Jeg forstår ikke hvor det blir av tiden av og til.... Man rekker nesten ikke bli ferdig med en helg - før en ny er rett rundt hjørnet. Og når fredagen kommer og man gleder seg på helg - er det plutselig søndag og snart ny uke igjen... Jeg tror det er noe med at jeg kanskje ser litt for mye fram i tid hele tiden, alltid er det noe som hender som jeg ser fram til og gleder meg til. Innbiller meg at om jeg hadde vært flinkere til å "leve i nuet", som det heter, så ville jeg kanskje ikke fått den samme følelsen av at tiden går så fort? I dag skal jeg i alle fall leve i nuet en liten stund - kl 13 er det nytt skirenn for damer i Oslo, og patriotismen for Marit Bjørgen blir ekstra stor for oss som bor her på Støren!! Ser virkelig fram til å se Marit i dag, må nok innrømme at jeg har sviktet litt i de tidligere rennene... Så Petter ta gull i går - og da tentes interessen for ski VM for fullt! Nå blir jeg vel å se alt som går framover :-S Så veldig mye vinteridrett i oppveksten, og har alltid vært interessert i det (helst når Norge har bra utøvere da, såklart!). I de senere årene har det vært andre ting å tenkt på, så jeg har liksom "glemt" å følge med. Glemmer aldri Lillehammer OL i -94.... Under kvinnenes stafett, på Kongens bursdag den 21.februar, ble vårt første valpekull født. Mamma var på jobb, så det var jeg og pappa som var hjemme for å ta imot valpene. Nå var det nok helst jeg som tok meg av det hele, 12,5 år gammel. Fødselen gikk problemfritt, og valpene kom til i en kurvseng - hvor de også lå den første uken. Var ikke noe snakk om beskyttelse kant eller noe sånt der, men alt gikk så bra. Kanskje hadde vi litt flaks også? Det kom 5 valper, 4 hanner og 1 tispe. Rasen var japansk spisshund, og jeg kan fortelle at de ble verdens søteste små nurk etterhvert som ukene gikk. Ingenting er som spisshundvalper, sukk...
Nå skal jeg ikke drømme meg helt bort, for jeg tenkte egentlig å fortelle litt fra helgen. Ida ble jo som jeg skrev syk midt i vinterferien, men på fredagen var formen hennes tilbake til normalen igjen. Hun skulle egentlig være med mamma og Snorre i campingvognen deres i helgen, men pga vært ble turen avlyst. Ida ble lei seg, for det hadde hun sett fram til... Jeg husket at Heidi på Sunndalsøra hadde sagt at Ida kunne besøke henne i vinterferien, så jeg sendte en melding og spurte om hun kunne tenke seg besøk. Og ja da - det kunne hun! Skal si gleden var stor hos Ida da hun fikk høre at hun skulle besøke Heidi denne helgen!! Så på fredagen kjørte jeg og Vilde henne dit, en tur som tar ca 2 timer... Dag hadde blitt utkalt på strøing natt til fredag, for det var så himla glatt. Sånn er det å ha vakt :-) Han var borte hele natten, så da han kom hjem etter 12 timer, var han ikke så særlig pigg. Derfor tok jeg med Vilde, så han kunne få sove mens vi var borte. Sent ble det jammen på oss, tror ikke jeg og Vilde var hjemme før kl 23. Vi ble servert både taco og sjokoladepudding hos Heidi - så vi koste oss skikkelig!! Turen hjem gikk også fint, og jeg og Vilde hadde flere interessante samtaler på turen :-) Lørdagen ble brukt til en bytur hvor vi så på litt forskjellig - og så en tur på Mc Donald's. Kanskje ikke det mest sunne alternativet, men ungene synes det er sååå gøy der med lekeborgen de har. På søndagen tok vi med oss alle hundene, Vilde på rattkjelke, og dro på en lang tur. Å som vi koste oss!! Hundene byttet på å dra Vilde, og å løpe løs. Vi har blitt tipset om en superfin plass i nærheten, hvor vi kan gå langt innover en traktorvei. Den er brøytet sånn at man egentlig kan kjøre bil på den. Men vi parkerer lengre ned, og går oppover. Da vi fant ut at det var på tide å snu, var både jeg og Dag ivrige på å kjøre kjelke nedover!! Føret var supert, nesten så det gikk for fort, og det var ikke enkelt å styre. Men morsomt ja!! Jeg fikk kjøre sammen med Vilde først, og jeg tror vi kjørte oss av tre ganger på det korte strekket.... Dag var flinkere til å holde kjelken på veien, men han kjørte så fryktelig fort mente Vilde, hi-hi :-) Hundene synes det er kjempemorsomt når vi kjører, og de er flinke til å passe deg. Men uch, jeg er allikevel så redd for at vi skal kjøre på de... Besøksgutten vår, Milo, ble veldig fasinert over denne aktiviteten, og villle sitte i fanget til Dag mens han kjørte! Carro forsøkte å bite seg fast i buksen min da jeg kjørte, noe jeg har opplevd at flere av våre hunder gjør. Det er ikke alltid like kult når man står på ski, f.eks... Vel hjemme var alle hundene slitne og fornøyde. De ble tørket og lagt på hunderommet hvor det var godt å varmt. Så måtte vi kjøre å hente Ida. Det stakk i meg da vi kjørte fra hundene. Vi bruker nesten alltid å ha de med oss når vi skal lengre enn til butikken. Jeg er så redd for at det skal brenne mens vi er borte og hundene hjemme.... Det holdt nesten på å skje da jeg bodde hjemme som ung - hadde det ikke vært for at vi drøyde turen en halv time slik at jeg fikk gjort lekser, hadde katastrofen vært et faktum.... Da var det oppvaskmaskinen vår som tok fyr, og heldigvis var vi hjemme sammen med hundene da det skjedde. Etter det liker jeg ikke å dra ifra hundene hjemme. Men i går var de slitne etter turen, litt fuktige selv om jeg hadde tørket de - og vi regnet med å være borte i 6 timer. Syntes de skulle slippe å ligge i bur hele den tiden, så de fikk bli hjemme. Heldigvis gikk det bra... I fjor installerte vi en brannalarm, som er koblet opp mot en sentral. Så om den går av, kommer det utrykningsmannskap hit på kort tid. Det kjennes litt beroligende i det minste...
Vi var hjemme i elleve-tiden i går kveld, og det kjennes i dag.... Hodepine og generelt dårlig form er resultatet. Hundene er rolige og fornøyde, så jeg tror det blir litt kvalitetstid på sofaen før skirennet begynner. Vet ikke hvem som liker det best - jeg eller hundene :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar