Da jeg var vel hjemme på søndagen, og kom på at det var vinterferie for skolebarna den kommende uken - ble jeg mildt sagt veldig glad!! Det betød at jeg kunne sove litt lengre enn til kl 7 om morgenen (jippiiiii) og at jeg fikk masse tid sammen med Ida denne uken. Dag har ikke fri fra jobb, så det ble ikke til at vi tok Vilde fri fra barnehagen. Nå blir hun levert mye senere enn vanlig, så det blir korte dager på henne.
I går bestemte jeg meg for at jeg og Ida skulle dra på kino. Vilde var uheldig å slo seg i TV-benken tidlig på dagen, og fikk en skikkelig blåkul i pannen. Jeg ville ikke sende henne i barnehagen etter det, så hun ble hjemme slik at jeg fikk fulgt med henne selv. Ida ville ha med en venninne på kino også, så både venninnen hennes og Vilde ble med oss. Vi så To på rømmen - en nyere og litt humoristisk versjon av Rapunzel. For de som ikke kjenner til henne, er det hun som ble hold til fange i et tårn, og som hadde langt, langt hår. I alle fall, filmen var kjempemorsom, og jeg kunne gjerne tenkt meg å sett den en gang til! Barna likte også filmen, så de var tydeligvis et godt valg. Etterpå dro vi til Metro Lekeland, slik at de kunne få herje og lekt fra seg der. Det startet bra, og alle var i ekstase da vi kom dit. Men etterhvert ble Ida slappere, grå i ansiktet og klagde over vondt i magen... Hun ville ikke ha noe å spise, og var ganske så pjusk å se til. Vi skulle egentlig på Mc Donald's etterpå, men når det ikke fristet - skjønte jeg at det var best å komme seg hjem. Men hjem kom vi ikke, før Ida måtte kaste opp... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen, som hun fikk kastet opp i. Stakkar Ida, hun var helt hvit i ansiktet hele turen hjem... Hun kviknet litt utover kvelden, så jeg tenkte at det kanskje var noe hun hadde spist. Men neida, etter at hun hadde lagt seg så var det i gang! Ble "litt" vasking på oss utover kvelden og natten... :-S I dag er hun i bedre form, men matlysten er ikke helt tilbake enda. Heldigvis har vi verdens beste jordbærsaft i skapet som Milo og Ronjas matmor har laget - og den drikker Ida gjerne! Nå er vi spente på hvem som blir neste, eller om vi slipper unna. Vilde var litt syk på lørdagen fortalte Dag, så hun er nok ferdig med det.
Jeg sa jo at jeg skulle skrive om turen til Bø, og det er først nå at jeg har tid og overskudd til å sette meg ned å skrive noe. Turen startet kl 22 fredag kveld fra Kennel Winton. Første stopp var på nedre Støren for å plukke opp Vibeke med sine to søtnoser. Da vi kjørte derfra telte vi 4 på 2 ben, og hele 8 på 4 ben i bilen. Litt trangere enn hva man kanskje kan ønske, men for en tur i blandt så går det. Og det gikk over all forventning! Vi hadde en trivelig tur nedover, og føret var som en drøm. Tørre fine veier, og mellom -8 og -23 grader. Noen sov på turen, andre snakket seg gode og varme - slik som det lett blir på slike jenteturer :-) Og plutselig var vi framme i Bø - ca kl 6. Vi var der i alle fall i god tid ;-) Parkerte rett ved inngangen, og ventet at når som helst så kom parkeringsvaktene å viste oss bort. Men neida - vi fikk stå der hele dagen uten ett eneste spørsmål!! Wow - det var det jammen verdt å komme så tidlig for! Før så mange flere hadde kommet, fikk vi komme inn på toalettene og sminket oss og ordnet litt på håret. Man føler seg ikke så superfresh etter 8 timer i bilen på natta :-S Når sminke og hår var i orden, føler man seg straks litt mer vel til å møte verden (og det er ingen fleip altså). Å få inn hunder og utstyr gikk veldig greit, særlig når vi stod parkert bare noen meter fra inngangen! Selv om vi kom kl 6 på utstillingen, var klokken plutselig 08.30, og jeg ble superstressa siden Anderz skulle bedømmes som hund nr. 1!! Fikk på meg nummerlappen og båndet på Anderz i full fart, og tenkte at nå er han sikkert opp i taket av iver og forventninger! Men nei da, gutten imponerte stort han, for med en gang jeg la båndet på plass og skulle prøve å springe litt med han - så var han HELT på nett!! Herlighet så glad jeg ble, og jeg sendte en million varme tanker til Marit som holder handlerkurset jeg har gått på i februar. Det var virkelig vært et genistrek med våre to ungdommer! Så handlingen av både Anderz og Carro gikk som en drøm, og man blir så glad når man føler at man får vist fram hundene sine på en fin måte. Resultatene nevnte jeg i forrige blogginnlegg - men jeg får fortsatt litt hjertebank når jeg tenker på det :-) Så det ble en knallfin start på året for vår del!
Etter at vi var ferdige med å se finalene, satte vi kursen mot Kongsberg Vandrerhjem - hvor vi også dette året skulle sove. Vi spiste på Big Horn som ligger rett ved - men neste år SKAL vi spise på Dolly Dimpel's som ligger i samme bygget. Da gir jeg meg ikke altså!! Som dere forstår så var jeg den eneste som ville på Dolly, de tre andre stemte for Big Horn. Trøtte var vi alle sammen, som mer eller mindre hadde vært våken i 36 timer. For min del endte det med at bestillingen jeg trodde jeg sendte inn på kyllingfilet, ble servert som et grillspyd med soppstuing og ris! Interessant kombinasjon - men det smakte veldig godt. De andre kviknet til litt etter maten, men jeg ble bare mer sigen... Da vi kom på rommet og hadde lagt oss i sengen derimot - da kviknet jeg til! Klokken stod på kvart på åtte dagen etter, og jeg våknet faktisk før klokken ringte. Og da savnet jeg Dag.... Det var så kaldt på rommet vårt, og jeg frøs der jeg lå under dyna. Stakkar Carro som lå i sengen min, ble trukket under dynen gang på gang i løpet av natten og jeg klemte henne inntil meg i håp om å få litt varme... Da jeg stod opp, så jeg at vinduet var helt åpent (vippet innover i rommet), og varmeovnen var slått av. Brrrr, det kan være ganske kaldt på Kongsberg i februar, og akkurat denne morgenen var det -23 grader...
Det ble en laaaang frokost, og bilen ble god og varm før i satte kursen hjem. Litt morsomt var det da vi skulle betale - begge rommene var booket i mitt navn, og på kvitteringene stod det "Vanja Sliwa og flere store hunder" :-) Tror klokken var litt over halv seks da vi kom til Støren - og da var det deilig å bare slappe av. Det gikk greit å kjøre nedover på natten, men kjenner at slike turer henger lengre i kroppen enn om man sover normalt på nettene.... Enda føler jeg meg litt trøtt og matt, så det blir nok en rolig dag for meg og Ida dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar