Time hos frisøren

En time er faktisk ikke riktig - det ble nærmere 2,5 time hos frisøren!! Noen er kanskje sjokkerte over det, men så lenge har jeg faktisk ALDRI vært hos frisøren før... Jeg har hatt langt hår hele oppveksten (helt sant!), og time til frisøren ble prioritert ca hvert skuddår. Mamma hadde påbegynt en frisørutdannelse, men måtte gi seg pga allergi. Hun var uansett kyndig nok til å klippe meg, og alle andre barna i gata vår, når det var behov. Så dette med frisør og velvære er en ny side av livet jeg begynner å bli hektet på. For visst er det deilig å sitte hos frisøren å høre på musikk, lese sladderblader og kose seg med en kopp te. Jeg som sjelden drikker varme drikker, nøyet meg med et glass vann ;-) Høydepunktet er så absolutt å få håret vasket - med hodebunnsmassasje. Guuuud så søvnig man blir av det - helt slapp i hele kroppen og sååå døsig! Men godt ja! I går var jeg også inne på tanken om å orden på brynene mine - så etter noen forsikringer fra frisøren om at "hun var god på bryn", så fikk hun prøve seg. Mens jeg satt med balsam i håret, gav hun seg på å farget og nappet brynene. AU - så vondt det var når hun nappet! Øynene ble fulle av tårer, og jeg så skikkelig sjuk ut da jeg så meg i speilet etterpå. Rød og hoven rundt brynene, tårevåte og hovne øyne var ikke noe vakkert syn nei... Men det ble bra etterhvert!

Når det gjaldt frisyren, så er det et langt kapittet. Frisør Marte gruer seg sikkert til neste gang jeg kommer allerede!! Jeg hadde en slagts bob-frisyre da jeg kom, men det som hang ned over ørene var svært tynt og slitt. Det måtte bort, befalte Marte. Ok, svarte jeg. Og klarte å si at noen bob-person var jeg nok ikke - tenkte da selvfølgelig på en ganske kortklipt bob med masse volum bak. Jeg var ikke der, følte jeg. Nå har jeg spart hår i snart 2 år, og det er blitt ganske langt i forhold til hva det var for to år siden. Håret ble klippet jevnt langs hele underlinjen, som Marte sa. Satt og humret for meg selv da jeg tenkte på min uvurderlige mentor og oppdretter som alltid har sagt til meg - du får klippe underlinjen, men det får IKKE SE klipt ut!! Holdt heldigvis den kommentaren for meg selv.... Vel - underlinjen min ble rettklippet, og jeg syntes håret så litt for langt ut over skuldrene. Så Marte tok av 1,5 cm til, og jeg ble fornøyd med lengden. Trodde jeg skulle bli fornøyd med håret sånn - men det ble jeg IKKE!!!! Stakkars Marte sa til slutt - men hva er det du ønsker da Vanja??? Du virker litt usikker.... Og jeg forstår henne godt, for i løpet av tiden i stolen, har det vært snakk om å spare til langt hår, farge håret rødt, klippe på lugg, sette i extentions, bob - ikke bob, kortklipt over øret på ene siden osv... Etter at jeg kom hjem, fikk jeg i alle fall konstantert at jeg ikke ble fornøyd med håret i det hele tatt. Så nå klør det såååå i fingrene til å justere litt på det selv - klippe på en lugg, tynne underlinjen (!) eller noe annet. Egentlig føler jeg at jeg bare må prøve å holde meg hard å spare det ut litt til, så kan jeg få klippet en fin frisyre nærmere sommeren. Meeeeen, jeg er såååå utålmodig. Det er jeg alltid, på de aller fleste områder i livet. Ingen fordel, kan jeg si... Men ting blir iaf gjort da ;-)

Uansett, for å stagge dette klippesuget - ble det til at jeg klippet Ida og Vilde istedet!! Vilde ville ha kort hår som "ho pappa har", sa hun, søtnosen :-) Det ble selvfølgelig ikke aktuelt, jeg stusset kun 1 cm i tuppene på henne. Hun er så søt med det lange lyse håret sitt :-) Da jeg spurte Ida om jeg fikk klippe henne, hoppet hun høyt opp fra sofaen å sa JA! Hun ville ha det helt rett klipt, en rett underlinje altså. Men nei, det var slettes ikke det jeg hadde tenkt selv. Kanskje er det Helene's reprimande som sitter i??? Det får ikke se klipt ut!!! Hihi!! Jeg spurte Ida om jeg fikk klippe det annerledes, og da svarte hun - bare det blir fint og det blir hår igjen. Søte jenta, kjenner mammaen sin hun og vet at jeg kan bli i ivrigste laget til tider! Jeg klippet og klippet, laget underlinjen (klarer ikke helt å slippe det ordet, hva annet skal man si??) i en V form, klippet opp lengdene og skrådde det godt fra ansiktet og bak. Følte meg nesten som en proff frisør der jeg stod. Jeg synes selv at Ida ble kjempefin på håret, og særlig om det får lufttørke slik at fallet i håret hennes kommer fram. Glattet over det med glattetanga for å se om det var klippet jevnt, og da så jeg at det var mye finere med litt volum. Hjelpe meg hvor jeg savnet håret jeg selv hadde da jeg var 15 år da jeg stod der... Får se hvordan spareprosjektet mitt går....

I dag har jeg et spørsmål til dere som leser - hvilken hårfrisyre ville kledd meg best?