Øyelysning m.m.

Jepp - i dag hadde vi time hos Heimdal Dyreklinikk for å øyelyste Liza og Zelina. Jeg bruker som regel ikke å være nervøs før øyelysning, men i dag hadde jeg nok noen sommerfugler i magen da vi kjørte til Heimdal. Ida var med meg, ettersom hun hadde time hos kjeveortopeden rett i nærheten senere på dagen. Ida har et åpent kryssbitt, så hun går til kjeveortoped for å korrigere bittfeilen. Hun kommer muligens fra dårlige linjer mtp tenner, jeg gikk også til samme kjeveortoped da jeg var liten! Nå er jeg forøvrig tatt ut av avl da ;-) Øyelysningen ja - den gikk problemfritt og begge damene fikk u.a. på sine ECVO skjemaer. Zelina ble også gonioskopert, siden det var første gangen hun ble øyelyst.

Etter at vi var ferdig hos veterinæren hadde vi litt tid til vi skulle hos kjeveortopeden - så vi kjørte oss en tur på Stoff og Stil. Der har de såååååååå mye utvalg av alle typer stoffer, at jeg får lyst til å lage alt mulig når jeg er der! Heldigvis innser jeg at viljen er større enn evnen, så jeg prøver å begrense meg ;-) Men det ble noen stoffer til hundedekken - som jeg skal prøve å sy etterhvert. Gleder meg til å begynne, selv om jeg regner med at det blir mye frustrasjon underveis :-S

Ida var kjempeflink da hun var hos tannlegen. I tillegg hadde hun alt rett på siste ukeslutt prøve (en prøve hvor de gjennomgår noe av det de har lært i løpet av uken), så jeg hadde lovt henne at vi skulle kjøre oss en tur på Toys'R Us når hun var ferdig hos tannlegen. Liker å gi henne og Vilde ekstra påskjønnelser når de er flinke :-) Vi brukte god tid og så på alle lekene de solgte der. Herregud for et utvalg de har!! Ida falt veldig for en Barbie dukke som hadde tre små hunder (selvfølgelig), og en Barbie som så ut til å være veterinær (flinke jenta!!), men hun valgte til slutt en Pet Shop bamse. Den hadde en kode på seg, som hun kunne bruke for å logge seg på et Pet Shop spill på internett. Og der har hun sittet siden vi kom hjem :-) Er visst stas med dataspill!

Ellers så har vi fått gode nyheter fra Piteå - hvor Felix er på bryllupsreise. Han fikk damebesøk derfra sist helg, men innen hund og eier måtte reise hjem, hadde det ikke blitt noen paring. Felix' eiere samtykket i at han fikk reise nordover sammen med sin utkårede, og vips - på rett dag så paret de to turtelduene seg :-) Så jeg antar at Felix nyter sin Norrlands-semester! Tenker også at mammaen og pappaen hans savner han, godgutt som han er....

Til sist så er det noe trist som henger over oss her om dagen... I går fikk vi beskjed om at Loke's pappa Fritz hadde sovnet inn. Vi har visst, og sett, at han har svektes endel det siste året, og Helene har sagt at hun ikke trodde hun fikk ha han stort lengre. I går kom altså slutten... Det er alltid så ufattelig når noen er borte synes jeg, uansett hvor nært eller fjernt det er. Har tenkt så mye på Fritz, men også Helene det siste døgnet. Da jeg og Dag la oss i går, sa jeg til Dag at det måtte være bra trist og tomt for Helene og David å legge seg denne kvelden - når Fritz' plass i sengen er tom... Slik som jeg kjente Fritz, og også kjenner igjen mye i hans sønn, så var han en hund som ikke viste stor interesse for ukjente mennesker. Mens de han kjente viste han stor hengivenhet ovenfor. Det varmet mitt hjerte at Fritz de senere årene begynte å vise gjennsynsglede når han så meg - og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med han. Da jeg og Dag skulle kjøpe vår første springer, falt valget på valp nettopp på grunn av Fritz - så vi kjøpte en datter av han. Vi ble imponert over hvor staselig og vakker han var - og det bare ut ifra et bilde. Med tiden skulle vi oppdage at han var enda mer staselig og imponerende i virkeligheten. Han var virkelig en hund som måtte oppleves, helst sees på kjøkkenet hjemme i Berga. Eller i ringen utendørs i strålende sol hvor han virkelig hadde dagen - det er et bilde som er limt til netthinnen min for evig tid. Glemmer aldri da han ble BIS veteran i Ransäter 2008 - GUUUD for et syn han var da! Få bilder er han helt rettferdige. En sånn optimal blanding av styrke og eleganse som Fritz hadde, kan jeg ikke komme på å ha sett hos noen annen springer. Fritz har alltid vært der den korte tiden vi har vært innvolvert i rasen, og det kjennes rart å fortsette uten at han er med. Rasen har mistet en av de riktig store, og fra nå av vil han være et avsluttet, men stort, kapittel innen rasehistorien. Han lever videre i sine barn, barnebarn og alle andre etterkommere han har. Selv har vi Loke - som nok er den som har mest pappa i blodet av alle!

Våre tanker går til Helene m/familie, og også Carro, som nå må fortsette uten Fritte i livene sine....