mot klippehunder, så de var glade for at jeg hadde mulighet nå, slik at det ble "skikkelig" spanielklipp. Det er alltid så koselig å få besøk av Eli og Berit, det er så blide og fornøyde med guttene sine. Begge har de fått til særdeles trivelige og velfungerende hunder, og jeg og Dag er så stolte over jobben de gjør med hundene sine. Torres skal komme å være her litt i juni når familien skal på ferie, og det skal bli trivelig å ha han på besøk da!
Nå går vi og teller ned dagene til Toril kommer å henter Milo.... Fikk mail om at hun kommer å henter han på lørdag. Kan tenke meg at det blir litt av en gjensynsglede når de møtes igjen!! Vi har kost oss sånn med Milo mens han har vært her, makan til enkel og snill hund å ha passe skal man lete lenge etter. Han er bare snill og god - og morsom! Vi har ledd mye av han, han er litt av en klovn til tider. Anderz og Milo er bestiser, og er sammen hele tiden. De to siste nettene har de sovet sammen i sengen vår, og bare koooost seg :-)
I skrivende stund holder Ida og en venninne på å lager vafler på kjøkkenet - og det lukter sååå godt! Gleder meg til en smakebit!
Etter å ha kommet hjem med slitne og fornøyde hunder, kjørte jeg og Hege på butikken en tur for å kjøpe litt kaffebrød m.m. Stakk innom butikken Vi To Sko på Størensenteret - og der fant jeg noen nydelige Viking sko str 27 med Gore Tex, partier med lakk og fuskepels øverst på kanten. De var såååå fine, og på plakaten over stod det -70%!! Gikk i kassen å spurte hva de kostet, og da damen sa 210 kr, var det ikke noe å tenke på! Håper de passer til Vilde når neste vinter kommer, for akkurat nå har hun nok med sko den unge damen ;-)
Da vi kom tilbake fra butikken hadde allerede "klippe-kundene" mine kommet. Det var team Winton avdeling Byåsen som hadde avtale i dag :-) Eli kom med Felix (W Blue Moon) og Berit hadde med seg Torres (W Mr Brownstone). Felix og Torres er to vidt ulike gutter, nesten om natt og dag innen god rasetype. Også pelsene deres er veldig ulike, så de krever ganske ulik trimming. Både Eli og Berit hadde fått guttene sine klipt hos profesjonelle hundefrisører i Trondheim - og ingen av de var særlig fornøyd. Jeg har ikke alltid kapasitet til å ta i mot klippehunder, så de var glade for at jeg hadde mulighet nå, slik at det ble "skikkelig" spanielklipp. Det er alltid så koselig å få besøk av Eli og Berit, det er så blide og fornøyde med guttene sine. Begge har de fått til særdeles trivelige og velfungerende hunder, og jeg og Dag er så stolte over jobben de gjør med hundene sine. Torres skal komme å være her litt i juni når familien skal på ferie, og det skal bli trivelig å ha han på besøk da!
Nå går vi og teller ned dagene til Toril kommer å henter Milo.... Fikk mail om at hun kommer å henter han på lørdag. Kan tenke meg at det blir litt av en gjensynsglede når de møtes igjen!! Vi har kost oss sånn med Milo mens han har vært her, makan til enkel og snill hund å ha passe skal man lete lenge etter. Han er bare snill og god - og morsom! Vi har ledd mye av han, han er litt av en klovn til tider. Anderz og Milo er bestiser, og er sammen hele tiden. De to siste nettene har de sovet sammen i sengen vår, og bare koooost seg :-)
I skrivende stund holder Ida og en venninne på å lager vafler på kjøkkenet - og det lukter sååå godt! Gleder meg til en smakebit!
mandag 28. februar 2011
Nok en helg er kommet og gått
Jeg forstår ikke hvor det blir av tiden av og til.... Man rekker nesten ikke bli ferdig med en helg - før en ny er rett rundt hjørnet. Og når fredagen kommer og man gleder seg på helg - er det plutselig søndag og snart ny uke igjen... Jeg tror det er noe med at jeg kanskje ser litt for mye fram i tid hele tiden, alltid er det noe som hender som jeg ser fram til og gleder meg til. Innbiller meg at om jeg hadde vært flinkere til å "leve i nuet", som det heter, så ville jeg kanskje ikke fått den samme følelsen av at tiden går så fort? I dag skal jeg i alle fall leve i nuet en liten stund - kl 13 er det nytt skirenn for damer i Oslo, og patriotismen for Marit Bjørgen blir ekstra stor for oss som bor her på Støren!! Ser virkelig fram til å se Marit i dag, må nok innrømme at jeg har sviktet litt i de tidligere rennene... Så Petter ta gull i går - og da tentes interessen for ski VM for fullt! Nå blir jeg vel å se alt som går framover :-S Så veldig mye vinteridrett i oppveksten, og har alltid vært interessert i det (helst når Norge har bra utøvere da, såklart!). I de senere årene har det vært andre ting å tenkt på, så jeg har liksom "glemt" å følge med. Glemmer aldri Lillehammer OL i -94.... Under kvinnenes stafett, på Kongens bursdag den 21.februar, ble vårt første valpekull født. Mamma var på jobb, så det var jeg og pappa som var hjemme for å ta imot valpene. Nå var det nok helst jeg som tok meg av det hele, 12,5 år gammel. Fødselen gikk problemfritt, og valpene kom til i en kurvseng - hvor de også lå den første uken. Var ikke noe snakk om beskyttelse kant eller noe sånt der, men alt gikk så bra. Kanskje hadde vi litt flaks også? Det kom 5 valper, 4 hanner og 1 tispe. Rasen var japansk spisshund, og jeg kan fortelle at de ble verdens søteste små nurk etterhvert som ukene gikk. Ingenting er som spisshundvalper, sukk...
Nå skal jeg ikke drømme meg helt bort, for jeg tenkte egentlig å fortelle litt fra helgen. Ida ble jo som jeg skrev syk midt i vinterferien, men på fredagen var formen hennes tilbake til normalen igjen. Hun skulle egentlig være med mamma og Snorre i campingvognen deres i helgen, men pga vært ble turen avlyst. Ida ble lei seg, for det hadde hun sett fram til... Jeg husket at Heidi på Sunndalsøra hadde sagt at Ida kunne besøke henne i vinterferien, så jeg sendte en melding og spurte om hun kunne tenke seg besøk. Og ja da - det kunne hun! Skal si gleden var stor hos Ida da hun fikk høre at hun skulle besøke Heidi denne helgen!! Så på fredagen kjørte jeg og Vilde henne dit, en tur som tar ca 2 timer... Dag hadde blitt utkalt på strøing natt til fredag, for det var så himla glatt. Sånn er det å ha vakt :-) Han var borte hele natten, så da han kom hjem etter 12 timer, var han ikke så særlig pigg. Derfor tok jeg med Vilde, så han kunne få sove mens vi var borte. Sent ble det jammen på oss, tror ikke jeg og Vilde var hjemme før kl 23. Vi ble servert både taco og sjokoladepudding hos Heidi - så vi koste oss skikkelig!! Turen hjem gikk også fint, og jeg og Vilde hadde flere interessante samtaler på turen :-) Lørdagen ble brukt til en bytur hvor vi så på litt forskjellig - og så en tur på Mc Donald's. Kanskje ikke det mest sunne alternativet, men ungene synes det er sååå gøy der med lekeborgen de har. På søndagen tok vi med oss alle hundene, Vilde på rattkjelke, og dro på en lang tur. Å som vi koste oss!! Hundene byttet på å dra Vilde, og å løpe løs. Vi har blitt tipset om en superfin plass i nærheten, hvor vi kan gå langt innover en traktorvei. Den er brøytet sånn at man egentlig kan kjøre bil på den. Men vi parkerer lengre ned, og går oppover. Da vi fant ut at det var på tide å snu, var både jeg og Dag ivrige på å kjøre kjelke nedover!! Føret var supert, nesten så det gikk for fort, og det var ikke enkelt å styre. Men morsomt ja!! Jeg fikk kjøre sammen med Vilde først, og jeg tror vi kjørte oss av tre ganger på det korte strekket.... Dag var flinkere til å holde kjelken på veien, men han kjørte så fryktelig fort mente Vilde, hi-hi :-) Hundene synes det er kjempemorsomt når vi kjører, og de er flinke til å passe deg. Men uch, jeg er allikevel så redd for at vi skal kjøre på de... Besøksgutten vår, Milo, ble veldig fasinert over denne aktiviteten, og villle sitte i fanget til Dag mens han kjørte! Carro forsøkte å bite seg fast i buksen min da jeg kjørte, noe jeg har opplevd at flere av våre hunder gjør. Det er ikke alltid like kult når man står på ski, f.eks... Vel hjemme var alle hundene slitne og fornøyde. De ble tørket og lagt på hunderommet hvor det var godt å varmt. Så måtte vi kjøre å hente Ida. Det stakk i meg da vi kjørte fra hundene. Vi bruker nesten alltid å ha de med oss når vi skal lengre enn til butikken. Jeg er så redd for at det skal brenne mens vi er borte og hundene hjemme.... Det holdt nesten på å skje da jeg bodde hjemme som ung - hadde det ikke vært for at vi drøyde turen en halv time slik at jeg fikk gjort lekser, hadde katastrofen vært et faktum.... Da var det oppvaskmaskinen vår som tok fyr, og heldigvis var vi hjemme sammen med hundene da det skjedde. Etter det liker jeg ikke å dra ifra hundene hjemme. Men i går var de slitne etter turen, litt fuktige selv om jeg hadde tørket de - og vi regnet med å være borte i 6 timer. Syntes de skulle slippe å ligge i bur hele den tiden, så de fikk bli hjemme. Heldigvis gikk det bra... I fjor installerte vi en brannalarm, som er koblet opp mot en sentral. Så om den går av, kommer det utrykningsmannskap hit på kort tid. Det kjennes litt beroligende i det minste...
Vi var hjemme i elleve-tiden i går kveld, og det kjennes i dag.... Hodepine og generelt dårlig form er resultatet. Hundene er rolige og fornøyde, så jeg tror det blir litt kvalitetstid på sofaen før skirennet begynner. Vet ikke hvem som liker det best - jeg eller hundene :-)
Nå skal jeg ikke drømme meg helt bort, for jeg tenkte egentlig å fortelle litt fra helgen. Ida ble jo som jeg skrev syk midt i vinterferien, men på fredagen var formen hennes tilbake til normalen igjen. Hun skulle egentlig være med mamma og Snorre i campingvognen deres i helgen, men pga vært ble turen avlyst. Ida ble lei seg, for det hadde hun sett fram til... Jeg husket at Heidi på Sunndalsøra hadde sagt at Ida kunne besøke henne i vinterferien, så jeg sendte en melding og spurte om hun kunne tenke seg besøk. Og ja da - det kunne hun! Skal si gleden var stor hos Ida da hun fikk høre at hun skulle besøke Heidi denne helgen!! Så på fredagen kjørte jeg og Vilde henne dit, en tur som tar ca 2 timer... Dag hadde blitt utkalt på strøing natt til fredag, for det var så himla glatt. Sånn er det å ha vakt :-) Han var borte hele natten, så da han kom hjem etter 12 timer, var han ikke så særlig pigg. Derfor tok jeg med Vilde, så han kunne få sove mens vi var borte. Sent ble det jammen på oss, tror ikke jeg og Vilde var hjemme før kl 23. Vi ble servert både taco og sjokoladepudding hos Heidi - så vi koste oss skikkelig!! Turen hjem gikk også fint, og jeg og Vilde hadde flere interessante samtaler på turen :-) Lørdagen ble brukt til en bytur hvor vi så på litt forskjellig - og så en tur på Mc Donald's. Kanskje ikke det mest sunne alternativet, men ungene synes det er sååå gøy der med lekeborgen de har. På søndagen tok vi med oss alle hundene, Vilde på rattkjelke, og dro på en lang tur. Å som vi koste oss!! Hundene byttet på å dra Vilde, og å løpe løs. Vi har blitt tipset om en superfin plass i nærheten, hvor vi kan gå langt innover en traktorvei. Den er brøytet sånn at man egentlig kan kjøre bil på den. Men vi parkerer lengre ned, og går oppover. Da vi fant ut at det var på tide å snu, var både jeg og Dag ivrige på å kjøre kjelke nedover!! Føret var supert, nesten så det gikk for fort, og det var ikke enkelt å styre. Men morsomt ja!! Jeg fikk kjøre sammen med Vilde først, og jeg tror vi kjørte oss av tre ganger på det korte strekket.... Dag var flinkere til å holde kjelken på veien, men han kjørte så fryktelig fort mente Vilde, hi-hi :-) Hundene synes det er kjempemorsomt når vi kjører, og de er flinke til å passe deg. Men uch, jeg er allikevel så redd for at vi skal kjøre på de... Besøksgutten vår, Milo, ble veldig fasinert over denne aktiviteten, og villle sitte i fanget til Dag mens han kjørte! Carro forsøkte å bite seg fast i buksen min da jeg kjørte, noe jeg har opplevd at flere av våre hunder gjør. Det er ikke alltid like kult når man står på ski, f.eks... Vel hjemme var alle hundene slitne og fornøyde. De ble tørket og lagt på hunderommet hvor det var godt å varmt. Så måtte vi kjøre å hente Ida. Det stakk i meg da vi kjørte fra hundene. Vi bruker nesten alltid å ha de med oss når vi skal lengre enn til butikken. Jeg er så redd for at det skal brenne mens vi er borte og hundene hjemme.... Det holdt nesten på å skje da jeg bodde hjemme som ung - hadde det ikke vært for at vi drøyde turen en halv time slik at jeg fikk gjort lekser, hadde katastrofen vært et faktum.... Da var det oppvaskmaskinen vår som tok fyr, og heldigvis var vi hjemme sammen med hundene da det skjedde. Etter det liker jeg ikke å dra ifra hundene hjemme. Men i går var de slitne etter turen, litt fuktige selv om jeg hadde tørket de - og vi regnet med å være borte i 6 timer. Syntes de skulle slippe å ligge i bur hele den tiden, så de fikk bli hjemme. Heldigvis gikk det bra... I fjor installerte vi en brannalarm, som er koblet opp mot en sentral. Så om den går av, kommer det utrykningsmannskap hit på kort tid. Det kjennes litt beroligende i det minste...
Vi var hjemme i elleve-tiden i går kveld, og det kjennes i dag.... Hodepine og generelt dårlig form er resultatet. Hundene er rolige og fornøyde, så jeg tror det blir litt kvalitetstid på sofaen før skirennet begynner. Vet ikke hvem som liker det best - jeg eller hundene :-)
onsdag 23. februar 2011
Vinterferie og syke barn
Da jeg var vel hjemme på søndagen, og kom på at det var vinterferie for skolebarna den kommende uken - ble jeg mildt sagt veldig glad!! Det betød at jeg kunne sove litt lengre enn til kl 7 om morgenen (jippiiiii) og at jeg fikk masse tid sammen med Ida denne uken. Dag har ikke fri fra jobb, så det ble ikke til at vi tok Vilde fri fra barnehagen. Nå blir hun levert mye senere enn vanlig, så det blir korte dager på henne.
I går bestemte jeg meg for at jeg og Ida skulle dra på kino. Vilde var uheldig å slo seg i TV-benken tidlig på dagen, og fikk en skikkelig blåkul i pannen. Jeg ville ikke sende henne i barnehagen etter det, så hun ble hjemme slik at jeg fikk fulgt med henne selv. Ida ville ha med en venninne på kino også, så både venninnen hennes og Vilde ble med oss. Vi så To på rømmen - en nyere og litt humoristisk versjon av Rapunzel. For de som ikke kjenner til henne, er det hun som ble hold til fange i et tårn, og som hadde langt, langt hår. I alle fall, filmen var kjempemorsom, og jeg kunne gjerne tenkt meg å sett den en gang til! Barna likte også filmen, så de var tydeligvis et godt valg. Etterpå dro vi til Metro Lekeland, slik at de kunne få herje og lekt fra seg der. Det startet bra, og alle var i ekstase da vi kom dit. Men etterhvert ble Ida slappere, grå i ansiktet og klagde over vondt i magen... Hun ville ikke ha noe å spise, og var ganske så pjusk å se til. Vi skulle egentlig på Mc Donald's etterpå, men når det ikke fristet - skjønte jeg at det var best å komme seg hjem. Men hjem kom vi ikke, før Ida måtte kaste opp... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen, som hun fikk kastet opp i. Stakkar Ida, hun var helt hvit i ansiktet hele turen hjem... Hun kviknet litt utover kvelden, så jeg tenkte at det kanskje var noe hun hadde spist. Men neida, etter at hun hadde lagt seg så var det i gang! Ble "litt" vasking på oss utover kvelden og natten... :-S I dag er hun i bedre form, men matlysten er ikke helt tilbake enda. Heldigvis har vi verdens beste jordbærsaft i skapet som Milo og Ronjas matmor har laget - og den drikker Ida gjerne! Nå er vi spente på hvem som blir neste, eller om vi slipper unna. Vilde var litt syk på lørdagen fortalte Dag, så hun er nok ferdig med det.
Jeg sa jo at jeg skulle skrive om turen til Bø, og det er først nå at jeg har tid og overskudd til å sette meg ned å skrive noe. Turen startet kl 22 fredag kveld fra Kennel Winton. Første stopp var på nedre Støren for å plukke opp Vibeke med sine to søtnoser. Da vi kjørte derfra telte vi 4 på 2 ben, og hele 8 på 4 ben i bilen. Litt trangere enn hva man kanskje kan ønske, men for en tur i blandt så går det. Og det gikk over all forventning! Vi hadde en trivelig tur nedover, og føret var som en drøm. Tørre fine veier, og mellom -8 og -23 grader. Noen sov på turen, andre snakket seg gode og varme - slik som det lett blir på slike jenteturer :-) Og plutselig var vi framme i Bø - ca kl 6. Vi var der i alle fall i god tid ;-) Parkerte rett ved inngangen, og ventet at når som helst så kom parkeringsvaktene å viste oss bort. Men neida - vi fikk stå der hele dagen uten ett eneste spørsmål!! Wow - det var det jammen verdt å komme så tidlig for! Før så mange flere hadde kommet, fikk vi komme inn på toalettene og sminket oss og ordnet litt på håret. Man føler seg ikke så superfresh etter 8 timer i bilen på natta :-S Når sminke og hår var i orden, føler man seg straks litt mer vel til å møte verden (og det er ingen fleip altså). Å få inn hunder og utstyr gikk veldig greit, særlig når vi stod parkert bare noen meter fra inngangen! Selv om vi kom kl 6 på utstillingen, var klokken plutselig 08.30, og jeg ble superstressa siden Anderz skulle bedømmes som hund nr. 1!! Fikk på meg nummerlappen og båndet på Anderz i full fart, og tenkte at nå er han sikkert opp i taket av iver og forventninger! Men nei da, gutten imponerte stort han, for med en gang jeg la båndet på plass og skulle prøve å springe litt med han - så var han HELT på nett!! Herlighet så glad jeg ble, og jeg sendte en million varme tanker til Marit som holder handlerkurset jeg har gått på i februar. Det var virkelig vært et genistrek med våre to ungdommer! Så handlingen av både Anderz og Carro gikk som en drøm, og man blir så glad når man føler at man får vist fram hundene sine på en fin måte. Resultatene nevnte jeg i forrige blogginnlegg - men jeg får fortsatt litt hjertebank når jeg tenker på det :-) Så det ble en knallfin start på året for vår del!
Etter at vi var ferdige med å se finalene, satte vi kursen mot Kongsberg Vandrerhjem - hvor vi også dette året skulle sove. Vi spiste på Big Horn som ligger rett ved - men neste år SKAL vi spise på Dolly Dimpel's som ligger i samme bygget. Da gir jeg meg ikke altså!! Som dere forstår så var jeg den eneste som ville på Dolly, de tre andre stemte for Big Horn. Trøtte var vi alle sammen, som mer eller mindre hadde vært våken i 36 timer. For min del endte det med at bestillingen jeg trodde jeg sendte inn på kyllingfilet, ble servert som et grillspyd med soppstuing og ris! Interessant kombinasjon - men det smakte veldig godt. De andre kviknet til litt etter maten, men jeg ble bare mer sigen... Da vi kom på rommet og hadde lagt oss i sengen derimot - da kviknet jeg til! Klokken stod på kvart på åtte dagen etter, og jeg våknet faktisk før klokken ringte. Og da savnet jeg Dag.... Det var så kaldt på rommet vårt, og jeg frøs der jeg lå under dyna. Stakkar Carro som lå i sengen min, ble trukket under dynen gang på gang i løpet av natten og jeg klemte henne inntil meg i håp om å få litt varme... Da jeg stod opp, så jeg at vinduet var helt åpent (vippet innover i rommet), og varmeovnen var slått av. Brrrr, det kan være ganske kaldt på Kongsberg i februar, og akkurat denne morgenen var det -23 grader...
Det ble en laaaang frokost, og bilen ble god og varm før i satte kursen hjem. Litt morsomt var det da vi skulle betale - begge rommene var booket i mitt navn, og på kvitteringene stod det "Vanja Sliwa og flere store hunder" :-) Tror klokken var litt over halv seks da vi kom til Støren - og da var det deilig å bare slappe av. Det gikk greit å kjøre nedover på natten, men kjenner at slike turer henger lengre i kroppen enn om man sover normalt på nettene.... Enda føler jeg meg litt trøtt og matt, så det blir nok en rolig dag for meg og Ida dette.
I går bestemte jeg meg for at jeg og Ida skulle dra på kino. Vilde var uheldig å slo seg i TV-benken tidlig på dagen, og fikk en skikkelig blåkul i pannen. Jeg ville ikke sende henne i barnehagen etter det, så hun ble hjemme slik at jeg fikk fulgt med henne selv. Ida ville ha med en venninne på kino også, så både venninnen hennes og Vilde ble med oss. Vi så To på rømmen - en nyere og litt humoristisk versjon av Rapunzel. For de som ikke kjenner til henne, er det hun som ble hold til fange i et tårn, og som hadde langt, langt hår. I alle fall, filmen var kjempemorsom, og jeg kunne gjerne tenkt meg å sett den en gang til! Barna likte også filmen, så de var tydeligvis et godt valg. Etterpå dro vi til Metro Lekeland, slik at de kunne få herje og lekt fra seg der. Det startet bra, og alle var i ekstase da vi kom dit. Men etterhvert ble Ida slappere, grå i ansiktet og klagde over vondt i magen... Hun ville ikke ha noe å spise, og var ganske så pjusk å se til. Vi skulle egentlig på Mc Donald's etterpå, men når det ikke fristet - skjønte jeg at det var best å komme seg hjem. Men hjem kom vi ikke, før Ida måtte kaste opp... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen, som hun fikk kastet opp i. Stakkar Ida, hun var helt hvit i ansiktet hele turen hjem... Hun kviknet litt utover kvelden, så jeg tenkte at det kanskje var noe hun hadde spist. Men neida, etter at hun hadde lagt seg så var det i gang! Ble "litt" vasking på oss utover kvelden og natten... :-S I dag er hun i bedre form, men matlysten er ikke helt tilbake enda. Heldigvis har vi verdens beste jordbærsaft i skapet som Milo og Ronjas matmor har laget - og den drikker Ida gjerne! Nå er vi spente på hvem som blir neste, eller om vi slipper unna. Vilde var litt syk på lørdagen fortalte Dag, så hun er nok ferdig med det.
Jeg sa jo at jeg skulle skrive om turen til Bø, og det er først nå at jeg har tid og overskudd til å sette meg ned å skrive noe. Turen startet kl 22 fredag kveld fra Kennel Winton. Første stopp var på nedre Støren for å plukke opp Vibeke med sine to søtnoser. Da vi kjørte derfra telte vi 4 på 2 ben, og hele 8 på 4 ben i bilen. Litt trangere enn hva man kanskje kan ønske, men for en tur i blandt så går det. Og det gikk over all forventning! Vi hadde en trivelig tur nedover, og føret var som en drøm. Tørre fine veier, og mellom -8 og -23 grader. Noen sov på turen, andre snakket seg gode og varme - slik som det lett blir på slike jenteturer :-) Og plutselig var vi framme i Bø - ca kl 6. Vi var der i alle fall i god tid ;-) Parkerte rett ved inngangen, og ventet at når som helst så kom parkeringsvaktene å viste oss bort. Men neida - vi fikk stå der hele dagen uten ett eneste spørsmål!! Wow - det var det jammen verdt å komme så tidlig for! Før så mange flere hadde kommet, fikk vi komme inn på toalettene og sminket oss og ordnet litt på håret. Man føler seg ikke så superfresh etter 8 timer i bilen på natta :-S Når sminke og hår var i orden, føler man seg straks litt mer vel til å møte verden (og det er ingen fleip altså). Å få inn hunder og utstyr gikk veldig greit, særlig når vi stod parkert bare noen meter fra inngangen! Selv om vi kom kl 6 på utstillingen, var klokken plutselig 08.30, og jeg ble superstressa siden Anderz skulle bedømmes som hund nr. 1!! Fikk på meg nummerlappen og båndet på Anderz i full fart, og tenkte at nå er han sikkert opp i taket av iver og forventninger! Men nei da, gutten imponerte stort han, for med en gang jeg la båndet på plass og skulle prøve å springe litt med han - så var han HELT på nett!! Herlighet så glad jeg ble, og jeg sendte en million varme tanker til Marit som holder handlerkurset jeg har gått på i februar. Det var virkelig vært et genistrek med våre to ungdommer! Så handlingen av både Anderz og Carro gikk som en drøm, og man blir så glad når man føler at man får vist fram hundene sine på en fin måte. Resultatene nevnte jeg i forrige blogginnlegg - men jeg får fortsatt litt hjertebank når jeg tenker på det :-) Så det ble en knallfin start på året for vår del!
Etter at vi var ferdige med å se finalene, satte vi kursen mot Kongsberg Vandrerhjem - hvor vi også dette året skulle sove. Vi spiste på Big Horn som ligger rett ved - men neste år SKAL vi spise på Dolly Dimpel's som ligger i samme bygget. Da gir jeg meg ikke altså!! Som dere forstår så var jeg den eneste som ville på Dolly, de tre andre stemte for Big Horn. Trøtte var vi alle sammen, som mer eller mindre hadde vært våken i 36 timer. For min del endte det med at bestillingen jeg trodde jeg sendte inn på kyllingfilet, ble servert som et grillspyd med soppstuing og ris! Interessant kombinasjon - men det smakte veldig godt. De andre kviknet til litt etter maten, men jeg ble bare mer sigen... Da vi kom på rommet og hadde lagt oss i sengen derimot - da kviknet jeg til! Klokken stod på kvart på åtte dagen etter, og jeg våknet faktisk før klokken ringte. Og da savnet jeg Dag.... Det var så kaldt på rommet vårt, og jeg frøs der jeg lå under dyna. Stakkar Carro som lå i sengen min, ble trukket under dynen gang på gang i løpet av natten og jeg klemte henne inntil meg i håp om å få litt varme... Da jeg stod opp, så jeg at vinduet var helt åpent (vippet innover i rommet), og varmeovnen var slått av. Brrrr, det kan være ganske kaldt på Kongsberg i februar, og akkurat denne morgenen var det -23 grader...
Det ble en laaaang frokost, og bilen ble god og varm før i satte kursen hjem. Litt morsomt var det da vi skulle betale - begge rommene var booket i mitt navn, og på kvitteringene stod det "Vanja Sliwa og flere store hunder" :-) Tror klokken var litt over halv seks da vi kom til Støren - og da var det deilig å bare slappe av. Det gikk greit å kjøre nedover på natten, men kjenner at slike turer henger lengre i kroppen enn om man sover normalt på nettene.... Enda føler jeg meg litt trøtt og matt, så det blir nok en rolig dag for meg og Ida dette.
søndag 20. februar 2011
Vel hjem!
Da har jeg kommet meg vel hjem fra turen til Bø. Og for å gjøre en lang historie kort - så slo Anderz til og vant juniorklassen med CK, og ender som 2.beste hannhund med STORCERT!!! Juhuuuu for en debut - den kunne ikke vært bedre... Søsteren gjorde også en kjempejobb, også hun vant juniorklassen med CK, og plasserer seg som 4.beste tispe. En knalldebut også på henne. BIR ble Sandra (Ch Ursa Major's Sandra Bullock), og vi sender stoooore varme gratulasjoner til Solveig og Geir! Vi gratulerer også Frank og Stig Arne så mye med BIM-hunden - Jamie (Ch Westaway Into The Mystic). Tispecertet ble vunnet av en svensk dame ved navnet Ch Art-Wave Tempo di Pace, gratulerer så mye Jens!
Akkurat nå er jeg mildt sagt noe trøtt og sliten, så jeg orker ikke skrive mer. Men i morgen skal jeg skrive mer om turen :-)
Akkurat nå er jeg mildt sagt noe trøtt og sliten, så jeg orker ikke skrive mer. Men i morgen skal jeg skrive mer om turen :-)
torsdag 17. februar 2011
Time hos frisøren
En time er faktisk ikke riktig - det ble nærmere 2,5 time hos frisøren!! Noen er kanskje sjokkerte over det, men så lenge har jeg faktisk ALDRI vært hos frisøren før... Jeg har hatt langt hår hele oppveksten (helt sant!), og time til frisøren ble prioritert ca hvert skuddår. Mamma hadde påbegynt en frisørutdannelse, men måtte gi seg pga allergi. Hun var uansett kyndig nok til å klippe meg, og alle andre barna i gata vår, når det var behov. Så dette med frisør og velvære er en ny side av livet jeg begynner å bli hektet på. For visst er det deilig å sitte hos frisøren å høre på musikk, lese sladderblader og kose seg med en kopp te. Jeg som sjelden drikker varme drikker, nøyet meg med et glass vann ;-) Høydepunktet er så absolutt å få håret vasket - med hodebunnsmassasje. Guuuud så søvnig man blir av det - helt slapp i hele kroppen og sååå døsig! Men godt ja! I går var jeg også inne på tanken om å orden på brynene mine - så etter noen forsikringer fra frisøren om at "hun var god på bryn", så fikk hun prøve seg. Mens jeg satt med balsam i håret, gav hun seg på å farget og nappet brynene. AU - så vondt det var når hun nappet! Øynene ble fulle av tårer, og jeg så skikkelig sjuk ut da jeg så meg i speilet etterpå. Rød og hoven rundt brynene, tårevåte og hovne øyne var ikke noe vakkert syn nei... Men det ble bra etterhvert!
Når det gjaldt frisyren, så er det et langt kapittet. Frisør Marte gruer seg sikkert til neste gang jeg kommer allerede!! Jeg hadde en slagts bob-frisyre da jeg kom, men det som hang ned over ørene var svært tynt og slitt. Det måtte bort, befalte Marte. Ok, svarte jeg. Og klarte å si at noen bob-person var jeg nok ikke - tenkte da selvfølgelig på en ganske kortklipt bob med masse volum bak. Jeg var ikke der, følte jeg. Nå har jeg spart hår i snart 2 år, og det er blitt ganske langt i forhold til hva det var for to år siden. Håret ble klippet jevnt langs hele underlinjen, som Marte sa. Satt og humret for meg selv da jeg tenkte på min uvurderlige mentor og oppdretter som alltid har sagt til meg - du får klippe underlinjen, men det får IKKE SE klipt ut!! Holdt heldigvis den kommentaren for meg selv.... Vel - underlinjen min ble rettklippet, og jeg syntes håret så litt for langt ut over skuldrene. Så Marte tok av 1,5 cm til, og jeg ble fornøyd med lengden. Trodde jeg skulle bli fornøyd med håret sånn - men det ble jeg IKKE!!!! Stakkars Marte sa til slutt - men hva er det du ønsker da Vanja??? Du virker litt usikker.... Og jeg forstår henne godt, for i løpet av tiden i stolen, har det vært snakk om å spare til langt hår, farge håret rødt, klippe på lugg, sette i extentions, bob - ikke bob, kortklipt over øret på ene siden osv... Etter at jeg kom hjem, fikk jeg i alle fall konstantert at jeg ikke ble fornøyd med håret i det hele tatt. Så nå klør det såååå i fingrene til å justere litt på det selv - klippe på en lugg, tynne underlinjen (!) eller noe annet. Egentlig føler jeg at jeg bare må prøve å holde meg hard å spare det ut litt til, så kan jeg få klippet en fin frisyre nærmere sommeren. Meeeeen, jeg er såååå utålmodig. Det er jeg alltid, på de aller fleste områder i livet. Ingen fordel, kan jeg si... Men ting blir iaf gjort da ;-)
Uansett, for å stagge dette klippesuget - ble det til at jeg klippet Ida og Vilde istedet!! Vilde ville ha kort hår som "ho pappa har", sa hun, søtnosen :-) Det ble selvfølgelig ikke aktuelt, jeg stusset kun 1 cm i tuppene på henne. Hun er så søt med det lange lyse håret sitt :-) Da jeg spurte Ida om jeg fikk klippe henne, hoppet hun høyt opp fra sofaen å sa JA! Hun ville ha det helt rett klipt, en rett underlinje altså. Men nei, det var slettes ikke det jeg hadde tenkt selv. Kanskje er det Helene's reprimande som sitter i??? Det får ikke se klipt ut!!! Hihi!! Jeg spurte Ida om jeg fikk klippe det annerledes, og da svarte hun - bare det blir fint og det blir hår igjen. Søte jenta, kjenner mammaen sin hun og vet at jeg kan bli i ivrigste laget til tider! Jeg klippet og klippet, laget underlinjen (klarer ikke helt å slippe det ordet, hva annet skal man si??) i en V form, klippet opp lengdene og skrådde det godt fra ansiktet og bak. Følte meg nesten som en proff frisør der jeg stod. Jeg synes selv at Ida ble kjempefin på håret, og særlig om det får lufttørke slik at fallet i håret hennes kommer fram. Glattet over det med glattetanga for å se om det var klippet jevnt, og da så jeg at det var mye finere med litt volum. Hjelpe meg hvor jeg savnet håret jeg selv hadde da jeg var 15 år da jeg stod der... Får se hvordan spareprosjektet mitt går....
I dag har jeg et spørsmål til dere som leser - hvilken hårfrisyre ville kledd meg best?
Når det gjaldt frisyren, så er det et langt kapittet. Frisør Marte gruer seg sikkert til neste gang jeg kommer allerede!! Jeg hadde en slagts bob-frisyre da jeg kom, men det som hang ned over ørene var svært tynt og slitt. Det måtte bort, befalte Marte. Ok, svarte jeg. Og klarte å si at noen bob-person var jeg nok ikke - tenkte da selvfølgelig på en ganske kortklipt bob med masse volum bak. Jeg var ikke der, følte jeg. Nå har jeg spart hår i snart 2 år, og det er blitt ganske langt i forhold til hva det var for to år siden. Håret ble klippet jevnt langs hele underlinjen, som Marte sa. Satt og humret for meg selv da jeg tenkte på min uvurderlige mentor og oppdretter som alltid har sagt til meg - du får klippe underlinjen, men det får IKKE SE klipt ut!! Holdt heldigvis den kommentaren for meg selv.... Vel - underlinjen min ble rettklippet, og jeg syntes håret så litt for langt ut over skuldrene. Så Marte tok av 1,5 cm til, og jeg ble fornøyd med lengden. Trodde jeg skulle bli fornøyd med håret sånn - men det ble jeg IKKE!!!! Stakkars Marte sa til slutt - men hva er det du ønsker da Vanja??? Du virker litt usikker.... Og jeg forstår henne godt, for i løpet av tiden i stolen, har det vært snakk om å spare til langt hår, farge håret rødt, klippe på lugg, sette i extentions, bob - ikke bob, kortklipt over øret på ene siden osv... Etter at jeg kom hjem, fikk jeg i alle fall konstantert at jeg ikke ble fornøyd med håret i det hele tatt. Så nå klør det såååå i fingrene til å justere litt på det selv - klippe på en lugg, tynne underlinjen (!) eller noe annet. Egentlig føler jeg at jeg bare må prøve å holde meg hard å spare det ut litt til, så kan jeg få klippet en fin frisyre nærmere sommeren. Meeeeen, jeg er såååå utålmodig. Det er jeg alltid, på de aller fleste områder i livet. Ingen fordel, kan jeg si... Men ting blir iaf gjort da ;-)
Uansett, for å stagge dette klippesuget - ble det til at jeg klippet Ida og Vilde istedet!! Vilde ville ha kort hår som "ho pappa har", sa hun, søtnosen :-) Det ble selvfølgelig ikke aktuelt, jeg stusset kun 1 cm i tuppene på henne. Hun er så søt med det lange lyse håret sitt :-) Da jeg spurte Ida om jeg fikk klippe henne, hoppet hun høyt opp fra sofaen å sa JA! Hun ville ha det helt rett klipt, en rett underlinje altså. Men nei, det var slettes ikke det jeg hadde tenkt selv. Kanskje er det Helene's reprimande som sitter i??? Det får ikke se klipt ut!!! Hihi!! Jeg spurte Ida om jeg fikk klippe det annerledes, og da svarte hun - bare det blir fint og det blir hår igjen. Søte jenta, kjenner mammaen sin hun og vet at jeg kan bli i ivrigste laget til tider! Jeg klippet og klippet, laget underlinjen (klarer ikke helt å slippe det ordet, hva annet skal man si??) i en V form, klippet opp lengdene og skrådde det godt fra ansiktet og bak. Følte meg nesten som en proff frisør der jeg stod. Jeg synes selv at Ida ble kjempefin på håret, og særlig om det får lufttørke slik at fallet i håret hennes kommer fram. Glattet over det med glattetanga for å se om det var klippet jevnt, og da så jeg at det var mye finere med litt volum. Hjelpe meg hvor jeg savnet håret jeg selv hadde da jeg var 15 år da jeg stod der... Får se hvordan spareprosjektet mitt går....
I dag har jeg et spørsmål til dere som leser - hvilken hårfrisyre ville kledd meg best?
mandag 14. februar 2011
Morsdag
I går var det morsdag - en av årets desiderte høydepunkter de siste 9 årene :-D Jeg ble vekket av glade og ivrige barn på sengen, og Dag laget frokost til oss. Jeg slo på stortrommen og spiste frokostblanding (!), akkurat den frokosten jeg liker best! Etterpå skulle jeg få lete etter gaven min, som de hadde gjemt. Og bak en dør fant jeg akkurat det jeg hadde ønsket meg - et strykebrett! Høres kanskje litt kjedelig ut, men det er noe man bare MÅ ha, og det gamle er helt kaputt... Tja, kanskje ikke fordi at jeg har brukt det sååå mye, men det var nok ikke av den mest holdbare sorten, rett og slett... Ida og Vilde hadde laget hver sine kort til meg, Ida hadde skrevet så fint med tjukke bokstaver som hun hadde fargelagt inni, og hun hadde tegnet meg. Inni stod det at hun var glad i meg og at jeg var verdens beste mor. Sånt blir jeg bare såååå rørt over! Vilde hadde også gjort seg flid med kortet til meg, hun hadde fargelagt på alle fire sidene, og brukt flere farger. Ida hadde hjulpet henne og skrevet tekst på det, og hun fant ut at Vilde hadde tegnet fyrverkeri - for det var kanskje det det minnet mest om, hi-hi. Vilde selv var superstolt over kortet sitt, og det varmer så at hun viser glede over eget arbeid!!
Etter kort og gave seansen, gjorde jeg og Dag noe vi ikke har gjort på mange år - vi gikk søndagstur - SAMMEN! Ida skulle passe på Vilde, og samvittigheten gnog litt i meg da vi gikk... Tankene surret om det var forsvarlig å gå fra de osv... Men vi gikk bare drøyt 45 minutter fra huset, så tur-retur ble det en bra tur på oss. Hadde med telefon, og ringte da vi var halvveis. Det hadde gått helt problemfritt da vi hadde vært borte, og følelsen av at nye og litt mer uavhengige tider er på vei - kjennes befriende. Jeg og Dag tok med oss bare en hund hver, og det var så trivelig å gå sammen i det fine været. En riktig god start på morsdagen!
På ettermiddagen møtte vi mamma og Snorre på Peppe's Pizza på Heimdal, og jeg bestilte så klart min favoritt - NO 36 - Big Shot! Den er så god!! Etter å ha spist oss gode og mette, dro vi hjem til mamma og Snorre på kaffe og kake. Kaken mamma hadde kjøpt var en helt vanlig masseprodusert kake kjøpt på Bunnpris - men du verden så god den var! Så det ble nok et stykke for mye, der også.... Vi var vel hjemme i halv ni tiden, og da var det bare å legge våre søte små barn for kvelden. Tror de også hadde hatt en fin dag :-) Kvart på ti begynte Wallander på TV2, noe vi hadde gledet oss til. Men så viste det seg å være episoder vi hadde sett før, så da ble det tidlig seng istedet. Dag som kjører hjemmefra før kl 6 hver morgen synes nok det var greit å ikke sitte opp så lenge!
I går hentet vi også Milo og Ronja. Milo er kullbror med Zelina, og Ronja er den sort/hvite Bareco-tispen vi kjøpte i fjor vår. Matmoren deres reiser til Thailand i dag, og blir borte i 3 uker. Milo skal være her hos oss, og Lise er supersnill og tar seg av lille Ronja. Anderz synes det bare er såååå kult å ha Milo på besøk, og vil leke hele tiden. I begynnelsen var Milo med, men han orker ikke å holde det gående så lenge som Anderz, han er jo tross alt et år eldre ;-) Akkurat nå er Milo litt smårund. Moren hans er kjempeflink til å gi han hverdagsklipp, som faktisk også er rasetypisk. Men han gror igjen litt rundt halsen - så etter at jeg kommer hjem fra Bø skal jeg begynne å klippe fram Milo. Gleder meg, for han er en hund som det faktisk er veldig mye bra på. Skal se om jeg tar før og etter bilder denne gangen. Har fått høre flere ganger at det MÅ jeg gjøre, men det blir aldri så jeg gjør det... Får se hva vi finner under pelsen og etter litt slanking, men håper å kunne ta ut Milo og stille han litt i løpet av året :-)
Nei, nå har jeg to søte små ungdommer som skal klippes til helgens NKK utstilling!
Ha en fin uke alle sammen!
Etter kort og gave seansen, gjorde jeg og Dag noe vi ikke har gjort på mange år - vi gikk søndagstur - SAMMEN! Ida skulle passe på Vilde, og samvittigheten gnog litt i meg da vi gikk... Tankene surret om det var forsvarlig å gå fra de osv... Men vi gikk bare drøyt 45 minutter fra huset, så tur-retur ble det en bra tur på oss. Hadde med telefon, og ringte da vi var halvveis. Det hadde gått helt problemfritt da vi hadde vært borte, og følelsen av at nye og litt mer uavhengige tider er på vei - kjennes befriende. Jeg og Dag tok med oss bare en hund hver, og det var så trivelig å gå sammen i det fine været. En riktig god start på morsdagen!
På ettermiddagen møtte vi mamma og Snorre på Peppe's Pizza på Heimdal, og jeg bestilte så klart min favoritt - NO 36 - Big Shot! Den er så god!! Etter å ha spist oss gode og mette, dro vi hjem til mamma og Snorre på kaffe og kake. Kaken mamma hadde kjøpt var en helt vanlig masseprodusert kake kjøpt på Bunnpris - men du verden så god den var! Så det ble nok et stykke for mye, der også.... Vi var vel hjemme i halv ni tiden, og da var det bare å legge våre søte små barn for kvelden. Tror de også hadde hatt en fin dag :-) Kvart på ti begynte Wallander på TV2, noe vi hadde gledet oss til. Men så viste det seg å være episoder vi hadde sett før, så da ble det tidlig seng istedet. Dag som kjører hjemmefra før kl 6 hver morgen synes nok det var greit å ikke sitte opp så lenge!
I går hentet vi også Milo og Ronja. Milo er kullbror med Zelina, og Ronja er den sort/hvite Bareco-tispen vi kjøpte i fjor vår. Matmoren deres reiser til Thailand i dag, og blir borte i 3 uker. Milo skal være her hos oss, og Lise er supersnill og tar seg av lille Ronja. Anderz synes det bare er såååå kult å ha Milo på besøk, og vil leke hele tiden. I begynnelsen var Milo med, men han orker ikke å holde det gående så lenge som Anderz, han er jo tross alt et år eldre ;-) Akkurat nå er Milo litt smårund. Moren hans er kjempeflink til å gi han hverdagsklipp, som faktisk også er rasetypisk. Men han gror igjen litt rundt halsen - så etter at jeg kommer hjem fra Bø skal jeg begynne å klippe fram Milo. Gleder meg, for han er en hund som det faktisk er veldig mye bra på. Skal se om jeg tar før og etter bilder denne gangen. Har fått høre flere ganger at det MÅ jeg gjøre, men det blir aldri så jeg gjør det... Får se hva vi finner under pelsen og etter litt slanking, men håper å kunne ta ut Milo og stille han litt i løpet av året :-)
Nei, nå har jeg to søte små ungdommer som skal klippes til helgens NKK utstilling!
Ha en fin uke alle sammen!
torsdag 10. februar 2011
Elin
I dag kl 10.30 hadde Elin time hos veterinæren. Selv har jeg ikke klart å tenkt så mye på denne timen i forveien, var nok litt urolig for at han skulle finne ut at noe var galt med henne. Da jeg stod utenfor veterinærkontoret så kjente jeg hvor mye jeg har fortrengt det hele, og hvor mye det egentlig har slitt på meg. Elin stakkar, hun var ikke særlig glad for å være der igjen. Hun var gjennom to operasjoner der i høst, ganske tett etter hverandre, så jeg forstod henne godt. Da vi kom inn på undersøkelsesrommet, sa veterinæren med en gang at Elin i alle fall ikke ser ut som en typisk kreftsyk hund, og det var i alle fall godt å høre. Han beholdte henne der en stund, slik at han fikk tatt blodprøver av henne, røntgen av brystkassen, og så ville han fjerne den nye jursvulsten som hadde dukket opp. Etter noen timer kjørte jeg for å hente henne, og da var hun ikke særlig pigg stakkar. Hun kom sjanglende mot meg på skrå, med tungen enda hengende ut på siden. For et syn!! Til tross for den sløve tilstanden, ble hun så glad for å se meg der ute på venterommet, og det var jammen gjensidig! Veterinæren fant heldigvis ikke noe galt med henne hverken på røntgen eller blodprøver. Stoffskifte prøven måtte sendes til Veterinærhøgskolen i Oslo, så den får vi svar på i neste uke. Hvorfor Elin er nokså tynn og ikke øker i vekt, hadde han ingen forklaring på.... Kjennes litt vanskelig å slå seg til ro med det, men vi har i alle fall sjekket henne nå, så får vi heller følge med videre hvordan tilstanden hennes utvikler seg. Dag og Erik er ute på tur med "stor-flokken" vår nå, men Elin fikk bli hjemme. Sofaen er der hun har det best i dag :-)
Nå har jeg vasket stoffene jeg kjøpte meg i forrige uke - og jeg tenkte å begynne å sy litt i kveld. Men kjenner at det kan være like lurt å starte i morgen ;-) Er nokså ør i hodet etter flere timer på farten i dag.... Om et par timer begynner Criminal Minds, også noe jeg og Dag må ha med oss hver torsdag - det er liksom markeringen på at nå er det SNAAART helg!!
Nå har jeg vasket stoffene jeg kjøpte meg i forrige uke - og jeg tenkte å begynne å sy litt i kveld. Men kjenner at det kan være like lurt å starte i morgen ;-) Er nokså ør i hodet etter flere timer på farten i dag.... Om et par timer begynner Criminal Minds, også noe jeg og Dag må ha med oss hver torsdag - det er liksom markeringen på at nå er det SNAAART helg!!
tirsdag 8. februar 2011
Skrivedag
I dag er fristen redaktøren har satt for oss spaltister til å levere spaltene våre som skal være med i neste Våre Spaniels. Og jeg er i rute - venter bare på et bilde eller to nå, så er den klar til å sendes. Og gjett når jeg begynte med spalten denne gangen? Kl 10 i dag.... Enkelte arbeider best under press, heter det visst. Det ser i alle fall ut til å gjelde meg, føler at jeg mister oversikten dersom jeg skal begynne tidligere og kanskje ikke skriver ferdig alt på en gang. Det er det samme som når man pakker en stor koffert før man skal reise bort, begynner man å pakke dager før og pakker litt og litt, så glemmer man hva man har tatt med og ikke. Nei, best å planlegge å ha alt klart - for så å hive seg over jobben og jobbe til man er ferdig :-) Forstår jo at det ikke alltid er en like velegnet arbeidsmetode i alle sammenhenger... Etter at jeg var ferdig, så jeg at spalten ble på 13 fullskrevne Word sider, og på over 6500 ord!
Det var godt å komme seg ut på tur med hundene utpå kvelden når jeg har sittet og skrevet så mye i dag. De har stort sett ligget i sofaene rundt meg og sovet, ikke mye stress og mas på de gitt. Er så deilig å hunder som tilpasser seg, for mine dager er alt annet enn rutine... Turen var fin, vi har fått 10 cm med snø igjen, løs, ren og deilig snø! Ikke klabbet den i behenget heller. Hadde det ikke vært for at jeg har så lett for å bli mørkredd, ville turen vært enda triveligere... Som regel går det ganske bra, men av og til så orker jeg ikke være ute i mørket alene, selv om hundene er rundt meg. Det er ganske mye elg i skogen her, og veien vi går på går igjennom et område hvor det er satt ut mat til elgen i vinter. Så det er ekstra stor mulighet til å gå seg på elg der.... Synes det er ille nok på dagen, om jeg ikke skal gjøre det i mørket også! Uansett, hundene fikk løpt av seg godt - så får vi heller ta en lengre tur i morgen tidlig. Det er i alle fall planen!
I helgen oppdaget vi at Elin har fått en ny jursvulst.... I august/september gikk hun igjennom to operasjoner. Først ble en jursvulst fjernet og sendt inn til en lab som skulle finne ut hva den var. Det viste seg å være ondartet kreft, av en type der celledelingen hadde høy frekvens - de delte seg fort. Det som var "positivt" oppi det hele, var at denne krefttypen sjeldent spredde seg til andre organer. Etter at dette svaret kom, ville veterinæren fjerne resten av Elins jur, samt livmor og eggstokker. Så det ble gjort, og håpet for at det ikke skulle blir noe mer rundt dette - var stort. Hun ble satt på Royal Canins spesialfôr for steriliserte hunder - noe som gjorde henne veldig tynn... Vi var redd for at hun skulle bli tjukk etter steriliseringen, men det viste seg å være tvert om. Nå får hun en stor mengde med kraftig fôr hver dag, men fortsatt er hun ikke kommet opp i normal vekt... Har bestilt ny time til henne hos veterinæren nå på torsdagen. Da skal han ta blodprøver av henne for å se hvordan kroppen hennes fungerer, og han ville ta rtg av brystet hennes - da det oftes var spredning til lunger de så ved denne typen kreft. Er så nervøs før denne timen, redd for hva veterinæren finner. Og finner han ikke noe, vet jeg ikke om jeg klarer å la være å bekymre meg for Elin allikevel... Hun som ALLTID har vært en så sterk og kjernesunn hund - har aldri vært noe som har feilet henne noen gang, før nå... Det synes at hun er noe redusert også, og det gjør ekstra vondt å se... Håper virkelig at vi klarer å ta de riktige valgene framover - de som er best for Elin!
I kveld starter en ny sesong av min favorittserie på TV - nemlig Frustrerte Fruer!! Eller Desperate Housewives som serien egentlig heter. Gleder meg vilt til å se det om en drøy time. Innen den tid skal hundene få mat, slik at de er mette, trette og fornøyde :-) Da er det koselig å benke seg i sofaen sammen med de!!
Det var godt å komme seg ut på tur med hundene utpå kvelden når jeg har sittet og skrevet så mye i dag. De har stort sett ligget i sofaene rundt meg og sovet, ikke mye stress og mas på de gitt. Er så deilig å hunder som tilpasser seg, for mine dager er alt annet enn rutine... Turen var fin, vi har fått 10 cm med snø igjen, løs, ren og deilig snø! Ikke klabbet den i behenget heller. Hadde det ikke vært for at jeg har så lett for å bli mørkredd, ville turen vært enda triveligere... Som regel går det ganske bra, men av og til så orker jeg ikke være ute i mørket alene, selv om hundene er rundt meg. Det er ganske mye elg i skogen her, og veien vi går på går igjennom et område hvor det er satt ut mat til elgen i vinter. Så det er ekstra stor mulighet til å gå seg på elg der.... Synes det er ille nok på dagen, om jeg ikke skal gjøre det i mørket også! Uansett, hundene fikk løpt av seg godt - så får vi heller ta en lengre tur i morgen tidlig. Det er i alle fall planen!
I helgen oppdaget vi at Elin har fått en ny jursvulst.... I august/september gikk hun igjennom to operasjoner. Først ble en jursvulst fjernet og sendt inn til en lab som skulle finne ut hva den var. Det viste seg å være ondartet kreft, av en type der celledelingen hadde høy frekvens - de delte seg fort. Det som var "positivt" oppi det hele, var at denne krefttypen sjeldent spredde seg til andre organer. Etter at dette svaret kom, ville veterinæren fjerne resten av Elins jur, samt livmor og eggstokker. Så det ble gjort, og håpet for at det ikke skulle blir noe mer rundt dette - var stort. Hun ble satt på Royal Canins spesialfôr for steriliserte hunder - noe som gjorde henne veldig tynn... Vi var redd for at hun skulle bli tjukk etter steriliseringen, men det viste seg å være tvert om. Nå får hun en stor mengde med kraftig fôr hver dag, men fortsatt er hun ikke kommet opp i normal vekt... Har bestilt ny time til henne hos veterinæren nå på torsdagen. Da skal han ta blodprøver av henne for å se hvordan kroppen hennes fungerer, og han ville ta rtg av brystet hennes - da det oftes var spredning til lunger de så ved denne typen kreft. Er så nervøs før denne timen, redd for hva veterinæren finner. Og finner han ikke noe, vet jeg ikke om jeg klarer å la være å bekymre meg for Elin allikevel... Hun som ALLTID har vært en så sterk og kjernesunn hund - har aldri vært noe som har feilet henne noen gang, før nå... Det synes at hun er noe redusert også, og det gjør ekstra vondt å se... Håper virkelig at vi klarer å ta de riktige valgene framover - de som er best for Elin!
I kveld starter en ny sesong av min favorittserie på TV - nemlig Frustrerte Fruer!! Eller Desperate Housewives som serien egentlig heter. Gleder meg vilt til å se det om en drøy time. Innen den tid skal hundene få mat, slik at de er mette, trette og fornøyde :-) Da er det koselig å benke seg i sofaen sammen med de!!
torsdag 3. februar 2011
Øyelysning m.m.
Jepp - i dag hadde vi time hos Heimdal Dyreklinikk for å øyelyste Liza og Zelina. Jeg bruker som regel ikke å være nervøs før øyelysning, men i dag hadde jeg nok noen sommerfugler i magen da vi kjørte til Heimdal. Ida var med meg, ettersom hun hadde time hos kjeveortopeden rett i nærheten senere på dagen. Ida har et åpent kryssbitt, så hun går til kjeveortoped for å korrigere bittfeilen. Hun kommer muligens fra dårlige linjer mtp tenner, jeg gikk også til samme kjeveortoped da jeg var liten! Nå er jeg forøvrig tatt ut av avl da ;-) Øyelysningen ja - den gikk problemfritt og begge damene fikk u.a. på sine ECVO skjemaer. Zelina ble også gonioskopert, siden det var første gangen hun ble øyelyst.
Etter at vi var ferdig hos veterinæren hadde vi litt tid til vi skulle hos kjeveortopeden - så vi kjørte oss en tur på Stoff og Stil. Der har de såååååååå mye utvalg av alle typer stoffer, at jeg får lyst til å lage alt mulig når jeg er der! Heldigvis innser jeg at viljen er større enn evnen, så jeg prøver å begrense meg ;-) Men det ble noen stoffer til hundedekken - som jeg skal prøve å sy etterhvert. Gleder meg til å begynne, selv om jeg regner med at det blir mye frustrasjon underveis :-S
Ida var kjempeflink da hun var hos tannlegen. I tillegg hadde hun alt rett på siste ukeslutt prøve (en prøve hvor de gjennomgår noe av det de har lært i løpet av uken), så jeg hadde lovt henne at vi skulle kjøre oss en tur på Toys'R Us når hun var ferdig hos tannlegen. Liker å gi henne og Vilde ekstra påskjønnelser når de er flinke :-) Vi brukte god tid og så på alle lekene de solgte der. Herregud for et utvalg de har!! Ida falt veldig for en Barbie dukke som hadde tre små hunder (selvfølgelig), og en Barbie som så ut til å være veterinær (flinke jenta!!), men hun valgte til slutt en Pet Shop bamse. Den hadde en kode på seg, som hun kunne bruke for å logge seg på et Pet Shop spill på internett. Og der har hun sittet siden vi kom hjem :-) Er visst stas med dataspill!
Ellers så har vi fått gode nyheter fra Piteå - hvor Felix er på bryllupsreise. Han fikk damebesøk derfra sist helg, men innen hund og eier måtte reise hjem, hadde det ikke blitt noen paring. Felix' eiere samtykket i at han fikk reise nordover sammen med sin utkårede, og vips - på rett dag så paret de to turtelduene seg :-) Så jeg antar at Felix nyter sin Norrlands-semester! Tenker også at mammaen og pappaen hans savner han, godgutt som han er....
Til sist så er det noe trist som henger over oss her om dagen... I går fikk vi beskjed om at Loke's pappa Fritz hadde sovnet inn. Vi har visst, og sett, at han har svektes endel det siste året, og Helene har sagt at hun ikke trodde hun fikk ha han stort lengre. I går kom altså slutten... Det er alltid så ufattelig når noen er borte synes jeg, uansett hvor nært eller fjernt det er. Har tenkt så mye på Fritz, men også Helene det siste døgnet. Da jeg og Dag la oss i går, sa jeg til Dag at det måtte være bra trist og tomt for Helene og David å legge seg denne kvelden - når Fritz' plass i sengen er tom... Slik som jeg kjente Fritz, og også kjenner igjen mye i hans sønn, så var han en hund som ikke viste stor interesse for ukjente mennesker. Mens de han kjente viste han stor hengivenhet ovenfor. Det varmet mitt hjerte at Fritz de senere årene begynte å vise gjennsynsglede når han så meg - og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med han. Da jeg og Dag skulle kjøpe vår første springer, falt valget på valp nettopp på grunn av Fritz - så vi kjøpte en datter av han. Vi ble imponert over hvor staselig og vakker han var - og det bare ut ifra et bilde. Med tiden skulle vi oppdage at han var enda mer staselig og imponerende i virkeligheten. Han var virkelig en hund som måtte oppleves, helst sees på kjøkkenet hjemme i Berga. Eller i ringen utendørs i strålende sol hvor han virkelig hadde dagen - det er et bilde som er limt til netthinnen min for evig tid. Glemmer aldri da han ble BIS veteran i Ransäter 2008 - GUUUD for et syn han var da! Få bilder er han helt rettferdige. En sånn optimal blanding av styrke og eleganse som Fritz hadde, kan jeg ikke komme på å ha sett hos noen annen springer. Fritz har alltid vært der den korte tiden vi har vært innvolvert i rasen, og det kjennes rart å fortsette uten at han er med. Rasen har mistet en av de riktig store, og fra nå av vil han være et avsluttet, men stort, kapittel innen rasehistorien. Han lever videre i sine barn, barnebarn og alle andre etterkommere han har. Selv har vi Loke - som nok er den som har mest pappa i blodet av alle!
Våre tanker går til Helene m/familie, og også Carro, som nå må fortsette uten Fritte i livene sine....
Etter at vi var ferdig hos veterinæren hadde vi litt tid til vi skulle hos kjeveortopeden - så vi kjørte oss en tur på Stoff og Stil. Der har de såååååååå mye utvalg av alle typer stoffer, at jeg får lyst til å lage alt mulig når jeg er der! Heldigvis innser jeg at viljen er større enn evnen, så jeg prøver å begrense meg ;-) Men det ble noen stoffer til hundedekken - som jeg skal prøve å sy etterhvert. Gleder meg til å begynne, selv om jeg regner med at det blir mye frustrasjon underveis :-S
Ida var kjempeflink da hun var hos tannlegen. I tillegg hadde hun alt rett på siste ukeslutt prøve (en prøve hvor de gjennomgår noe av det de har lært i løpet av uken), så jeg hadde lovt henne at vi skulle kjøre oss en tur på Toys'R Us når hun var ferdig hos tannlegen. Liker å gi henne og Vilde ekstra påskjønnelser når de er flinke :-) Vi brukte god tid og så på alle lekene de solgte der. Herregud for et utvalg de har!! Ida falt veldig for en Barbie dukke som hadde tre små hunder (selvfølgelig), og en Barbie som så ut til å være veterinær (flinke jenta!!), men hun valgte til slutt en Pet Shop bamse. Den hadde en kode på seg, som hun kunne bruke for å logge seg på et Pet Shop spill på internett. Og der har hun sittet siden vi kom hjem :-) Er visst stas med dataspill!
Ellers så har vi fått gode nyheter fra Piteå - hvor Felix er på bryllupsreise. Han fikk damebesøk derfra sist helg, men innen hund og eier måtte reise hjem, hadde det ikke blitt noen paring. Felix' eiere samtykket i at han fikk reise nordover sammen med sin utkårede, og vips - på rett dag så paret de to turtelduene seg :-) Så jeg antar at Felix nyter sin Norrlands-semester! Tenker også at mammaen og pappaen hans savner han, godgutt som han er....
Til sist så er det noe trist som henger over oss her om dagen... I går fikk vi beskjed om at Loke's pappa Fritz hadde sovnet inn. Vi har visst, og sett, at han har svektes endel det siste året, og Helene har sagt at hun ikke trodde hun fikk ha han stort lengre. I går kom altså slutten... Det er alltid så ufattelig når noen er borte synes jeg, uansett hvor nært eller fjernt det er. Har tenkt så mye på Fritz, men også Helene det siste døgnet. Da jeg og Dag la oss i går, sa jeg til Dag at det måtte være bra trist og tomt for Helene og David å legge seg denne kvelden - når Fritz' plass i sengen er tom... Slik som jeg kjente Fritz, og også kjenner igjen mye i hans sønn, så var han en hund som ikke viste stor interesse for ukjente mennesker. Mens de han kjente viste han stor hengivenhet ovenfor. Det varmet mitt hjerte at Fritz de senere årene begynte å vise gjennsynsglede når han så meg - og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med han. Da jeg og Dag skulle kjøpe vår første springer, falt valget på valp nettopp på grunn av Fritz - så vi kjøpte en datter av han. Vi ble imponert over hvor staselig og vakker han var - og det bare ut ifra et bilde. Med tiden skulle vi oppdage at han var enda mer staselig og imponerende i virkeligheten. Han var virkelig en hund som måtte oppleves, helst sees på kjøkkenet hjemme i Berga. Eller i ringen utendørs i strålende sol hvor han virkelig hadde dagen - det er et bilde som er limt til netthinnen min for evig tid. Glemmer aldri da han ble BIS veteran i Ransäter 2008 - GUUUD for et syn han var da! Få bilder er han helt rettferdige. En sånn optimal blanding av styrke og eleganse som Fritz hadde, kan jeg ikke komme på å ha sett hos noen annen springer. Fritz har alltid vært der den korte tiden vi har vært innvolvert i rasen, og det kjennes rart å fortsette uten at han er med. Rasen har mistet en av de riktig store, og fra nå av vil han være et avsluttet, men stort, kapittel innen rasehistorien. Han lever videre i sine barn, barnebarn og alle andre etterkommere han har. Selv har vi Loke - som nok er den som har mest pappa i blodet av alle!
Våre tanker går til Helene m/familie, og også Carro, som nå må fortsette uten Fritte i livene sine....
onsdag 2. februar 2011
En fin dag
I dag har det vært en fin dag synes jeg. Har fått gjort masse ting som har ligget for i det siste, og det letter alltid mye på humøret! Jeg flyttet om inne på hunderommet her før helgen, og jeg er veldig fornøyd med den forandringen. Det ble faktisk bedre plass der inne, og ikke minst så fikk jeg mye bedre plass rundt trimmebordet. Kjenner at motivasjonen for pelsarbeid strømmer på, så nå koser vi oss lange tider der inne jeg og hundene :-) I dag var det bad og føn for de to minste, Anderz og Carro. Og hjelpe meg som halen til Carro så ut etterpå!! Jeg fønet den tørr rett etter at jeg tok henne ut av badet, men hårene på halen hennes er såpass strie, at de ligger akkurat som de selv vil - uansett hvor mye jeg føner :-S Må nok bare innse at hun kommer til å ha en hale som ligner mer på et balltre enn en sabel, sukk.... Anderz sin er enklere, den er tynnere og legger seg litt bedre. Begge to ble fønet helt tørre etter badet, og det er bare såååååå deilig å ha nybadete hunder!! Tror nok det blir deres tur til å ligge i sengen i natt, så kan jeg sovne salig og fornøyd med nesen inni pelsen til Carro :-)
Etter bad og føn gjorde jeg noe jeg nesten aldri gjør - spiste restene fra middagen i går. Jeg klarer sjeldent å spise restemat, vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare sånn. I går lagde jeg klubb (potetball/ kumle) til middag med duppe og bacon til. Det ER SÅÅÅÅ godt!!! Nøye planlagt hadde jeg laget litt mer enn jeg visste vi kom til å spise, og da ble det en ekstra posjon til meg - hi-hi :-) For de som ikke vet hva duppe er, så er det melk som er varmet opp og blandet ut med MASSE brunost, mmmmm....
Akkurat nå er Dag med Ida på ski - det går poengrenn i Frøsetmarka hver onsdag. Og der er Ida ivirg deltager. Hun var ekstra spent i dag, siden vi har hatt både mildt, vått og så kaldt vær her. Det har resultert i skaresnø, og ikke optimale skiforhold. Visst går det fort i nedoverbakkene, men det er ikke bare enkelt å ta seg opp samt at det er himla vondt å falle på dette føret. Håper ikke Idamor faller og slår seg, stakkar lita.... Anderz er med som maskot og heiagjeng, gjør han nok godt å være med å se på alle raringene med ski og staver, he-he! Hjemmelaget har trengt seg så godt de kan oppi sofaen ved siden av meg - alt ved det normale med andre ord :-)
Nei nå må jeg visst komme meg i gang med kveldsbadingen av Vilde - hade bra så lenge!
Etter bad og føn gjorde jeg noe jeg nesten aldri gjør - spiste restene fra middagen i går. Jeg klarer sjeldent å spise restemat, vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare sånn. I går lagde jeg klubb (potetball/ kumle) til middag med duppe og bacon til. Det ER SÅÅÅÅ godt!!! Nøye planlagt hadde jeg laget litt mer enn jeg visste vi kom til å spise, og da ble det en ekstra posjon til meg - hi-hi :-) For de som ikke vet hva duppe er, så er det melk som er varmet opp og blandet ut med MASSE brunost, mmmmm....
Akkurat nå er Dag med Ida på ski - det går poengrenn i Frøsetmarka hver onsdag. Og der er Ida ivirg deltager. Hun var ekstra spent i dag, siden vi har hatt både mildt, vått og så kaldt vær her. Det har resultert i skaresnø, og ikke optimale skiforhold. Visst går det fort i nedoverbakkene, men det er ikke bare enkelt å ta seg opp samt at det er himla vondt å falle på dette føret. Håper ikke Idamor faller og slår seg, stakkar lita.... Anderz er med som maskot og heiagjeng, gjør han nok godt å være med å se på alle raringene med ski og staver, he-he! Hjemmelaget har trengt seg så godt de kan oppi sofaen ved siden av meg - alt ved det normale med andre ord :-)
Nei nå må jeg visst komme meg i gang med kveldsbadingen av Vilde - hade bra så lenge!
Abonner på:
Innlegg (Atom)